5 vanlige myter om APD

Denne artikkelen som var skrevet av NCLD Editorial Team ved National Center for Learning Disabilities, USA, er ikke lenger tilgjengelig.
Vi hadde tillatelse til å vise den i kun 12 mndr.

Om NCLD

The National Center for Learning Disabilities (Nasjonalt senter for lærevansker, USA) har siden 1977 jobbet iherdig for å forbedre livene til alle personer med lærevansker. Vårt team består av dedikerte fagpersoner som er forpliktet til å bidra med informasjon og ressurser til USAs 15 millioner personer med lærevansker.

4 kommentarer om “5 vanlige myter om APD

  1. Takk for god info. Kan også informere om at autister med målt normal hørsel kan ha vansker som APD. Om det virkelig er APD eller om det er noe annet er ikke godt å si, men de praktiske vanskene blir det samme. Min sønn er en av dem og han klarer ikke å høre hva en person sier hvis talen er rask, hvis det er mange ord etter hverandre, hvis det er en konkurrerende lyd i rommet eller to snakker samtidig etc. Godt det blir økt fokus på dette, for pr i dag er det svært vanskelig å få adekvat hjelp til autister som sliter med sensoriske persepsjonevansker eller sensorisk neuropati (hos autister kan dette gjelde alle sanser, ikke bare auditivt).

    Dessuten: Det jobbes nå med å oversette diagnostiseringsmateriell slik at fagmiljøet i Norge får bedre verktøy for å diagnostisere APD. Bra og viktig!

  2. Stein, vet du noe om årsaken til APD?
    Du skriver også at flere barn blir vellykket behandlet for APD…. Lar det seg behandle?

  3. Nei, jeg vet foreløpig lite om årsaker til APD. Siden APD er en sekkebetegnelse, kan det være en drøss ulike årsaker. Men det ser ut til at en del barn med «modningsproblemer» ofte har APD. Jeg vet også om personer som har fått en variant av APD etter trafikkulykke.

    Selv om jeg foreløpig vet lite om forskjellige behandlingsmetoder, er det ingen tvil om at det har eksistert egnede behandlingsmetoder i minst 15 år. Problemet har vel vært at fagmiljøet har vært mikroskopisk og preget av sprikende syn.

    Norsk Logopedlag har en grei intro til APD: http://norsklogopedlag.no/barn-med-apd/

    For de som behersker engelsk, vil jeg anbefale boken «When the Brain Cant Hear» ( http://horetrobbel.no/brain-cant-hear/ ). Den er riktignok noen år gammel, men gir et seriøst bilde av APD og hvordan diagnosen som oftest bare er en del av et større bilde.

  4. Først en liten innledning, om mitt ståsted:
    Jeg giftet meg for 11 år siden, med Anne, som har to barn med APD. Sønnen hennes fikk diagnosen i USA i år 2000, 8 år gammel. Han hadde på dette tidspunkt, nesten ikke forståelig språk. Diagnoser fra Norge før dette, ga han lite håp om normal livsførsel, og de så ingen vits i at han skulle fortsette en normal skolegang. Pga en utrolig pågående mor, er han kommet der han er i dag, på tross av Ppt og resten av det som skulle være et støtteaparat rundt ham. Det gjenomgående var: Du må snart innse at gutten din er som han er. I dag har han fagbrev som mekaniker, tatt på ordinært vis, og sertifikat som trailersjåfør. Den viktigste behandlingen var nok økt lyd. Ca 10-15db forsterknig av lyd, via høreaparat, edulink eller annet nyere FM utstyr. Men det var selfølgelig også mye jobbing med forenkling av fagstoff i skolen, for at han skulle klare å ta igjen alt han hadde mistet på barneskolen.
    Også søsteren har hatt en utrolig utvikling, etter at hun i 6.klasse begynte å bruke EduLink. Utredning i Norge, viste på deler av testene, at hun klart var psykisk utviklingshemmet, mens andre deler av samme test avkreftet dette. Hun fungerer utmerket som lærling, og skal opp til helt ordinær fagprøve til høsten.

    Får en 4 åring riktig behandling/oppfølgning, kan han være helt frisk før skolestart. Det kan være mange årsaker til APD, men en av de viktigste kan se ut til å være væske på ørene de første leveårene. Da får ikke nervebanene i hjernen den stimuleringen de trenger for å utvikle seg. Derfor vil økt styrke på tale, hjelpe nervene å kjenne igjen talen. Dette er den forståelsen vi har fått etter mange års jobbing med våre barn, og fra kilder i USA og Danmark. Norge kom dessverre på banen alt for seint, i forhold til mange andre land, som Danmark, England, Australia og USA. Andre land oppererer med en forekomst blandt barn på 3-5%. I Norge er alle disse «gjemt» bak andre diagnoser. Det er også kjent at APD ofte opptrer sammen med ADHD, autisme ol. APD kan også være arvelig.

    Anne har mye praktisk erfaring å dele. Hun hadde en artikkel i Din Hørsel for noen år siden, og har etter det hjulpet og fulgt opp en del barn rundt i hele landet. Problemet er helst at Norge ikke er klare for å ta i mot disse enda, men det er mye som kan gjøres likevel.

    Lennart, Lindesnes

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *