Den som stemmer, bestemmer?

Seks dager i uka dumper Tønsberg Blad ned i postkassa vår. Vanligvis er vår yngste sønn rask med å hente den. Gjerne allerede før vi andre i huset har gnidd søvnen ut av øynene. Det er jo viktig å finne ut når favorittprogrammet på tv sendes, og vi lar han mer enn gjerne lete seg gjennom side for side, frem til programoversikten. Øynene søker spent i program-kolonnene til han finner programmet han leter etter. Lesing er lesing, og dette er fin lesetrening. I tillegg får han styrket klokke-ferdighetene sine. Kunne ikke vært bedre.

De siste ukene har jeg vært litt mer utålmodig enn normalt med å få overta avisa etter han. Det har vært lokal valghøst, og for oss et svært viktig valgår. I desember skal det nemlig avgjøres om vår sønns skole skal legges ned eller ikke. Aldri før har det vært enklere å vite hvordan jeg skulle bruke min stemme. I år skulle min stemme gå til det partiet som klarest ga uttrykk for at de ville arbeide for å beholde skolen. Vår sønn er blant barna som trenger store tilretteleggelser i skolehverdagen. Dersom skolen legges ned, må vi etter all sannsynlighet flytte for å gi han et godt nok skoletilbud. Det er ingen overdrivelse at dette skremmer oss. Mye står på spill, både for vår sønn, hans bror og oss foreldre.

Men hva mente de ulike partiene om denne skolens fremtid? Jeg har ikke samme muligheter som hørende til å følge med i debatten, og er helt avhengig av medienes dekning av saken. Jeg er også avhengig av at informasjonen blir gjort tilgjengelig for meg, og det betyr tegnspråktolking eller teksting. Lokal-tv blir aldri tekstet eller tolket, radio-nyheter lytter jeg ikke til av åpenbare årsaker. Jeg er prisgitt avisenes omtale av debattene og politikernes ulike tekstlige innlegg. Det er ikke fritt for at jeg synes grunnlaget for å stemme blir i tynneste laget. Hver dag har jeg ventet tålmodig på at sønnen min skal bli ferdig med å lese programoversikten i avisa. Atskillig mindre tålmodig har jeg saumfart spalte etter spalte for å finne informasjon om politikernes standpunkt i skolesaken. Dag for dag har gått, og valgdatoen har nærmet seg uten at jeg har blitt mer opplyst eller klokere. Har de kanskje sagt noe om det på TV Vestfold? Eller kanskje det er nevnt på lokalradioen? Bare et par dager før valget kan jeg endelig lese noen få linjer i avisa hva de ulike partiene i kommunen mener om skolens fremtid.

Om to år er det stortingsvalg. Etter sommerens grufulle hendelse har vi mange ganger hørt ”mer demokrati”. Andre sitater jeg har merket meg er ”Det spiller ingen rolle hvilket parti du stemmer på, bare du stemmer” og ”Den som stemmer, bestemmer”. Med mitt hørselstap er det en evig kamp å få tilstrekkelig med informasjon om hva politikerne står for og arbeider for. Å stole på programerklæringa deres blir som å stole på reklame. Uten å få med seg direkte uttalelser fra sentrale politikere, føler jeg meg ute på tynn is hver gang jeg stemmer. At jeg ikke er bedre orientert enn jeg er, er ikke flaut for meg. For jeg gjør en reell innsats for å skaffe meg så god informasjon og oversikt som mulig. Men det er flaut for politikerne og mediene som ikke viser vilje og handlekraft nok til å gjøre informasjonen tilgjengelig for meg. NRK tegnspråktolker og tekster mange programmer. Jeg er takknemlig for viljen til direkteteksting, men den er dessverre ofte pinlig dårlig. Til tider så dårlig at det skaper mer forvirring enn opplysing. En mulighet kunne vært å tekste ordentlig etter sendingen og sende det i reprise dagen etter, med skikkelig tekst? I tillegg til den direktesendte versjonen med direktetekst. TV2 er en stor synder i klassen. Når har de tekstet et politisk debatt-program? Denne høsten har de hatt et valgprogram som heter ”Du bestemmer”. Uteksta, selvsagt. Programtittelen har lyst mot meg nærmest som en hån. Tross riktige og flotte ord om ”mer demokrati”, var høstens valgdeltakelse, som før, skuffende lav. Nå skal ikke jeg påstå at valgdeltakelsen blir bedre dersom tv-sendte politiske programmer blir tekstet, men vi er ifølge HLF ca 700 000 hørselshemmede i Norge. Det er dermed fare for at en stor del av befolkningen ikke får tilstrekkelig politisk informasjon. Når du mister informasjon fra politiske programmer og debatter, så mister du også muligheten for å delta i politiske diskusjoner på jobben, med venner, naboer og i andre sosiale sammenhenger. Du blir ufrivillig politisk passivisert. Dette er ikke en bagatell. Det er ikke sant at det ikke spiller en rolle hvem vi stemmer på, bare vi stemmer. Da hadde demokratiet vært en vits. Vi som stemmer, bestemmer heller ikke hvis vi ikke vet hva vi stemmer på. At tv har lov til å sende politikk og samfunnsrelaterte programmer uteksta er et gedigent, demokratisk problem.

I 2013 er det stortingsvalg. Politikerne ønsker høyere valgdeltakelse, og de har makt til å tvinge tv til å tekste. I 2013 vil jeg ikke føle meg ute på tynn is. Da vil jeg kunne si: ”Jeg stemmer, og jeg vet hva jeg stemmer på.” I mellomtida holder jeg nærmest pusten i påvente av hva politikerne i Tønsberg kommune bestemmer seg for, når det gjelder vår sønns skoles fremtid.

Døves Tidsskrift oktober/2011
Anne Kristine Grønsund

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *