Det brennende spørsmålet

Spørsmålet vi er redde for å spørre?

Geoffrey Cooling om fremtiden for høreapparat-formidlingen i sentraleuropa. Kanskje norske forhold også berøres mer enn vi liker å tro. Innlegget er myntet på aktørene i hørselsbransjen.

Jeg hadde en interessant samtale med Curtis Alcock på Twitter nylig. Curtis er drivkraften bak Audira, et nettsted kjent som en tenketank innen hørselsomsorg. Det er et utmerket nettsted som utforsker og utfordrer aksepterte konsepter innen hørselsomsorg.

Samtalen ble ansporet av mitt siste bloginnlegg. Han var enig i innleggets viktighet, og vi utforsket virkningene av dagens trender på våre posisjoner i bransjen. Vår samtale var selvfølgelig basert på tanken om at vi i hørselsomsorgen ville fortsette å stå sentralt i høre-bedre-prosessen:
Fortjener vi å være sentrale i høre-bedre-prosessen?

Det er en voksende bevegelse som mener vi ikke gjør det. Denne bevegelsen er drevet av noen av de samme menneskene som vi hevder å ha omsorg for. Vi trenger å vurdere dette nøye, og vi trenger å forstå hvorfor? Hvorfor verdsetter ikke disse menneskene, mennesker med nedsatt hørsel, at vi fortsatt skal være sentrale eller fortsette den nåværende forretningsmodellen?

Nøkkel-argumentet som ofte nevnes, er prisen på høreapparater. Men er det alt? Kan det være det enkle svaret? Jeg tviler oppriktig på det. Vi må grave dypere for å forstå. Pris, å godta en pris er uløselig knyttet til verdien. Hva disse menneskene sier, er at prisen som betales ikke står i forhold til verdien.

Det er en enkel påstand, men den har sammensatte underliggende tankeprosesser. En bil er en bil. Fire hjul, motor og seter som tillater deg å være mobil. Men bilpriser varierer radikalt fra merke til merke. Så hva er det som får noen til å bruke mye penger på en type eller merke, og så mene at de har fått valuta for pengene?

Det ligger en viss merkevarebygging i denne prosessen, men det er også en pågående opplevelse som hele tiden forsterker oppfatningen at de har gjort det riktige valget. Noen sa gang til meg at markedsføring av noen av de sterkere bilmerkene ikke bare handlet om å tiltrekke seg nye kunder, men også om å forsterke kjøpsbeslutningen hos kunder som allerede hadde kjøpt.

Kanskje er ikke biler riktig sammenligning, men jeg er sikker på du forstår tanken. Verdi handler om en pågående prosess, den oppfattede verdien øker gjennom prosessen som forsterker kjøpsbeslutningen. Så hvorfor er kjøpsbeslutningen hos våre kunder ikke forsterket?

Dette fører oss til spørsmålet, den hellige gral. Spørsmålet som vi virkelig trenger å vurdere, spørsmålet som vi er nødt til å besvare. Spørsmålet og svaret som er så vesentlig for vår overlevelse som en aktør i sentrum av høre-bedre-prosessen. Og spørsmålet er: Hvorfor verdsetter ikke disse menneskene oss og vår plass i systemet?

Svarene på dette spørsmålet kan godt være vanskelige, de kan godt gjøre oss ukomfortable, de kan godt utfordre vårt selvbilde. Men vi trenger å undersøke svarene. Det er svært viktig for vår yrkesgruppe hvis vi ønsker å forbli sentrale i høre-bedre-prosessen.

Geoffrey Cooling

Se også kommentarene lenger nede på siden.

Norsk oversettelse: Stein Thomassen, nov 2013
Link til original: The Burning Question

 

Om Geoffrey Cooling

Geoff står bak bloggen Just Audiology Stuff (http://justaudiologystuff.com). Han har jobbet i europeisk høselsbransje i mange år. Først direkte mot kundene, senere som forhandleransvarlig hos en større høreapparat-produsent. Nå jobber han med nettsideløsninger for hørselsklinikker og høreapparatselgere. (Info ajourført 2016-05-16)

2 kommentarer om “Det brennende spørsmålet

  1. Nå er det slik at vi her i Norge får dekket storparten av høreapparater via Nav. Med mindre vi kjøper høreapparater direkte fra høreapparatforhandleren. Dette kan ikke direkte sammenliknes med UK og USA eller andre land som ikke subsidierer høreapparatene. MEN, – vi har likhetstrekk om selve “prosessen” – . For mange år siden var dette aktuelt i Norge. Da kom det på banen at audiopedagogene hadde mer “innsikt” i selve “prossessen” og dengang skulle audiopedagogene også gjøre audiografenes jobb…. Det ble en kamp mellom disse to profesjonene. Så stilnet det. Nå er det igjen audiografene som har denne viktige jobben! Da jeg var ung, så “skrudde” vi selv på høreapparatene. Så jeg skjønner godt behovet for at data og hørselskyndige mennesker ønsker å gjøre det samme nå. Det store spørsmålet er vel samarbeidet mellom audiografen og pasienten. Jeg tror at en klok audiograf ( og de finnes!! ) vil lytte til pasienten – og lære pasienten til å utrykke seg mht sin egen hørsel. Det må bli slutt på det stille rommet. Der hvor vi bare hører et klikk, og audiografen spør: Hører du bedre nå? Hørselssentralen som jeg brukte hadde radio (tale og musikk) og telefon ( telespole) som jeg prøvde – samt at jeg kunne gå ut i korridorene og i gatene etc etc… Jeg forstår virkelig ikke hvorfor det stille rommet har kommet. En annen ting som jeg opplever er at når jeg er endelig fornøyd med høreapparat innstillingen – så har det fint lite med mitt audiogram å gjøre. Den første innstillingen er etter audiogrammet. Deretter skal pasienten og audiografen hjelpe hverandre til det optimale resultatet! Så enkelt og så vanskelig…… Fordi bare en liten justering kan bety så mye for bedre hørsel og at man kan elske sine høreapparater!

  2. Til Kristin Sommerfeldt.
    Interessant å lese at din hørselssentral lar deg prøve høreapparatet med radiolyd i bakgrunnen, og lar deg dessuten gå ut i korridoren og i gatene før den endelige finjusteringen blir gjort. Tenk om alle landets hørselssentraler hadde så kloke audiografer! En av mine erfaringer har jeg fortalt om før: Høreapparatene ble justert i et lydtett rom, men da jeg dagen etterpå skulle på jobb, merket jeg at lyden var helt feil. Jeg ringte Hørselssentralen – og fikk vite at jeg gjerne få justert lyden, men da måtte jeg bestille ny time. Ventetid: 10 uker. At jeg slo i bordet og kranglet meg til å få ny time noe før, var ikke de ansattes fortjeneste.

    Av og til har jeg undret meg over om audiografene egentlig skjønner de hørselshemmede og deres hverdag. Vet de f. eks. at feil lyd på høreapparatene kan gi så store problemer på jobben at den ansatte kan bli sykmeldt, utbrent og varig ufør? Skjønner de hva feil lyd på høreapparatene koster den enkelte og samfunnet?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *