Formanter ?

En lyd består av mange forskjellige toner med forskjellig styrke. Hvis vi tegner opp de forskjellige tonene i lyden Y og gjør det samme med lyden O, får vi se noe artig.

Utseende

De ligner veldig på hverandre, bortsett fra den høyre delen.
Spektrum-Y-O
Jo lenger ut mot venstre vi kommer, jo mørkere toner er det. Vi ser at Y- og O-lyden har omtrent like sterke toner i bassen (det mørke tone-området).
I de midtre områdene har vi mellom-tonene. Her ser vi at Y-lyden har noe svakere toner enn O-lyden i deler av mellomtonene.
I figurenes høyre del har vi de lyse tonene. Vi ser at Y-lyden har vesentlig sterkere toner i diskanten (det lyse tone-området).

Tone-topper

Legg merke til toppene. De kalles formanter. I bassen er det 2 formanter, og de er svært like for Y og O.
I mellomtonene er det 3 formanter, og 2 av dem er tydelig svakere for Y-lyden enn O-lyden.
I diskanten ser vi 4-5 formanter på Y-lyden, men kun en bitte liten på O-lyden.

Virkning

Den virkelig store forskjellen mellom disse to lydene ligger altså i diskanten. Hvis du hører svært dårlig i diskanten, klarer du ikke å fange opp denne tydelige forskjellen særlig godt. Legg hånden over høyre del av bildet, så ser du at lydene da ser temmelig like ut. Dermed blir det vanskelig å oppfatte om det sies Y eller O.

Videosnutt

Du kan også ta en titt på videosnutten Formanter (video).

Stein Thomassen

 

3 kommentarer til “Formanter ?

  1. En gang satt jeg ved siden av en amerikaner som hadde en kraftig bass så siden jeg var svakest i diskanten trodde jeg at samtalen skulle gå greit. Men den viste seg å bli helt umulig! Så det var vel mer som du antyder at de forminska toppene i diskanten forsvant fullstendig i den kraftige bassen. Justeringa av apparatene tar jo ikke hensyn til ulike stemmer hos samtalepartnere. Men forresten hvis det er en utvalgt hyppig møtt, samtalepartner er det mulig å stille noen høreapperat inn etter et slikt par samspill??

  2. Dette er et vekjent fenomen – nytt kanskje at det settes i sammenheng med hørselsvansker.
    I operaverden vet man at det er lettere å artikulere tekst for dypere stemmer enn for (høye) sopraner: overtonene som bestemmer vokalfargen ligger hos høye stemmer i et frekvensområdet som ikke kan oppfattes av det menneskelige øret. Derfor høres de høye passasjene i en sopranarie som om de ble sunget på bare mørke a-vokalen.
    En bass derimot kan (om han vil!) gjerne synge lyse vokaler (e, y, i) i høyden, siden de karakteristiske overtonene kan oppfattes av det (friske) øret…

  3. Takk for interessant kommentar, Karl. Ved å forstå formanter kan mange få en bedre forståelse av sin hørselssituasjon. Og lettere formidle nyttig informasjon til audiografen som skal justere på høreapparatene.

    Stein Thomassen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *