Formanter ?

En lyd består av mange forskjellige toner med forskjellig styrke. Hvis vi tegner opp de forskjellige tonene i lyden Y og gjør det samme med lyden O, får vi se noe artig.

Utseende

De ligner veldig på hverandre, bortsett fra den høyre delen.
Spektrum-Y-O
Jo lenger ut mot venstre vi kommer, jo mørkere toner er det. Vi ser at Y- og O-lyden har omtrent like sterke toner i bassen (det mørke tone-området).
I de midtre områdene har vi mellom-tonene. Her ser vi at Y-lyden har noe svakere toner enn O-lyden i deler av mellomtonene.
I figurenes høyre del har vi de lyse tonene. Vi ser at Y-lyden har vesentlig sterkere toner i diskanten (det lyse tone-området).

Tone-topper

Legg merke til toppene. De kalles formanter. I bassen er det 2 formanter, og de er svært like for Y og O.
I mellomtonene er det 3 formanter, og 2 av dem er tydelig svakere for Y-lyden enn O-lyden.
I diskanten ser vi 4-5 formanter på Y-lyden, men kun en bitte liten på O-lyden.

Virkning

Den virkelig store forskjellen mellom disse to lydene ligger altså i diskanten. Hvis du hører svært dårlig i diskanten, klarer du ikke å fange opp denne tydelige forskjellen særlig godt. Legg hånden over høyre del av bildet, så ser du at lydene da ser temmelig like ut. Dermed blir det vanskelig å oppfatte om det sies Y eller O.

 

Stein Thomassen

 


Kommentarer?

Har du lyst til å kommentere, eller bare lese hva andre har kommentert, må du rulle deg et stykke lenger nede på siden.

Abonnere?

Prateboble med teksten Follow my blog.

Vil du bli varslet med en gang nye artikler publiseres? Det tar jo ofte litt tid før vi legger dem ut på Facebook. Klikk her.


3 kommentarer til “Formanter ?

  1. En gang satt jeg ved siden av en amerikaner som hadde en kraftig bass så siden jeg var svakest i diskanten trodde jeg at samtalen skulle gå greit. Men den viste seg å bli helt umulig! Så det var vel mer som du antyder at de forminska toppene i diskanten forsvant fullstendig i den kraftige bassen. Justeringa av apparatene tar jo ikke hensyn til ulike stemmer hos samtalepartnere. Men forresten hvis det er en utvalgt hyppig møtt, samtalepartner er det mulig å stille noen høreapperat inn etter et slikt par samspill??

  2. Dette er et vekjent fenomen – nytt kanskje at det settes i sammenheng med hørselsvansker.
    I operaverden vet man at det er lettere å artikulere tekst for dypere stemmer enn for (høye) sopraner: overtonene som bestemmer vokalfargen ligger hos høye stemmer i et frekvensområdet som ikke kan oppfattes av det menneskelige øret. Derfor høres de høye passasjene i en sopranarie som om de ble sunget på bare mørke a-vokalen.
    En bass derimot kan (om han vil!) gjerne synge lyse vokaler (e, y, i) i høyden, siden de karakteristiske overtonene kan oppfattes av det (friske) øret…

  3. Takk for interessant kommentar, Karl. Ved å forstå formanter kan mange få en bedre forståelse av sin hørselssituasjon. Og lettere formidle nyttig informasjon til audiografen som skal justere på høreapparatene.

    Stein Thomassen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *