Fremtidens formidling av høreapparater?

Hvordan kommer den til å se ut, og hvordan kommer den til å lukte?

Geoffrey Cooling kommer her med en forretningsutviklers oppfordring til de som er involvert i formidling og tilpassing av høreapparater. Selv om han hører hjemme i en verden som er noe annerledes enn Norge, kan mange av poengene hans absolutt ha noe for seg her til lands også.

Det har vært en interessant opplevelse for meg å være sammen med selv de få menneskene vi har snakket med. Mange mulige framtidsutsikter ble tydelige takket være diskusjonene. Selv om forbrukere kanskje vil ha virkelig endring, ser det ut til at eksisterende brukere ville være mest tilfreds med at vår yrkesgruppe er involvert. Selv om kapasiteten, dybden av denne involveringen godt kan være annerledes. Det har innen bransjen vært mye snakk om baby boomers, noe av det fra meg.

Jeg tror vi kan anse menneskene vi har snakket med som fortroppen i den generasjonen. Jeg har diskutert baby boomers på denne bloggen før. Som en generasjon er de ganske forskjellig fra vår vanlige pasientgruppe. De er mer teknisk kunnskapsrike og krevende enn pasienter vi er vant til. De kommer til å ønske å delta i alle kjøpsprosesser. Helsetjenester er av denne generasjon ansett som nok en kjøpsprosess. De har ikke den altomfattende respekten for fagfolk, og de anser ikke fagfolkene som ufeilbarlige eksperter slik deres foreldre gjorde.

For babyboomerne er en lege en som har gjennomgått mye utdanning. De vet mer enn babyboomerne vet, men de må fortsatt vise at de fortjener respekt. Babyen boomer generasjonen har en tendens til å se på alle beslutninger som en beslutning de selv må få lov til å ta. Deres egen beslutning, men assistert av en ekspert eller autoritet som hjelper til i denne beslutningsprosessen. De krever inkludering i alle prosesser, enten det gjelder kjøp av bil eller å vurdere kreftbehandling.

De vil gjøre forundersøkelser før et kjøp, og det meste ses på som akkurat det, på en grundig måte. De leter etter en ekspert eller autoritet som kan veilede eller hjelpe med innhenting av kunnskap som trengs for å gjøre kjøpet. Først henvender de seg til venner og familie, så vil de ty til Internett. De vil ruste seg med så mye informasjon som mulig. Bevæpnet med kunnskap og råd vil de deretter gå i gang med kjøpet.

De ikke vil akseptere en autoritær jeg-vet-best holdning. De vil se etter en tilrettelegger, en som vil forsøke for å hjelpe dem mot sine valg og sine kjøp. Hvis et kjøp omfatter en vedvarende reise, vil de gjerne ha kontroll over, eller i det minste være involvert i, den løpende prosessen. Vi må tilpasse oss hvis vi skal nå opp til deres krav, ellers kan vi risikere å miste dem som kunde. Fordi de vil gladelig være på leting helt til det dukker opp noen som kan gi dem det de har behov for – på deres premisser.

Hva vil det bety for oss i fremtiden? Hva vil vi måtte vurdere, og hva vil vi måtte tilpasse oss? Jeg er redd svaret sannsynligvis er alt mulig. Irriterende folk, ikke sant? Spøk til side, det er vanskelig å virkelig forutsi hva som vil endres, men en av de siste artiklene mine og de tilhørende kommentarene (i min engelskspråklige blog) kan kanskje vise oss riktig veg. Pasienter ønsker reelle valg, valg av apparater og behandlingsopplegg som vi vil hjelpe dem med. Vi vil trolig være mer som en informasjonskilde eller vegleder som vil hjelpe dem til å gjøre deres valg.

Vi kommer til å måtte tilby dem høreapparater, justeringstjenester, fininnstillinger og rehabiliteringstjenester på deres premisser. De vil ønske å kunne forandre på enkelte ting på apparatene sine, muligens selvjustere apparatene slik vi i dag forstår begrepet selvjustering. Apparatprodusenter vil ta hensyn til deres behov, deres ønsker, og teknologien vil bli tilgjengelig. Hvem er det vi lurer? Teknologien er allerede tilgjengelig, om enn ikke helt tilrettelagt. Det synes imidlertid som at erfarne brukere i det minste ønsker vår fortsatte tilstedeværelse. De vil ønske vår hjelp, våre råd og at vi fortsetter å utføre kontroller. Hva med ulempene av disse endringene?

Jeg leste en kommentar nylig sted som kokte ned til en frykt for selvjustering. Kommentaren munnet ut i “folk vil prøve selvjustering, rote det til og konkludere med at høreapparater ikke er noe for dem”. Jeg tror ikke det. Hvis du går i gang med en gjør-det-selv jobb hjemme og roter det til, tenker du ikke “dører er bare ikke for meg!” Du tenker “Gobshite (irsk for idiot), jeg burde ha brukt en snekker!” Jeg tror ikke selvjustering vil skade oss. Jeg tror at folk kan gå fra selvjustering til assistert justering. Jeg tror at selvjusterere godt kan tenkes å oppsøke oss for våre eksisterende tjenester og vår kontroll av justeringen. Jeg tror at når de innser begrensningene i selvjustering, kan de meget godt være klare til å gå for en annen løsning. Det som var tydelig fra samtalen vi hadde, var at hver person ønsket seg noe litt annerledes enn de andre.

Det er nøkkelen; det er ingen bestemt type pasient i fremtiden. Ulike mennesker ønsker ulike ting fra oss og fra høreapparatene. De kommer til å ønske ulike grader av våre tjenester, noe som gjør standardtjenester og standardmodeller til en katastrofal forretningsmodell. En ting jeg vet sikkert, er at tidene forandres, akkurat som tidene alltid har forandret seg. Den teknologiske utviklingen kan ikke stoppes. Flere aktører er interessert i selvjustering og finjustering. En del av markedet er sulten på elementer av denne modellen. Denne delen vil bare bli større. Jeg føler at vi i fremtiden kan bli tilretteleggere, at vi kan bakke opp fremtidens brukere. Prosessen vil forandres, kravene til oss vil endres, den tilgjengelige teknologien vil forandres, og vi vil måtte forandre oss. Vi blir nødt til å vurdere dette og se på våre forretningsmodeller i lys av dette.

Geoffrey Cooling

Se også kommentarer lenger nede på siden.

Norsk oversettelse: Stein Thomassen (og Bing Translator), des 2013
Link til original: The Future Of Hearing Aid Provision?

 

Om Geoffrey Cooling

Geoff står bak bloggen Just Audiology Stuff (http://justaudiologystuff.com). Han har jobbet i europeisk høselsbransje i mange år. Først direkte mot kundene, senere som forhandleransvarlig hos en større høreapparat-produsent. Nå jobber han med nettsideløsninger for hørselsklinikker og høreapparatselgere. (Info ajourført 2016-05-16)

3 kommentarer om “Fremtidens formidling av høreapparater?

  1. Mange spændende betragtninger, og jeg må vel så være en baby boomer.
    Kan det passe, jeg i indlægget her fornemmer en diskussion af emnet, som primært handler om, hvordan brugergruppen forbliver kunder og får brug for ydelser? Jeg havde ønsket en vinkel, der også omhandler, hvordan brugerne får bedre udbytte af de tekniske løsninger, vi får/køber.

    Hvorom alt er, med en reset- knap kan det jo aldrig gå helt galt for disse brugere, der vil præstere ‘selvjustits’. Og jeg er helt enig, at hvis så det ikke lykkes, så må man gå til håndværkeren og få hjælp. Folk, som selv vil justere egne HA, er præcis folk, som har tænkt sig at få noget ud af det. Det bliver ikke den gruppe, der kommer til at lægge HA i skuffen.

  2. Det ville være en drøm å få muligheter til selvjustering av høreapparatene. I tillegg savner jeg tettere samhandling med hjelpemiddelsentralen for utprøving av hørselstekniske hjelpemidler sammen med høreapparatene. Jeg har alltid fått god tid på utprøving av høreapparater ved hørselssentralen, men de siste årene har jeg ikke fått komme til hjelpemiddelsentralen for utprøving av hjelpemidler. Har fått “noe” overlevert – take it og leave it. For mange av oss er kombinasjonen høreapparat og hjelpemidler helt avgjørende for å utnytte en hørselsrest. Teknikken må passe sammen og passe individet!

  3. Det hele omhandler den myndige pasienten. Noen vil har behov for mer hjelp og andre trenger bare en startpakke. Særlig de som tilhører den siste gruppen opplever vel i dag en slags umyndiggjøring, hvis de er ikke fornøyd med høreapperatjustering. Audiografene har selvfølgelig en utrolig vanskelig oppgave: justering av et hjelpemiddel som stimulerer en sans hos pasienten og denne sansestimuleringa kan de ikke oppleve selv. De må fortolke pasientens uttalelser om sanseopplevelsen. Fortolkninga er vanskelig, krever erfaring og ikke minst hyppige konsultasjoner. Denne fortolkninga kan til fordel kuttes ved å lære opp pasienten til å juster apparatene selv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *