Hva er best – analoge eller digitale apparater?

«Dere som har brukt gammeldagse analoge høreapparater i mange år, og som nå har moderne digitale apparater, hva synes dere om de to apparattypene?»
Dette spurte jeg om i en hørselsgruppe på Facebook.

I løpet av 5 timer kom det mange svar. De fleste favoriserte analoge apparater.

  1. Jeg prøvde de digitale men gikk tilbake til de analoge da jeg trengte mer forsterkning. Har et alvorlig hørselstap.
  2. Er ennå ikke helt fornøyd. Trenger veldig lang tilvenningstid. Har brukt analoge apparater i nesten 40 år.
  3. Jeg har fått et helt annet liv!!
  4. Digitale er et pes å venne seg til. De siste 5 årene har vært utrolig slitsomme, unngår sosiale treff.. Tester nå ut phonak, får se hvordan det går.. Ikke imponert så langt.
  5. Merker veldig godt at det sosiale livet er blitt betraktelig dårligere med digitale apparat i forhold til analoge.
  6. Har en søster som ikke er på face.hun har brukt analoge i mange år og sliter med å venne seg til digitale.Jeg klarte aldri og venne meg til analoge ,holdt på å bli gal. Veldig fornøyd med digitale!
  7. Har ikke så god nytte av bakgrunnstøyfunksjonen. Blir bare tull.
  8. Vel..når det kommer til tale, så er digitale klart best. Men jeg liker ekte lyd, slik lyden er. Da blir digitale feil for meg. Musikk blir helt feil, med digitale. Støyfunksjonen på de fleste digitale, de tar helt feil frekvenser, og ofte for mye. Beste lyden, den får jeg i mine GAMLE Widex.
  9. Jeg har også merket godt at digitale høreapparat fungerer dårlig sosialt i forhold til analoge. Har hatt digitale i 4 år.
  10. Er så godt å lese at det er flere som sliter med det samme. Musikken er ikke den samme og telespolen er mye dårligere.
  11. Fra en tid hvor jeg hørte bedre. Så husker jeg jo hvordan div instrumenter, eller hvordan stemmen til min favorittvokalist lyder. Med digitale, så blir det noe helt annet enn det skal være.
  12. Liker analoge best. Har brukt de fra jeg var 6 og til rundt 10 år siden, da digitale kom. Det tar TID å lære de nye å bruke for hjernen.
  13. Samme her savner analoge. Bruker phonak digital som skal ligne analog men hører dårligere med den og savner de gode lydene på den gamle analog.
  14. Savner analoge!
  15. Det er mange år siden jeg byttet fra analoge til digitale, men jeg husker det var uvant med å ikke kunne regulere styrken etter behov. En tilvennings prosess. Nå har jeg 2 CI.
  16. Skal til phonak og se om de kan stille inn phonak mere likt analogt. Skal printe ut kommentarene her så får vi se hva de sier.
  17. Liker best analoge.
  18. Helt klart analoge er best, men hva skal man gjøre når det er bare digitale? ..blir vant til det men…..
  19. Jeg måtte bruke analoge forsi graden på hørselstapet var såpass stort at jeg ikke hørte med digitale. Syntes forresten de digitale var noe herk!
  20. Jeg blir absolutt ikke vant til digitale.
  21. Er spent om jeg blir det, skal til ny justering 10 april.
  22. Digitale er helt overlegent bra – for meg! Skal jeg på konsert etc. så skifter jeg til andre propper, blir utrolig bra lyd!
  23. Analoge er best. Brukt høreapp i 52 år og kan uttale meg.
  24. Helt enig! Var alltid fornøyd før. Og lite problemer med høreapparatene. Er inne på mine 3 digitale nå. Bare skit.
  25. Jeg har brukt digitale i ca 13-14 år. Med de hører jeg flere lyder enn med analoge. Med analoge slapp jeg de fæle når du slår på apparatene eller skifter program. Jeg synes og det var en fordel med analoge at du kan justere volumet etter ønske og behov på det ene øret uten at lyden på det andre apparatet automatisk ble justert. Har en følelse av at tinnitus har forverret seg med digitale apparater, men det er kanskje bare innbilning?
  26. Fint og lese andres ærfaringer! Jeg skal til utredning og må nok ha høreapparat. Høres jo så enkelt ut når venner og bekjente sier at der er bare og få høreapparat så er alt greit, men forstår at det ikke er fullt så enkelt for alle da. Kjenner meg igjen i dere som sier at det sosiale livet blir noe vanskelig. Klarer ikke å fange opp alt, og da er det lett og gi litt opp liksom. God Påske alle sammen!
  27. Jeg har inntrykk, av at det er dem som har størst tap i de lyse frekvensene, som ikke får digitale apparater til å «stemme».
  28. Det stemmer for min del (at det er dem som har størst tap i de lyse frekvensene, som ikke får digitale apparater til å «stemme»).
  29. Det som er iriterende er når de digitale skal justere lyden selv etter omgivelsene. Resultatet hos meg var at jeg ikke hørte en dritt. For jo høyere de andre pratet.jo mer senket de seg. Og høy musikk gikk jo heller ikke. De digitale jeg har nå er gudselov stilt inn på et program og styrer ikke selv. Derimot har de blitt svake i lyden utenfra og inn. For lyden fra selve apparatet når de slår seg på er høyt.
  30. Analoge helt klart best. Det sliter på å måtte venne seg til de digitale, ikke fornøyd jeg nei. Dårlig gjort syntes jeg at vi «må» utsettes for noe som gjør at vi trekker oss tilbake fra sosiale samlinger…. Mange av oss i hvertfall.
  31. Jeg hadde analog i mange år og hadde godt nytte av den når jeg hørte på musikk etc. Så skiftet jeg til digitale i høsten, den er noe herk! Musikken er ikke som før . Måtte teste tre ulike typer digitale før jeg gav opp og godtok den siste. Til viss grad så har jeg ganske stor hørseltap. Har fått høre av noen at de gikk over til ci etter at de var misfornøyd med digitale. Så enten må det bli analog eller ci på meg neste gang.

Er det virkelig slik at digitale apparater er dårligere? Les mer om dette i artikkelen Dårligere taleforståelse med digitale høreapparater?

Hvordan er det med deg?
Dersom du har brukt gammeldagse analoge høreapparater i mange år og nå har moderne digitale apparater, hva synes du om de to apparattypene?

Om Stein Thomassen

Kunnskapsformidler. Forelest om plagsom tinnitus og lydintoleranse på Landaasen Rehab siden 2007. Siden 2011 mer og mer opptatt av generell hørselsproblematikk. Brukt høreapparater siden 1999. Utdannet ingeniør (audio- og datateknikk).

36 kommentarer om “Hva er best – analoge eller digitale apparater?

  1. Digitale er bra, men et minus, veldig følsomme for svette, kan ikke brukes til trening og det irriterer meg noe helt jævlig.

  2. Her er det en misforståelse blant folk flest. Problemstillingen handler ikke om analogt eller digitalt, men lineær eller ikke-lineær forsterkning. De aller fleste moderne (digitale) høreapparater har muligheten til å velge mellom lineær eller ikke-lineær forsterkning. Snakk med audiografen deres om dette.

  3. Så enkelt kan det ikke være! Jeg har slitt med digitale apparater nå i 5-6 år, prøver ut et tredje nå. Audiografen jeg har nå kan kun stille inn digitale og har ikke peiling på analogt, derfor skal jeg til produsenten etter påske og få hjelp til å stille inn der.

  4. Det kan faktisk være så enkelt. men det vet man ikke før en har prøvd. Jeg kan ikke snakke for ha andre audiografer kan eller ikke, men dette er ganske alminnelig kunnskap (blant audiografer).

  5. Trist om det er tilfelle, det må jo være en årsak til at så mange sliter? Ved overgang fra analog til digital husker jeg at jeg prøvde ut ihvertfall 3 ulike, og audiografen var godt kjent med begge typer. Men fikk beskjed om at det ikke ville bli helt enkelt. Jeg vil uansett nevne forslaget ditt, så takk for tipset, blir jo helt fantastisk om det skulle stemme.

  6. Hvor stor del av ulikheten kan egentlig tilskrives linjær kontra ulinjær forsterkning? Og hvor linjært kan egentlig de ulike modellene av digitale apparater stilles inn?

  7. Det er et alt for bredt spørsmål til å svares på her, men et kort svar er at det varierer en del fra merke til merke, men så og si alle fabrikanter har modeller med denne muligheten.

  8. På mine Phonak Exelia Art M (og svært mange andre digitale apparater) kan man ikke stille inn attack- og release-tid. Og disse parameterne er i en helt annen verden enn hva gamle analoge apparater pleide å benytte. Når det så ser ut til at mange sterkt tunghørte får bedre taleforståelse ved lange attack- og release-tider, kan dette være noe av forklaringen på at mange ikke fikser digitale apparater.

  9. Har forsøkt lineær innstilling på flere digitale apparater for å prøve å komme meg over den digitale kneika. Vet at mange mente at dette var løsningen og kunne fortelle om andre som hadde klart overgangen på denne måten, men for meg var det de samme problemene som meldte seg. Ble forklart at de digitale apparatene hadde en slags grunnleggende programmering (algoritme?) som ble lagt inn av produsenten og som ikke kunne fjernes/endres. Dette kan sikkert en audiograf forklare bedre enn meg.
    Forsøkte alle mulige apparater, innstillinger og hos flere audiografer og produsenter av de ulike apparatene. Prøvde iherdig i 12 år før eg ga opp. Lyden ble ikke sterk/høy nok på digitale vs analoge, lyden skurret og ble kuttet i alle mulige unødvendige situasjoner, lyden opplevdes veldig flat og livløs + eg fikk en liten forsinkelse i lyden som gjorde at lyden ikke stemte med det eg munnavleste og det ble bare rot! Eg er ikke digital.

  10. Når du har sensorinevralt (noen ganger kalt nevrogent) hørselstap, bør høreapparatet forsterke de svake lydene mye mer enn de sterke lydene. Apparatet må altså forsterke mye i stille partier og lite i sterke partier. (Tenk deg at du måtte sitte å hele tiden variere musikkanleggets lydstyrke gjennom en symfonikonsert.)

    Når det har vært stille en stund, står apparatets forsterkning høyt. Hvis det så kommer en kraftig lyd, må apparatet skynde seg å senke forsterkningen. Men det blir en viss forsinkelse før apparatet forstår situasjonen og senker forsterkningen. Dette kalles attack-tiden («ta-grep»-tiden).

    Når det har vært sterke lyder en stund, og det plutselig blir stille, vil apparatet stille seg fra liten til stor forsterkning. Også her tar det en tid før apparatet forstår at omstillingen er nødvendig. Dette kalles release-tiden («slapp-av»-tiden).

    Moderne apparater bruker WDRC-metoden. Der opererer man ofte med attack-tider på ca 1-10 millisekunder og release-tider på ca 10-100 millisekunder.

    På gamle anologe apparater benyttet man ofte ACG (automatisk volumkontroll). Hvis jeg ikke husker helt feil, var det da ofte snakk om attack-tider på f.eks 1 sekund og releastider på f.eks. 10 sekunder.

  11. NN4, fint at du nevner tidsforsinkelsen i digitale apparater. Mange sterkt tunghørte som støtter seg til munnavlesning, trenger åpenbart lang tid på å lære hjernen å samordne forsinkelsen mellom lyden og munnbevegelsene.
    Moderne apparater er dessuten oppdelt i mange smale frekvensbånd (toneområder). På avanserte apparater kan det være snakk om at hver oktav er delt i 2. Det kan oppstå tidsforsinkelser internt mellom disse frekvensbåndene, og det kan ha betydning for taleforståelsen. Når høyre og venstre øre krever ulik innstilling av apparatene, kan det også oppstå tidsforskjeller mellom ørene. Taleforståelsen forbedres neppe av dette.

  12. Hmmh, Stein Thomassen, takk for forståelig forklaring på attack/release-tid. Med forsinkelser mellom frekvensbånd og ulike frekvensbånd på høyre og venstre i tillegg, så er eg egentlig mer imponert over at noen får dette til istedenfor at noen ikke venner seg til dette… Men lurer på følgende: Gamle analoge apparater, og da mener eg ordentlig-museumsgjenstand-gamle analoge apparater, brukte vel ikke attack/release og AGC? Mener at det kom på slutten av de analoge, mens på 80-tallet var analoge apparater egentlig kun en høytaler/forsterket absolutt ALL lyd uten forsinkelse? Min opplevelse er iallfall at eg ikke har noen forsinkelse overhodet på mine fryktelig gamle analoge apparater.

  13. Ikke lett uansett.. jeg har måttet prøve forskjellige merker halvt år og endte m Phonak til slutt. hørselstap hhv 87 og 80 på begge ørene medfødt. men klart savnet er analoge. BURDE VÆRT FRIVILLIG FOR HØRSELSHEMMEDE AV ANSA ELLER DIGITALE.

  14. NN4, jeg har ikke særlig god peiling på så gamle apparater, men jeg vil mene at ekte analoge apparater ikke hadde noen merkbar forsinkelse. Og det fantes helt sikkert analoge apparater uten ACG.
    For ordens skyld: attack- og release-tid er ikke det samme som den forsinkelsen lyden får på vei gjennom høreapparatet.

    Forøvrig ble en analog utgave av WDRC utviklet allerede på slutten av 80-tallet, så det fantes faktisk noen analoge apparater med ulinjær forsterkning.

  15. Jeg fikk mitt først høreapparat i 1979, nye på 1980 tallet av typen rett i øret, samme på 1990 tallet og bak øret i 2005,har et stort hørselstap bilateralt, begge sider, det var først i 2011 at jeg klarte å bruke apparatene hele dagen, som hadde en lydkvalitet som jeg likte, brukte en god del tid på å stille de inn første gangen og har vært veldig fornøyd med Resound Live super power apparatene. De andre apparatene som jeg hadde før var det veldig dårlig lydkvalitet på skurring piping metalklang de var analoge, de siste fra resound var digitale og jeg synes de var mye bedre

  16. Har brukt analoge fra 87 til 2008, da fikk jeg digitale. Trodde ikke jeg kunne bruke digitalt med mitt hørelstap på 91 db, men det går greit . Har bare ett, for er døv på det andre øret. Sommeren 2014 fikk jeg nytt apparat, Phonak, og er så fornøyd med det.

  17. Ja, Stein, greit å få orden på begrepene. Interessant å få bedre forklart hva de digitale apparatene faktisk gjør med lyden.

  18. I de årene jeg har brukt høreapparat, har spørsmålet om analoge eller digitale modeller ikke affisert meg. Uansett type, har hver utskiftning medført forbedringer fra de foregående.

  19. Men det overrasker meg hvor mange som rapporterer om forverring da de gikk fra analog til digital.

  20. Du bruker uttrykket «forverring» Stein. Det er interessant å se på hva som ligger bak. Er det gjort noen spørreundersøkelser som det går an å dykke ned i? Jeg antar at det er lydbildet i hovedsak det vises til når brukere gir uttrykk for at situasjonen oppfattes å ha blitt «forverret». Personlig tror jeg det er mye å gå på når det gjelder justeringer og tilpassing. De nye mulighetene digitale apparater gir krever mer av audiografer enn tidligere med analogt utstyr. Jeg understreker at dette i aller høyeste grad er en personlig antagelse. Virkelighetene kan være noe helt annet. Vi vet at vi har for få audiografer og vi vet at de derfor er sterkt presset på tid. De gjør jobben sin og vel så det. Min erfaring etter samtaler med mange relativt nye brukere kan tyde på at antall besøk for justering og tilpasning er for få. Jeg mener ikke å si at det skyldes slett arbeid fra audiograf. Mer at brukere ikke har tilstrekkelig med erfaring med de nye apparatene å gi som tilbakemelding til audiografen som denne er avhengig av for å kunne gjøre fornuftig justering og tilpasning. Det bør utvikles en bedre prosess for tilpasningsperioden. Kanskje bør brukere få med seg et skjema hvor opplevelser fra ulike lyttesituasjoner som bør testes noteres. Noe som kan hjelpe både bruker og audiograf i fasen med tilpasning av apparater. Audiografer forteller at det ofte blir valgt innstillinger basert på erfaringer og at det gjøres kompromisser nettopp på grunn av for liten tid, for få besøk, og vage eller ingen tilbakemeldinger fra bruker.

  21. Takk for fornuftige betraktninger, TA.

    Forverringen de sikter til kan være så mangt. Hos noen har det kanskje ikke en gang med apparatene å gjøre men snarere med forverret hørselsfunksjon.

    Jeg er ikke kjent med konkrete spørreundersøkelser, men det er flere audiografer som forteller at sterkt tunghørte som har hatt analoge apparater gjennom mange år, og som så går over til digitale apparater, klager over dårligere taleforståelse og/eller ubehageligere lydbilde. En amerikansk audiograf sier det slik. «Profoundly deaf people, especially prelingually deafened adults, absolutely detest WDRC…» (http://thehearingblog.com/archives/1536). Et lignende bilde fremkommer i bloggens sondering blant denne gruppen høreapparatbrukere.

    Et vanlig svar på utfordringen er å stille inn de digitale høreapparatene til å etterligne analoge apparater mest mulig. Imidlertid er det stor forskjell på hvor godt ulike apparatmodeller klarer dette.

    Når jeg hører om en del personer som har slitt en håndfull år med å forsøke å få de digitale apparatene til å bli like tilfredsstillende som de analoge de tidligere hadde, stusser jeg litt på om dette er et felt som har betydelig forbedringspotensial.

  22. Mitt ønske om en bedre prosess i tilpassningsfasen vil hjelpe alle. For gruppen du nevner spesielt (avhengig av meget kraftig forsterkning) ser vi utfordringer som vi møter på flere områder hvor digital teknologi er tatt i bruk for påvirkning av eller reproduksjon av lyd og lydkilder. Oppgaven til produsentene bør være å utnytte mulighetene den digitale teknologien gir for manipulering av signalet maksimalt uten at forvrening forsterkes analogt. (Noe de sikkert strever etter) Kanskje er det til og med slik at produsentene bør vurdere å droppe deler av den digitale teknologien i apparater hvor forsterkning av det analoget signalet er langt viktigere enn muligheten for å manipulere signalet inn. (inntil bedre teknologi og løsninger finnes) Det er mulig å gjøre begge deler analogt. Da vil vi møte utfordringer med høyere pris, større fysiske enheter som må bæres av bruker. Det produsereser vel fortsatt gode analoge eller?

  23. Dine kommentarer litt lenger oppe (kl 11.17) støtter jeg fullt ut, TA! Det er kanskje like vanskelig å forklare hvordan lyden føles, som om man skal forklare en barndomsdøv forskjellen på dur og moll. Stein har visst lykkes med å justere sitt eget apparat. Det må være fremtiden at brukeren selv får stille inn lydspekteret.

  24. De analoge var mere fredelige, fikk ikke så mye inn. Digitale mye bedre med demping av jevn bakgrunnstøy, bedre tilpasset hørselstapet mitt, og bra med flere kanaler og teleslynge!

  25. De analoge var best når man spilte i korpsmusikk, de digitale virker så det føles falskt.

  26. Har Phonak Bolero nå. Ikke fornøyd. Klarer bare å bruke det ene på grunn av støy i app. Har brukt analoge i over 20 år. Mest Phonak. Var mer fornøyd da.

  27. Faktiskt ganske fornøyd med digitale, men dårlig musikk opplevelse… Er visst et program som kan aktiveres på apparatet, så får prøve det neste gang jeg er på sjekk… Spurte om det programmet når jeg fikk apparatet, men fikk svar at det ikke var nødvendig….. Lett for en hørende å fortelle oss hva vi har utbytte av….
    Har brukt Phonax, Simens, Phillips, Oticon osv, alt har vært ok. Men hørselen forandres og teknologien også så alt blir individuelt. ..

  28. Har nå digital Phonax Naida Q90-UP etter tredje forsøk. Får dårligere utbytte av hørselen min. Tidligere brukte jeg analog Siemens SP og Oticon. Var kjempefornøyd med de. Men det aller beste høreapparatet jeg hadde var Octicon med gammeldagse ledninger som jeg brukte som barn og tenåring. Da kunne jeg høre og synge sanger i kor via tekst på papir. Til og med i enkle tlf-samtaler. Nå klarer jeg ikke å følge de med lenger med de digitale. Så jeg synger ikke lenger. Veldig synd.

  29. NN15, det er ikke slik at alle har samme opplevelsen som deg, og at digitalt er helt sorgen. Jeg har brukt apparater i 28 år, hatt mange merker av ymse typer. Det er ingen tvil om at for meg, jeg understreker for meg og mitt behov, så er digitalt helt klart det beste apparatet jeg noensinne har hatt. Lydbildet er veldig mye mer nyansert, krystallklart og veldig godt justert til mitt hørseltap. For meg er det overhodet ikke ønskelig å gå tilbake til analoge. Jeg synger og spiller gitar så det ljomer, no prob! Jeg prater i telefon, med blåtann og streamer – har aldri vært så enkelt for meg å prate i telefon noengang. Musikk hører jeg via iPhone og blåtann/streamer, veldig bra lyd! Og min hørsel har tapt seg ganske kraftig siste årene. Så det er ikke bare sorgen for alle gitt
    Har respekt for at andre ikke er fornøyde, men måtte bare få det ut.
    Jeg har blant annet hatt Bernafon analoge og nå digitale.

  30. Utprøving av flere typer apparater og god hjelp til innstilling er altid viktig. Jeg har brukt høreapparater siden 1979 og var veldig glad i analoge. Tok lang tid før jeg fant digitale som ga meg et godt lydbilde. I starten likte jeg ikke at bakgrunnstøyen «ble borte», bl.a. hørte jeg ikke bilmotoren når jeg kjørte. De fleste apparatene mine har vært Oticon. Nå har jeg Oticon Chili etter en lang prøverunde med div Phonak og Widex. Nå er innstillingen riktig for meg, og jeg hører bl.a. bilmotoren slik jeg ønsker.

  31. Jeg hadde også vanskeligheter med å venne meg til dem, prøvde flere modeller men det var alltid et «men» med dem. Har veldig stort hørselstap så det var først da jeg prøvde phonak Naida at det løsnet. Måtte gå mange justeringer men når jeg fikk de stilt riktig inn så funket de utrolig bra. Jeg skrudde av de fleste avanserte funksjonene så de fungerte nærmest som et analogt høreapprat – det som gikk inn i mikrofonen gikk ut i øret ubehandlet.

  32. Fikk just høreapparat, og den er digital – mye verre enn analog. Jeg hører mye dårligere med den… 😛

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *