Hyperakusis, fonofobi, recruitment ?

Ja, jeg kan pøse på med enda flere ord: øverfølsom hørsel, lydømfintlig, nedsatt lydtoleranse, overfølsom for lyder, nedsatt ubehagsterskel for lyder, lydallergi, rekruttering, lydskrekk, angst for lyder, lydaversjon, lydirritasjon, lydhating…
Nå har du sikkert fått en viss ide om hva det dreier seg om. Anslagsvis 200.000 nordmenn har plagsom lydoverfølsomhet, og noe sånt som 5.000 klarer ikke å være i jobb. For bare 25 år siden ante forskere og behandlere ikke at problemet var så vanlig.

For å takle lydovefølsomheten er det viktig med kunnskap. Bl.a. bør du kjenne til forskjellen på noen viktige varianter av nedsatt lydtoleranse. Forskere bruker ordene litt om hverandre og legger litt forskjellig mening i dem. Selv synes jeg det er fornuftig å legge meg på samme linje som Pawel Jastreboff, han med “den nevrofysiologiske modellen”.

Det er 3 hovedtyper av lydoverfølsomhet. Den ene har å gjøre med styrken på lyden, altså hvor kraftig lyden er. Vi kan kalle denne for hyperakusis (overfølsom hørsel). Den andre med hva slags lyd det er, f.eks. lyden av smatting. Vi kan kalle denne for fonofobi (frykt for lyd) eller misofoni (sterk motvilje mot lyd). Når man har vært overfølsom en stund, får man som regel fått begge typer (både hyperakusis og lydfobi/lydhat). Den tredje kalles rekruttering (recruitment) og gir en enten-eller effekt. Svake lyder oppfattes ikke, og sterke lyder blir for sterke. Dermed vil lydstyrkeforandringer som normalthørende oppfatter som relativt små, oppfattes som ganske store for den som har rekruttering.

Hyperakusis

Når du føler ubehag så snart lydene kommer opp i ev viss styrke, har du en lydømfintlighet som vi kaller hyperacusis. Når legene snakker om overfølsomhet for lyder, tenker de nok først og fremst på denne varianten. Hyperakusis kan faktisk måles ved å gjøre en omvendt hørselstest. I stedet for å sjekke hvor svake toner du kan høre, får du høre stadig kraftigere toner for å finne ut ved hvilken styrke de blir direkte ubehagelige. I de fleste hyperakusis-tilfeller ser det ut til at hørselssystemet har stilt seg inn på en overdreven forsterkning av nerveimpulsene. Vi kan si at hørselssystemets automatiske volumkontroll har stilt seg for høyt. Typisk nok vil nedsatt hørsel medføre at den automatiske volumkontrollen forsøker å hjelpe den dårligere hørselen. Dermed er hyperacusis vanligere hos tunghørte enn normalthørende.

Lydfobi / lydirritasjon

Psykologene kaller gjerne lydømfintlighet for fonofobi (frykt for lyd). Da tenker de mest på den varianten hvor det er bestemte typer lyd, f.eks latter, som gir en ubehagelig reaksjon. Her spiller ikke styrken noen stor rolle. Det vesentlige er hva lyden innebærer, altså hvilken betydning den har for underbevisstheten og bevisstheten din. Representerer den f.eks. noe farlig?

Nå er det slik at mange ikke reagerer med engstelse eller redsel. De reagerer kanskje med sinne eller irritasjon. Da blir det feil å snakke om lydfobi. Derfor kan det være fordelaktig med en kategori vi kan kalle misofoni (sterk misliking av lyder). Et brukbart norsk ord kan kanskje være lydirritasjon eller lydhat.

Fonofobi og misofoni kan vanskelig måles. Reaksjonen er jo helt avhengig av hvilken type lyd du hører og hvilken betydning din underbevissthet har gitt til denne lyden. Vanligvis vil betydningen av lyden være veldig avhengig av din tidligere erfaring og av hvilken situasjon lyden høres i. F.eks. vil en knekkelyd bak deg når du tror du er alene, ha en helt annen betydning enn en knekkelyd når du er på skogstur med en gjeng venner.

En bekjent av meg blir veldig gretten og sur bare hun hører noen som smatter. Hun har en lydirritasjon som går på smatting. Årsaken er at en veldig usympatisk kollega på jobben hennes alltid smattet i lunsjpausene samtidig som han bare pratet dritt. På bakgrunn av dette blir hun automatisk gretten og går vekk hver gang hun hører folk som smatter.

Rekruttering

Rekruttering??? Dr. Neils artikkel foklarer hvordan betegnelsen oppsto.

I det indre øret foregår omdanning av mekaniske lydbølger til elektriske nerveimpulser. Her spiller hårcellene hovedrollen. Det finnes 2 typer hårceller, de ytre og de indre. De indre står for selve omdanningen til nervesignaler. De ytre har som hovedoppgave å forsterke svake lyder som de indre ikke klarer å registrere alene. De ytre har altså den egenskapen at de forsterker svake lyder mye mer enn sterke lyder. De aller svakeste lydene blir forsterket ca 50-60 dB, mens de sterke lydene ikke forsterkes noen ting.

De fleste tunghørte har rekruttering.

Et eksempel på hvordan rekruttering gjerne arter seg: Roar snakker til tunghørte Stein. Den tunghørte oppfatter ikke hva som ble sagt. Roar hever stemmen litt. Stein oppfatter fremdeles ikke. Roar hever stemmen enda litt til. Stein utbryter: du trenger ikke skrike så høyt!

Oppsummering

De 3 hovedtypene av lydømfintlighet har ganske forskjellige virkemåter og krever ganske forskjellige behandlingstiltak. Hva du bør gjøre når du er lydoverfølsom, kan du lese om i boken Nedsatt toleranse for lyder – En samling artikler om lydoverfølsomhet.

Tatt på alvor?

Hvilken informasjon har du fått av helsevesenet om din lydoverfølsomhet? Fortell gjerne via en kommentar til denne artikkelen 🙂

Stein Thomassen © 2011

 

Om Stein Thomassen

Kunnskapsformidler. Forelest om plagsom tinnitus og lydintoleranse på Landaasen Rehab siden 2007. Siden 2011 mer og mer opptatt av generell hørselsproblematikk. Brukt høreapparater siden 1999. Utdannet ingeniør (audio- og datateknikk).

20 kommentarer om “Hyperakusis, fonofobi, recruitment ?

  1. Hei og takk for all informasjonen du har lagt ut.

    Jeg skal til ØNH lege nummer 4 (!) snart… da jeg nekter å godta svar som at ‘du får skaffe deg musiker-ørepropper’ og beskytte deg. Det er sjokkerende at jeg må lese meg frem på internet til hva som kan gjøres til å hjelpe folk med en diagnose som etter å ha lest her mest sannsynlig er Hyperacusis. Jeg er svært godt rustet til konsultasjonen nå takket være denne siden + annen info jeg har snappet opp på nettet.

  2. ØNH-bransjen er veldig orientert mot hørselens fysiske maskineri. De bryr seg lite om programvaren som styrer dette maskineriet. Derfor kan de sjelden utrette noe positivt for lydoverfølsomme.
    Vi blir egentlig holdt for narr. Fastlegen sender oss til spesialister som tar seg betalt for ting de har null peiling på. Og det når det faktisk finnes behandlingsmetoder som fungerer ganske bra for de fleste!
    Stein Thomassen

  3. Jeg er følsom for lyd… Men jeg får sår i ørene, og det blir fyllt med væske inni der om lydene varer for lenge … Normalt?? Tvilsomt.. Men jeg får rett og slett gnagsår i ørene.

  4. Jeg har både H og T (kronisk tinnitus). Det er opstået/forværret efter en hjernerystelse. Min H består mest af manglende evne til at samordne lydindtrykkene. Værst er det, når mange mennesker taler på sammme tid eller hvis der er en summende/brummende/klirrende lyd i baggrunden (eller bare er der).

    Jeg kan også registrere forskrækkelse ved pludseligt opståede lyde. Alle mulige lyde. De behøver ikke at være høje.

    Jeg er glad for at have fundet din side her.

    Kan i øvrigt fortælle, at jeg dagligt træner min hørelse ved at høre radio/lydbånd. Har også stor familie, så det kræver ekstra opmærksomhed fra alle at indrette hverdagen.
    De bedste hilsner
    Marianne

  5. Glemte at fortælle at jeg i DK via regionen har gået til T-træning (mestringsstrategier) samt at House og Hearing i Danmark har en betydelig viden på området og hjælper via ca. 30 frivillige, som alle selv har erfaring med T og H.

  6. Har tinnitus og hyperacitus…Har gått på seminar med en øre nese lege. Spurte legen om det kunne ver hyperacisus når lyden ikkje plager meg når eg høyrer på musikk…?
    Legen meinte at det ikkje kunne ver denne lidelsen eg hadde da..
    Skal eg slå meg til ro med denne forklaringa ?
    Har i tillegg smell i øret ved lyder både fra når andre snakker høgt, og fra støy, og når eg sjølv snakker…Er dette også hyperacisus…?

  7. Dette var en svært sjelden effekt av lyder 🙁
    Håper det etter hvert bedrer seg.

    Stein Thomassen

  8. Godt å høre at du trener på å tåle lyder bedre, Marianne 🙂
    Veldig mange velger å holde seg unna lyder mest mulig, og det er vanligvis bare forverrende.

    Stein Thomassen

  9. Dersom din lydoverfølsomhet først og fremst er av typen fonofobi eller misofoni, kan det være ganske normalt å tåle musikk selv om du har problemer med enkelte andre typer lyder.

    Du sier at du har smell i øret når andre snakker høyt, og når det er støy, og når du sjelv snakker. Dette ville jeg ikke kalle hyperakusis i vanlig forstand. Jeg ville antatt at det her var en av mellomøremusklene som reagerte med en plustelig og unormal sammentrekning. I innlegget Vibrator i øret beskrives en situasjon som kanskje kan være beslektet med det du opplever.

    Men disse tingene er det bare en flink ønh-lege som kan gi skikkelig svar på etter å ha utredet deg skikkelig.

    Stein Thomassen

  10. Jeg har den siste tiden vært ekstremt plaget av diverse lyder. Dette er da først å fremst dagligdagse lyder som gir meg helt grøsninger og stort ubehag. Feks at dynetrekk blir gnidd mot hverandre, eller jakkeermet mot stoffet på jakken.
    Når jeg hører disse lydene spenner hele kjeven seg og jeg ubevisst presser kjeven frem slik at jeg blir gående med underbitt selv omjeg ikke har dette til vanlig. Veldig slitsomt.
    Kan dette være lydoverfølsomhet?
    Det er perioder hvor jeg ikke reagerer like sterkt, men nå er det så voldsomt at selv det å kle på seg ytterklær nesten blir for mye for meg..
    Føler jo egentlig ikke at det er noe fysisk galt, så kanskje psykisk – men allikevel et veldig reelt problem.
    Burde det sjekkes ut, og vil det evt være som som kan lindre plagene?

  11. Eg har så lenge eg kan hugsa reagert med skrekk for skarpe lydar som børseskudd, nyttårsrakettar, knallskudd. Militæret var ei særs kjip tid og det same er feiring av nyttår og 17.mai. Typiske reaksjonar er ei kjensle av skrekk og det har også vore grining dersom eg blir eksponert for lenge i dette lydmiljøet.
    No jobbar eg offshore der det også er masse skarpe lydar som metall som krasjar med metall, hylelydar og høgfrekvent piping, men det fører ikkje til anna reaksjon enn normal ubehag.
    Kan dette tyda på fonofobi?

  12. Hei. Så fint å finne en slik side.
    Har slitt det siste halve året med veldig øresus og vondt i ørene når jeg har vært i støyende omgivelser og har på meg høreapperatene. Merker ikke så mye når jeg er i det, men det kommer etterpå når det har blitt rolig igjen.
    Kan dette være hyperakusis?
    Til info har øresus på begge øra ellers også.
    Takk på forhånd for svar.
    Klem

  13. Laila, først vil jeg presisere at jeg ikke er helsearbeider. Så vil jeg si at man ikke kan gi medisinske råd uten å ha undersøkt den plagede ansikt til ansikt.

    Ut fra din korte beskrivelse ville jeg ikke tenke i hyperakusis-baner. Jeg ville nok heller spekulert på om det kunne være lydfobi med medfølgende muskelstramming i øre-området og derfor etterfølgende fysisk behag i øre-området.

    Kanskje ville jeg også spekulere i om høreapparatene kunne vært innstilt litt annerledes.

    Men dette er bare spekulasjon. Jeg anbefaler at du går til øre-spesialist, f.eks. Dag Sunde ved Molde sjukehus (husk fritt sykehusvalg i Norge).

  14. Hei igjen Stein.
    Og sorry for veldig sent svar. Men takk for infoen, føler at det stemmer bedre med lydfobi ja.
    Er veldig sensitiv av natur også.
    Har vært på høresentralen her i Fredrikstad å fått stilt de litt lavere i bassen nå men det hjalp ikke noe.
    Litt lang vei til Molde men ellers takk.

    Klem Laila

  15. Hej Stein!

    Det er en super god information, du giver her. Min datter blev glad for, at der fandtes ord for tilstanden. Sjovt nok beskrev hun det selv som fobi, før jeg søgte, og fandt dig her på nettet. Det er min datter på 11 år, der længe har givet udtryk for en blanding af irritation og irrationel frygt overfor lyde hvor ting skærer i metal eller kridt mod tavlen. Sidstnævnte er heldigvis ikke så slemt… Egentlig bed jeg først rigtigt mærke i det i går, fordi der sagde hun, det havde været meget slemt i skolen. Hun havde tænkt meget på det i løbet af dagen, og forestillet sig lyde, hun ikke kan klare. Det forskrækkede mig lidt. Min datters hørelse er udmærket, så det er ikke det. Hun har haft mellemørebetændelse nogle gange, og har ofte haft lidt ondt i ørene, men ikke noget der ikke kunne fjernes med saltvand. Min mor blev pludselig døv som voksen, men det spiller jo ikke ind her. Vi bor tilfældigvis i Molde. Tror du Dag Sunde hjælpe?

    Venlig hilsen Bettina

  16. Jeg vil mene det er smart å oppsøke Dag Sunde.
    Forøvrig har jeg forstått fra faglitteratur at å reagere på skjærende krittlyder er meget vanlig, muligens en standardreaksjon hos de fleste som ikke har nedsatt hørsel, og at slik reaksjon nærmest er nedarvet og dermed “hard-wired” / instinktiv. Jeg husker selv fra barneskolen at både jeg og mange andre i klassen syntes skjærende kritt var skikkelig guffent.
    Skjærende metall-lyd er nok ofte bare er en variant av skjærende krittlyd.
    Selvsagt kan noen i tillegg utvikle en aversjon eller fobi for slike lyder. Man kan jo bl.a. tenke seg at frykten for å få den ubehagelige reaksjonen, kan forsterke hvordan man reagerer på lyden.

  17. Hei!

    Jeg takler ingen lyder som har med spising å gjøre, smatting, lyd fra bestikk, tyggelyder osv. Jeg blir så sur og irritert på alle som spiser rundt meg så lenge det lager noen form for lyd. Jeg blir kjempe sur og irritert på de og ender som oftest med at jeg ikke orker å være rundt folk som spiser. Sitter vi i stua en dag og det står en bolle med potetgull på bordet som folk spiser av må jeg gå ned på rommet. Blir alt for sur til å takle å være der, selvom jeg egentlig vil sitte der og være sosial. Når jeg kommer meg bort og har fått tenkt og fått ut litt irritasjon blir jeg utrolig lei meg og knekker helt sammen, fordi jeg vet at det egentlig er meg det tenor galt med og ikke måten folk rundt meg spiser. Vet hvor teit det høres ut og prøver så hardt å ikke bli sur på folk som spiser men klarer ikke, vet ikke hva jeg skal gjøre. Det ødelegger forholdene jeg har til mennesker rundt meg og hverdagen min utrolig mye mer enn man skulle tro. Hva kan jeg gjøre? Kan jeg oppsøke noe hjelp for dette som faktisk vil fungere? Jeg er så lei av å dette

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *