Lydoverfølsom – hva nå ?

Bestill time hos lege og spesialist

Når du er bekymret over din lydoverfølsomhet, bør du komme deg til lege og spesialist. De vil undersøke om du har noen tilstander som kan være mulig årsak til den nedsatte lydtoleransen. Dessverre er det sjelden noe de kan gjøre med den. Det er også sjelden at det er noen alvorlig sykdom eller skade som er årsak til lydømfintligheten. Likevel er det viktig å få sjekket din generelle helsetilstand og din hørsel. Så kan du i hvert fall slå deg til ro med at det ikke er noe farlig som burde vært behandlet.

Kanskje får du beskjed om å skaffe deg ørepropper som kan dempe lydene som er rundt deg. Dette virker fornuftig, men dessverre vil mange oppleve en forverring hvis de bruker ørepropper.

Ventetiden hos spesialist kan være lang, og du må ha henvisning fra lege. Bestill derfor time hos legen din allerede nå.

Tinnitus også?

De aller fleste som plages av lydoverfølsomhet, har også tinnitus (øresus / piping i ørene). Normalt skal lydømfintlighet behandles før tinnitusen. Synes du din tinnitus er plagsom, anbefales du å oppsøke lege. Du kan også ha stor nytte av å besøke nettsiden www.tinnitustips.no.

Unngå stillhet!

Stillhet og lydoverfølsomhet hører ikke sammen. For å oppnå bedring over tid, bør du være bevisst på å omgi deg med lyder. Unngå stillhet, men ikke omgi deg med lyder du misliker. Sørg også for at styrken er innenfor det du kan tolerere. Skru f.eks. på radioen og la den surre svakt på en musikkanal. Gjør dette gjennom hele natten også. Husk at ørepropper gir mer stillhet. Ikke bruk ørepropper i normale og stille lydmiljøer.

Stress ned

Når du synes lydoverfølsomheten er blitt plagsom, bør du parkere alt unødvendig stress. Stress og plagsom lydoverfølsomhet er ingen god kombinasjon. Gjør en gjennomgang av hvilke ting du kan droppe og hvilke du er nødt til å utføre. Ikke påta deg nye oppgaver. Vær hard, si nei til oppgaver du egentlig ikke har kapasitet til. Bekymring virker bare forverrende på situasjonen.

Unngå søvnproblemer

Sørg for at du sover godt hver natt. Mange av de som plages av nedsatt toleranse for lyder, har søvnproblemer. Å bli fratatt søvnen er en kjent torturmetode. For lite eller for dårlig søvn gjør oss uopplagt både mentalt og kroppslig. Over lang tid blir oppførselen til de fleste svært preget av søvnmangelen. En del kan bli såpass deprimert at de trenger behandling mot depresjon. Uansett hvilken situasjon vi er i, vil mangel på søvn gjøre situasjonen verre. Søvnmangel medfører innlysende nok at man takler sin plagsomme lydømfintlighet enda dårligere. Har du søvnproblemer, er det viktig å forsøke å løse dem. Ofte er søvnproblemene forårsaket av flere forhold enn bare lydoverfølsomheten.

Mange råd finnes for å oppnå bedre søvn. Husk at søvnmangelen hos forskjellige mennesker kan ha forskjellige årsaker. De rådene som fungerer for en bestemt person, er ikke nødvendigvis nyttige for alle andre. Det er derfor smart å benytte råd fra behandlere som har erfaring fra et stort antall søvnpasienter.

Når du kommer til legen

Forbered deg før du går til legen. Planlegg hvordan du skal fremlegge problemet ditt.

Legen din bør undersøke deg for å se hva som muligens kan være en fysisk årsak overfølsomheten. Dette kan være tilstander som bør behandles selv om det ikke er noen garanti for at overfølsomheten vil bli borte. Det kan også være tilstander som er uheldig for din øvrige helse. Har du flaks kan legen kanskje gi en behandling som faktisk kan medføre at ømfintligheten forsvinner.

Vanligvis kan ikke legen gjøre noe for å redusere eller helt ta bort overfølsomheten. Kanskje får du beskjed om å skaffe deg ørepropper for på den måten å dempe lydene som er rundt deg. Og ganske sikkert blir du henvist til en øre-nese-hals-lege for ytterligere undersøkelser. Be likevel legen om å få en liste over hva som er blitt sjekket og hvilke resultater som ble funnet.

Skaff deg kunnskap

Kunnskap gir makt! Uttrykket er kanskje utslitt, men det er ingen tvil om at kunnskap om egen lidelse øker muligheten for å takle situasjonen mye bedre. Skaff deg kunnskap mens du venter på å komme til øre-spesialisten. Dessuten er det da lettere å vite hvordan du skal forholde deg til øre-spesialisten, slik at du får en best mulig undersøkelse.

Ofte er det skrekkhistorier, engstelse, en traumatisk hendelse eller en tøff periode i livet som har medvirket til at situasjonen har blitt plagsom. Skaff deg seriøs informasjon om årsak, virkemåte og behandling. Ligg langt unna rykter, grublerier og hjemmesnekrede teorier. Å lese om lydoverfølsomhet på www.tinnitustips.no, være et godt sted å starte. Vær forsiktig med diskusjons­forumer. Der finner du ofte de verste historiene og mange tvilsomme teorier om hvordan ting henger sammen. Slikt er sjelden til langsiktig nytte, snarere tvert i mot.

Dessverre finnes ikke mye skrevet om redusert toleranse for lyder, hverken på norsk, dansk eller svensk. På engelsk er det en aning bedre.

Prat med pårørende, kollegaer og sjefen

De du omgås mye, bør få vite at du er i en vanskelig situasjon. Da er det mye lettere for dem å ha forståelse for at du ikke kan yte like godt som før.

Gå til fysioterapeut

Når vi blir utsatt for stress og mentale påkjenninger, blir vanligvis bestemte muskler anspente og ømme. Denne anspentheten virker forverrende på vårt stressnivå. Derfor er det smart å gå til fysioterapeut for å løse opp muskulaturen. Regn ikke med underverker, og regn ikke med varig virkning. Dersom behandlingen virker positivt inn på din lydoverfølsomhet, må du trolig ty til fysioterapi hver gang muskulaturen din blir anspent.

Lær deg avspenning

For å slippe å gå til fysioterapeuten så ofte, kan du lære deg avspenningsteknikker. Både gradvis muskelavspenning, yoga, meditasjon, tankestyring og lignende teknikker kan fungere bra når du har lært dem skikkelig. Husk at det er bedre å kunne én av dem ordentlig enn flere halvvegs. Øving må til.

Hos øre-spesialisten

Øre-nese-hals-legen eller en annen øre-spesialist undersøker deg for å se om det er en reparerbar årsak til lydoverfølsomheten, f.eks. mellomøreproblemer. Er du svært bekymret for lydoverfølsomheten, bør du be om en skanning av hodet (f.eks. MR eller CT).

Vanligvis kan heller ikke øre-legen gjøre noe for å få overfølsomheten til å bli borte eller bli bedre. Be likevel om å få en liste over hva som ble sjekket og hvilke resultater som ble funnet. Det kan være en fordel om øre-spesialisten har lest seg litt opp på emnet før du kommer til timen.

Hos audiografen

Etter hvert havner du hos audiografen som måler hørselen din og forsøker å finne ut litt om din lydintoleranse. Forhåpentligvis tas det en såkalt ubehagstest (LDL- eller UCL-test) for å finne ut hvor sterke lydene må være før du synes de er direkte ubehagelige.

Ofte finner audiografen at du har nedsatt hørsel. Da bør du takke ja til å prøve høreapparater. Å streve etter å høre forverrer overfølsomheten for de fleste. Uansett er det smart å starte med høreapparater når du begynner å få problemer med å høre hva som blir sagt i små grupper hvor det ofte prates i munnen på hverandre. Pass på at audiografen stiller inn apparatene til å dempe de sterkeste lydene hvis du har styrkeavhengig overfølsomhet (hyperakusis).

Ofte vil audiografen foreslå at du bør få en såkalt lydpute. Det er en høyttaler som ligger inni en pute. Lydputen tilkobles en spiller som avgir mange forskjellige lyder, f.eks. bruselyd, fuglekvitter, osv. Slik kan du høre lyder når du ligger i sengen. Dermed kan du nyttiggjøre deg lydstimulering gjennom natten, og det blir bl.a. lettere å sovne. Kanskje foreslår audiografen også en såkalt lydgenerator du kan ha i øret (en ørepropp som gir fra seg suse- eller bruselyd). Poenget med denne er å sikre at du store deler av dagen hører lyder. Dette virker vanligvis positivt inn på lydfølsomheten.

Hvis du får høreapparater pga nedsatt hørsel, vil hørselssystemet nå får inn en god del flere lyder enn tidligere. Dette kan være nok til å gjøre samme jobb som brusegeneratorer. Imidlertid må audiografen være ekstra nøye med innstilling av maksimumsgrensene.

Akkurat som hos øre-spesialisten, bør du be audiografen gi deg en liste over hva som er blitt sjekket og hvilke resultater som ble funnet.

Finn behandling

Er du veldig heldig, havner du hos den øre-spesialisten eller audiografen som faktisk kan gi deg skikkelig behandling som bedrer eller normaliserer din ubehagsterskel for lyder. Hvis ikke, må du forsøke å finne en annen behandler.

Selv om det er så som så med seriøse behandlingsmuligheter i Norge i dag, bør du forsøke å få plass på ventelistene. Husk at vi har fritt sykehusvalg. Du kan altså få behandling et annet sted enn du egentlig tilhører. Vanligvis er det legen din som søker for deg. Sørg derfor for at legen faktisk forstår situasjonen din og kan sende en velbegrunnet søknad. Hvis ikke, bytt lege! Er du fremdeles i jobb, er det et stort poeng å få dette tydelig frem i søknaden.

Gå på mestringskurs

Flere steder i landet holdes det såkalte mestringskurs for tinnitus. Et og annet av disse tar også for seg lydoverfølsomhet på en nyttig måte. Her lærer du en del om lydoverfølsomhet og hvilke teknikker du kan bruke for å mestre situasjonen bedre. Kvaliteten på kursene varierer svært mye, men en engasjerende og kunnskapsrik foreleser kan muligens gjøre situasjonen din en god del bedre hvis du ikke har noe særlig kunnskap om plagsom lydoverfølsomhet fra før. Mens du venter på behandling, kan det være nyttig å gå på mestringskurs.

Støttegrupper

Selv om vi bor svært spredt her i landet, har det noen steder vært mulig å tromme sammen støttegrupper for tinnitusplagede. Noen av disse kan muligens være til hjelp også når det gjelder lydoverfølsomhet. I våre dager finnes også digitale støttegrupper. Dette er internett-baserte diskusjonsforumer og samtalegrupper.

Støttegrupper som legger vekt på saklig opplysning og utveksling av nyttige erfaringer, kan være til stor nytte og glede. Trøst og forståelse er viktig i starten, men etter hvert må du videre. Bruk derfor ikke tid på grupper som ikke bringer deg fremover.

Vær klar over at slike grupper hovedsaklig tiltrekker seg de som har betydelige problemer med lydømfintligheten. De som har fått det bedre, ser man sjelden noe til. Denne ubalansen kan være uheldig fordi den fungerer som svartmaling. Underbevisstheten din kan lett få inntrykk av at nedsatt lydtoleranse er mer håpløst enn hva som egentlig er tilfellet.

Pårørende

Til å begynne med er det vanligvis ikke vanskelig for de nærmeste pårørende å vise medlidenhet og omsorg. Etter en stund blir det imidlertid vanskelig for mange å forstå at lyder kan være så plagsomme. Hvorfor kan du ikke bare ta deg sammen!? Av og til hender det at partneren ufrivillig begynner å tro at den plagede overdriver eller simulerer. Svært mange pårørende ville hatt stor nytte av å møte andre som plages, eller andre pårørende. Kurs som går i dybden, kan også være til stor nytte, ikke bare for å forstå situasjonen, men også for å kunne være en aktiv og hjelpende partner. Ren medlidenhet har dessverre ganske liten virkning på bedringsprosessen. Man må vite litt om hva som faktisk forgår i hørselssystemet.

Kommentarer

Husk å lese kommentarene som er litt lenger nede på siden 😉

 

©2011 Stein Thomassen, www.høretrøbbel.no

Om Stein Thomassen

Kunnskapsformidler. Forelest om plagsom tinnitus og lydintoleranse på Landaasen Rehab siden 2007. Siden 2011 mer og mer opptatt av generell hørselsproblematikk. Brukt høreapparater siden 1999. Utdannet ingeniør (audio- og datateknikk).

13 kommentarer om “Lydoverfølsom – hva nå ?

  1. Hei!
    Dette er svært nyttig og gjennomarbeidet informasjon som jeg håper mange får med seg. Ellers har jeg lyst til å føye til at det kan være nyttig noen ganger å være klar over at hvis man er blitt vant til å unngå støy/bruke ørebeskyttelse, så vil de fleste oppleve en forverring av lydømfintligheten når de skal begynne å endre på dette. Dette skyldes at lydunngåelsen har medført at de nevrale baner som er involvert i lydbeareidelse er blitt gjort ekstra følsomme ved å ha blitt beskyttet og må trenes opp igjen. Slik forverring er altså forbigående, man risikerer ikke en forverring av tilstand. Faktisk er en forbigående forverring et godt tegn, noe som ikke er særlig logisk i utgangspunktet.

    Takk for dette viktige arbeidet med denne bloggen!
    Katharine Cecilia Peterson

  2. Takk for viktig kommentar, Katharine!
    De fleste som bruker lyddempende ørepropper når lydnivået ikke er spesielt kraftig, opplever en gradvis forverring av lydømfintligheten. Det samme gjelder de som oppholder seg for mye i stillhet. Og som du sier, forverringen er midlertidig. Man kan trene seg tilbake til normal følsomhet igjen. Det er nettopp dette som er essensen i de behandlingsmetodene som fungerer for svært mange, altså kognitiv behandling og TRT-behandling.

  3. Egen kunnskap er avgjørende både hos fastlegen og legespesialist Ø/N/H. Erfaringene viser at disse har liten kunnskap om de temaene denne bloggen omhandler. Jeg var så heldig at min fastlege innrømmet det og dermed hadde vi et helt annet og uvanlig utgangspunkt. Da fikk jeg motivasjon til å skaffe meg informasjon selv om plagene/sykdommen og behandlingsmuligheter. Blant kildene mine var Tinnitus-tips.no Henvisninger til de behandlinger jeg foreslo, ble gitt. Uten denne kunnskapen selv, hadde jeg aldri fått den behandlingen jeg har fått.
    Legespesialist Ø/N/H var lite interessert og han bruker jeg nå kun til konsultasjon om hørsel/høreapparat.

  4. Takk for godt innspill, Jan-Henrik!
    Jeg har møtt mange som er overfølsomme for lyder. Dessverre kan kun en liten brøkdel fortelle om matnyttig hjelp fra helsevesenet.
    Til fastlegenes forsvar vil jeg fremheve at de skal ha rede på et utall sykdommer, lidelser og syndromer. Dermed sier det seg selv at mange av dem ikke mar mulighet til å være på høyden når det gjelder lydoverfølsomhet. Heldigvis finnes det leger som innrømmer sin manglende kunnskap om hyperakusis og lydfobi og gjør et helhjertet forsøk på å oppdatere seg når en bekymret pasient banker på døren. All ære til denne typen leger!
    Ditt tips om å skaffe seg mest mulig kunnskap før man kommer til legen, støtter jeg fullt ut. Jo mer du vet om det som plager deg, jo større er sjansene for at legen legger litt mer arbeid i å løse ditt problem.

  5. i skrivende stund sider jeg med ekstreme lydoverfølsom problemer, det har i det sidste halve år udviklet stress og nu depression. Går til psykolog og på høreinstitut ( i ca 1 måned) men dette har indtil videre ikke hjulpet. Det venstre øre må simpelt hen ikke høre visse lyde og der er mange, lige fra en nål der falder på gulvet til trafik støj, knirkelyde, vandplask, porcelæn, flasker og tusind andre. Det er virkeligt grelt, er fuldstændig opgivende og frustreret. Hjælp!!

    Venlig hilsen
    Erik

  6. Hei Erik. Om kun det venstre øret er ovefølsomt, er det en viss mulighet for at problemet er av kroppslig art. Kanskje kan din audiograf teste om det er helt bestemte toner du reagerer på. Ved å høre en tone som sveiper gradvis fra mørk bass og opp til lys diskant, vil det kanskje vise seg å være områder som er spesielt følsomme. I så fall kan audiografen muligens finne en aktiv støypropp som kan justeres til å dempe de aktuelle toneområdene. Avhengig av årsaken til din overfølsomhet kan dette kanskje være en mulig løsning for kortere eller lengre tid.
    Stein Thomassen

  7. Hei – noen som har erfaring med lydoverfølsomhet hos barn? ( ca 9- 13 år )
    Har fått noen henvendelser der barn trekker seg unna sosial, unngår selskaper og er svært slitne når de kommer fra skolen.
    Mona Bjørndal
    Audiopedagog

  8. Heisan.
    Samboeren min lider av hyperakusis. Det har jeg funnet ut ved å lete på nettet. Svært få leger har særlig kunnskap om dette. Jeg tror at en av årsakene til at dette oppsto er at han har kronisk bihulebetennelse noe som påvirker slimhinnene i bihulene og øregangene. Nå er han helt ille. Jeg må gå på et annet rom for å kremte!
    Det jeg leste om TRT behandling ga meg nytt mot. Kanskje kan han få hjelp. Det store spørsmålet er om du vet om en terapeut i Oslo eller omegn? Dersom du gjør det, hadde jeg blitt kjempeglad hvis du kunne maile meg navn og addresse på vedkommende. Mailadressen min er: we-sollu krusedull online-no
    MVH Wenche

  9. Hei Wenche.
    Har sendt deg en epost med tips for Oslo.
    For hele landet kan det være nyttig å se oversikten hos tinnitus-tips.no.
    Stein Thomassen

  10. Etter gjentatte altfor kraftige trykkutligninger i sommer *1) har jeg fått «hoderinging». Venstre øret er verst. Jeg hadde også 5-6 uker med den verste hodeverken noensinne.

    Dette er ikke «normal» øresus, slik jeg kjenner det fra før (en enkel pipetone som ble borte når jeg trykkutlignet lett). Nå hører jeg et bredt spekter lyse toner. Nå har jeg hatt dette ett halv år og begynt å få erfaring med det. På morgenen er det nesten ingenting, kanskje bare «susing». Utover dagen kommer tonene. Det kan høres ut som om jernbanehjul over jernbaneskinner, videre utover dagen som en metallpinne som dras over slik «klokkespill» med små metallrør som som henger ved siden av hverandre med ulik lengde, til slutten på dagen da «alle» disse tonene står på samtidig, og gir lyden som et elektrisk relee.

    På hørselstest viser grafen at jeg har en «diskantdip» (avmerket til ca 25 dB) drundt 3000 Hz på venstre side og 8000 Hz på begge sider. I følge brev fra ØNH-spesialist viser MR ikke skade på hjerne eller hjernestamme. Fordi tinnitusen utvider seg utover dagen, har jeg forsøkt ørepropp i venstre øret (som er verst) for å se om den holder seg «nede», men har ikke nok erfaringsgrunnlag for å si hvilken effekt dette har.

    Spørsmål / ting jeg lurer på:
    1. Siden jeg samtidig fikk så forferdelig hodeverk lurer jeg på om jeg kan ha skadet hørselsnerven og «de nedadgående dempende lydsignaler langs hørselsnerven» (hjemmesiden til St.Olavs Hospital *2)).
    2. Også lurer jeg på hva som er rett behandlingsmetode: skal jeg f.eks. utsette meg eller verne meg for lyd? (Jeg er påmeldt mestringskurs. ØNH-spes har bestilt lydpute, men jeg er usikker på om det er det rette, for jeg klarer jo å sovne…)

    Ser frem til å høre fra deg.

    Stig

    1) Jeg hadde forferfdelige hals-/svelgsmerter og fant at direkteårsaken lå i at mine øretrompeter ikke åpnet seg når jeg svelget. Når jeg skjønte denne «mekanismen», ble jeg helt desperat for å bli kvitt smertene. og trykkutlignet altfor, altfor hardt. Hadde det ikke vært fordi smertene jeg hadde var ulevelige, hadde jeg selvfølgelig ikke vært så voldsom.
    2) -http://www.stolav.no/no/Pasient/Diagnoser-og-sykdommer/Omrader/Ore—nese—hals/tinnitus/90624/ (St.Olavs Hospital fjernet den lenkede siden i begynnelsen av 2016.)

  11. (Jeg glemte en opplysning i forrige post) Når jeg gaper høyt, virker det som om tinnitusen øker på venstre side, og når jeg biter hardt sammen, øker noe på høyre side.

    Stig

  12. Hei Stig, og godt nytt år!

    Husk at mine svar på ditt innlegg kun er kommentarer basert på hva jeg har lest om tinnitus. Bare en skikkelig undersøkelse med tilhørende bakgrunnsintervju (utført av tinnituskyndig behandler) kan danne grunnlaget for konkrete råd til deg.

    Det er forholdsvis vanlig å ha en tinnituslyd som består av et bredt spekter med toner i diskanten.
    Siden ditt venstre øre har dårligere hørsel enn det høyre, er det heller ikke så merkelig at tinnitusen oppleves kraftigere på venstre side.

    At tinnitusen utvider seg utover dagen, vil nok også mange andre nikke bekreftende til.

    Så til spørsmålene dine:
    1. Jeg har aldri lest eller hørt at skade på hørselsnerven kan forårsake voldsom hodeverk. Men jeg har ikke fordypet meg i slike ting. En øre-spesialist eller nevrolog vil kunne gi et mer pålitelig svar, vil jeg tro.

    2. I tinnitusfagmiljøet er det stor enighet om at de fleste plagede bør unngå stillhet og unngå kraftige lydmiljøer. I TRT-metoden brukes lydpute for å unngå stillhet om natten. Dette for at hørselssystemet skal ha litt lyd å jobbe med og for at tinnituslyden ikke skal oppleves så dominerende.
    Som bonus vil mange oppleve at lydputen virker beroligende og dermed letter innsovningen. Dessuten «drukner» den svake lyder som plutselig kan dukke opp og vekke noen som sover dårlig.

    Å merke forandring i styrken på tinnituslyden når man beveger på kjeven, er heller ikke uvanlig. Mange kan bevege kjeven, trykke på steder i ansiktet eller bevege på nakke-/skulder-musklene og høre forandring i tinnituslyden.

    Stein Thomassen

Det er stengt for kommentarer.