Lyse toner, svake lyder og spenstig dynamikk

Ved en typisk hørselnedsettelse er det minst 6 forskjellige ting som fungerer dårlig i hørselssystemet vårt (se Et typisk hørselstap). Her skal vi kikke nærmere på 3 av dem.

1. Klarer ikke å høre lyse toner (diskant-tap)

I gamle dager hadde radioene gjerne en tonekontroll. Du kunne f.eks. dempe de lyse tonene uten at de mørke samtidig ble dempet. Dette er situasjonen for de aller fleste som hører dårlig. Diskanten er blitt mye svakere, mens bassen er uendret. Dermed vil de lydene som har viktige formanter i diskanten, høres annerledes ut. Mange av dem vil lett kunne sammenblandes (ref. spektrum for O og Y). Når diskanten er tilstrekkelig svekket, blir det veldig vrient å høre forskjell på lyder som S og F (ref. talebananen). Dette fordi alle formantene befinner seg i diskantområdet.

Når man hører tilstrekkelig dårlig i diskanten, blir det mer problematisk å forstå lyse stemmer (barn og kvinner) enn mørke stemmer (menn).

Diskanttap kan faktisk også ofte komme av skadet hørselsnerve (de lyse tonene ligger ytterst i nervebunten).

2. Klarer ikke å høre svake lyder (høreterskel)

Du kan ikke lenger høre svake lyder som du tidligere klarte å høre, f.eks. rasling i løv eller mennesker som snakker med svak stemme. Men sterke lyder oppfatter du omtrent like sterke som før (eller kanskje sterkere).

De stedene på audiogrammet som viser mer enn 50-60 dB reduksjon, har ytre hårceller som er satt helt ut av spill (er døde eller mangler flimmerhår).

Når du tar en hørselstest, måler audiografen hvor svake toner du kan høre. Dette kalles din høreterskel. Den varierer som regel en del fra tone til tone. Det vanligste er å høre dårlig i diskanten, altså de lyseste tonene.  For at vi som hører dårlig, skal klare å oppfatte tonene, må audiografen selvsagt skru opp styrken på tonene. Normalhørende vil kanskje synes at tonene vi bare så vidt kan høre, er mellomsterke.

3. Svake deler av ord og setninger kan ikke høres
(dynamikk-krymping / loudness recruitment)

Når de ytre hårcellene ikke fungerer, mister vi evnen til å høre lyder som er svakere enn 50-60 dB. I vanlig tale er det mange lyder som er svakere enn dette. Disse lydene hører vi rett og slett ikke. Heldigvis er det også mange lyder som er sterkere, og som vi fint får med oss. Hvis de svake lydene er vesentlige for å forstå hva som sies, blir det selvsagt svært vanskelig for oss.

Som oftest er det i diskanten at vi har mest skade på de ytre hårcellene. Dermed kan vi klare å få med oss mange ord som har de viktige lydene i bassen og mellomtoneområdet. Men store deler av de lyse delene av setningene blir helt borte for oss.

Folk som snakker med stor variasjon i stemmestyrken gjennom setningene, høres for oss ut som bare uttaler deler av setningene (nemlig de sterke partiene). Hvis du husker Harald Mæhle på barne-TV på midten av 90-tallet, forstår du sikkert hva jeg mener.

Det er også vrient når du snakker med en liten gruppe mennesker der noen er høyt-snakkere og andre er lavt-snakkere.

Små forandringer i lydstyrken oppleves som store forandringer. Tenk deg et barn som sier til bestefar: “Hvor gammel er du?”. Bestefar sier “hæ?”. Barnet gjentar spørsmålet med litt sterkere stemme. Bestefar sier nok en gang “hæ?”. Barnet gjentar spørsmålet med enda litt sterkere stemme. Bestefar utbryter: “Du trenger ikke rope så høyt, jeg er da ikke døv!”

Fagfolk kaller dette fenomenet for “redusert dynamikkområde” eller “loudness recruitment“. Vi hører de kraftige lydene omtrent like kraftig som før. Men vi har mistet evnen til å høre svake lyder. Dermed har spennvidden blitt vesentlig mindre enn de ca 110 dB som normalhørende har. I det tilfellet hvor de ytre hårcellene er satt helt ut av spill, har vi mistet ca halvparten av spennvidden. Når vi hører en lyd som vi oppfatter som knapt hørbar, er den faktisk mellomsterk for normalthørende.

Skjelnetap

Danskene har et begrep de kaller sjelnetap. Det dreier seg om at forskjellige lyder er blitt vanskeligere å skille fra hverandre (skjelne). Les audiopedagog Atefeh Hafez sin fine forklaring av skjelnetap.

Kjenner du deg igjen?

Stein Thomassen © 2013

Om Stein Thomassen

Kunnskapsformidler. Forelest om plagsom tinnitus og lydintoleranse på Landaasen Rehab siden 2007. Siden 2011 mer og mer opptatt av generell hørselsproblematikk. Brukt høreapparater siden 1999. Utdannet ingeniør (audio- og datateknikk).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *