Når du hører dårlig kun i bassen

Det er ikke særlig vanlig å høre dårlig i bassen og godt i diskanten. Men noen har det slik. Og noen av dem kan ha store problemer med å få justert høreapparatene korrekt. Det kan være mange grunner til misfornøyde apparatbrukere med denne typen hørselsnedsettelse. En av dem kan være såkalte «cochlear dead regions». På norsk kan vi kalle det «døde områder i sneglehuset». Det er altså større toneområder hvor de såkalte indre hårcellene er helt satt ut av spill.

Basilarmembranen

sneglehusets fleksible basilarmembran sitter hårcellene som omdanner strømmen av lydvibrasjoner til en rekke parallelle nerveimpulser som via hjernestammen videresendes til hjernen.

En lyd som har en bestemt tone eller frekvens, får basilarmembranen til å bevege seg på en bestemt måte. Bevegelsen gjør at store deler av hårcellene blir fysisk påvirket. Dermed aktiveres ikke bare hårcellene som samsvarer med lydens frekvens, men også hårceller som samsvarer med et stort antall andre frekvenser.

Riktignok blir påvirkningen størst på de hårcellene som samsvarer med lydens frekvens. Men et stort spenn av hårcellene som representerer høyere frekvenser (lysere toner), blir også berørt. Påvirkningen blir størst på de hårcellene som befinner seg nærmest den «riktige» hårcellen. Jo lenger unna de berørte hårcellene sitter (altså jo lysere tone de representerer), jo mindre påvirkes de.

Dersom vi tenker at hårcellene sprer seg over basilarmembranen omtrent som tangentene på et piano, kan vi illustrere basilarmembranen og hårcellene slik:

Tangenter

Dersom øret fanger opp en ren tone, f.eks. C (ca 250 Hz), vil hårcellene som samsvarer med tonen C, påvirkes mest. Men også tonen D vil påvirkes relativt mye, E litt mindre, F enda mindre osv. Hvis C-tonen er moderat sterk (60 dB), vil hårceller 3-4 oktaver høyere opp faktisk påvirkes i en eller annen grad. Dette betyr at en C-tone som et friskt øre fanger opp, vil lage et nervesignal for både C (ca 250 Hz), C1 (ca 500 Hz), C2 (ca 1.000 Hz) og C3 (ca 2.000 Hz) – i tillegg til nervesignaler for alle de andre tonene i spennet fra C til C3.

Hvor mye basilarmembranen beveger seg på de ulike stedene når den utsettes for tonen C,  kan illustreres slik:

Membranutslag

Elendig bass – fin-fin diskant

Forestill deg nå at du har fullstendig døde indre hårceller fra dypeste bass og opp til og med 500 Hz, og at du har helt friske hårceller i området fra og med 1.000 Hz og oppover til lyseste diskant. (Dette er et usannsynlig sjeldent tilfelle, men duger fint for å forklare problemene som døde soner kan lage for audiografen – og høreapparatbrukeren.)

Så tester du hørselen

Når audiografen sender en svak 125 Hz tone inn i hodetelefonene, hører du den ikke. Audioudiografen må derfor øke lydstyrken, kanskje helt opp til 80 dB. Etter hvert hører du faktisk tonen, selv om du er helt døv i dette toneområdet.
Men tonen høres ut som 1.000 Hz, altså 3 oktaver høyere enn i virkeligheten. Men det vet ikke du, for audiografen forteller ikke hvilke toner som testes.

Senere sender audiografen en 250 Hz tone inn i hodetelefonene. Den må kanskje opp i 55 dB styrke før du hører den. Også denne hører du selv om du er helt døv i dette området. Og også denne tonen høres ut som 1.000 Hz, men denne gangen er tonen som du hører, bare 2 oktaver høyere enn den virkelige test-tonen.

Etter hvert lar audiografen deg høre en 500 Hz tone. Den trenger kanskje ikke være sterkere enn 30 dB før du hører den. Også denne tonen hører du selv om du er helt døv i dette området. Og nok en gang høres tonen ut som 1.000 Hz, men denne gangen er spranget mellom tonen du hører og den virkelige test-tonen bare kun 1 oktav.

Når audiografen sender toner på 1.000 Hz og lysere, hører du dem fint uten at audiografen trenger å kjøre opp lydstyrken. For du har perfekt hørsel i dette området. Og her hører du tonene slik de er i virkeligheten.

Ut fra testresultatene tegnes et audiogram:

Audiogram-ReverseSlope

Høreapparater

Pga audiogrammet får du høreapparater som forsterker 80 dB ved 125 Hz, 55 dB ved 250 Hz, 30 dB ved 500 Hz – og ingen forsterkning ved de lysere tonene.

Men du er fullstendig døv for basslyder fra 500 Hz og nedover, så du vil aldri kunne oppfatte disse lydene som basslyder. En C-tone vil du f.eks. aldri kunne høre som en C selv om apparatene forsterker aldri så mye.

Men kanskje vil du oppdage at basslyder nå i større grad enn tidligere frembringer lyd i området 1.000 Hz og oppover. Dette kan oppleves som forstyrrende og maskerende for de talelydene som egentlig hører hjemme i dette området. For ikke å snakke om hvilken virkning det kan ha på musikklytting.

Har du opplevd dette?

Hvis du har dårlig basshørsel og god diskanthørsel, har du kanskje gjort noen erfaringer som kan være til nytte for andre. I så fall er det flott om du bruker kommentarfeltet som er lenger nede på siden.

 

Om Stein Thomassen

Kunnskapsformidler. Forelest om plagsom tinnitus og lydintoleranse på Landaasen Rehab siden 2007. Siden 2011 mer og mer opptatt av generell hørselsproblematikk. Brukt høreapparater siden 1999. Utdannet ingeniør (audio- og datateknikk).

8 kommentarer om “Når du hører dårlig kun i bassen

  1. Hei! Jeg har dette problemet og kan ha plagsomme opplevelser i møtesammenheng. Dersom noen vet at det er hørselshemmede tistede så skur de opp de høye tonene med det resultatet at jeg må skru ned volumet på høreapparatene og ikke får med meg det som blir sagt. Hvis jeg ikke skur ned må jeg gå pga av hodepine. Nytter ikke å si fra siden det bare er jeg som har denne type hørselsskade.

  2. Jeg antar at det er noe av samme virkningen for meg som har bassengtap. Jeg har store problemer med tale i støy. Ofte må jeg ta ut apparatene for ikke å bli kvalm og dårlig, og en hel dag på jobb når det er møter, er nesten umulig. Lydnivået slår meg nesten ut. Og de siste apparatene lager også en slags brusende støy i etterkant av mye lyd. Jeg har brukt høreapparater i 7 år og egentlig aldri vært fornøyd. Det eneste som er perfekt er å lytte til TV gjennom Icom. Men da er det jo helt, helt stille 😉 Jeg skjønner ikke helt at det ikke er mulig å få til tydelig lyd uten at jeg føler jeg blir bombardert 🙁 Skal til ny justering i september, men har mistet troa litt nå..

  3. Hører bassen veldig dårlig på ene siden, grunnet Meniere, har prøvd høreapparat, men har aldri fått det til å fungere ordentlig, tross mange justeringer. Nå ligger apparatet i en skuff…

  4. Døde områder er ikke uvanlig i forbindelse med bassengtap, så det er absolutt mulig at du er utsatt for dette, Liv. Døde soner er også vanlig hos de som har diskantproblemer og en veldig bratt hørselskurve. Men ved diskanttap blir virkningen av døde områder ikke så uttalt som ved basstap.

    Etter at 13 audiografer har justert på mine apparater, har jeg en følelse av at mange audiografer har for dårlig kunnskap, og at testmetodene deres er antikvariske.

  5. Flott info, om enn litt mye teknologi for meg 🙂 Kjente meg igjen i Liv Tjøstolvsen kommentar, bortsett fra at jeg er pensjonist.. MEN , min audiograf ga kun beskjed om «bassengkurve, genetisk».. Hun gikk i permisjon og ved besøk hos vikar tidligere i sommer, da slangefestet røk, spurte hun om jeg trengte justering.. og la til; Du hører jo dårligst i bassen!!!! Vel.. Men tror jeg er i godt selskap etter klagelisten her tidligere i sommer… Mest for nøyd med forsterker til TV 🙂 Når sant skal sies liker jeg ikke lyder mer… 😉

  6. Jeg må påpeke at det ikke finnes testmetoder som gjenskaper et naturlig lydbilde. Så uansett hvor mye tid og ressurser audiografen bruker på testing koker det ned til å måtte spørre pasienten om hvordan det høres ut. Og på kontroll, hvordan har dette fungert. Man kan oppleve å justere etter alle kunstens regler, bare for å oppleve at pasienten forkaster det lydbildet. For min egen del er det å krysse av problemer og å se av loggen at apparatene er i bruk suksess. Ikke vellykkede tester.

    Det som derimot begynner å bli antikvarisk er utsagnene til «superbruker» Thomassen.

  7. Håvard, jeg er inneforstått med at testing ikke kan gjenspeile virkeligheten. Men jeg forventer at audiografbesøket i det minste ikke resulterer i dårligere taleforståelse. Med ikke alt for omfattende testing før man forlater audiografen, burde det være mulig å unngå forverring.
    Som høreapparatbruker er jeg også svært interessert i å øke sannsynligheten for at apparatene kan kompensere best mulig uten at jeg skal måtte returnere til audiografen for mange ganger, og uten at det skal gå for mange måneder. Siden jeg bor i Oslo, har jeg fordel av kort vei til og stort utvalg av audiografer. Jeg priser meg lykkelig for dette, og jeg håper du ser at det finnes en del høreapparaterbrukere som bedre enn meg trenger en mer agressiv strategi enn «gå hjem og hør om dette er bra».

    Din siste kommentar er jeg egentlig enig i – skal forsøke å skjerpe meg.

  8. Hei. Etter å ha forklart min audiograf hvilke lydbilder jeg har problemer med , stiller hun inn «noe» på skjermen– og spør meg : «hører du bedre nå»? Jeg svarer alltid at jeg ikke har noe problem med å oppfatte hennes stemme.
    Jeg har ifølge henne ikke bassengbar men «banantap-«!!!– svært dårlig i bass og meget god hørsel i diskant.
    Håper på en gang å få testet div lydbilder hos audiograf–etter 15 år hos samme audiograf , er det nok på tide- Nå står jeg på venteliste hos audiograf på Ahus.8
    Ellers— flott å lese her om andres erfaringer med hørselshemming.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *