Skutt oss selv i foten ?

Geoffrey Cooling om høreapparat-formidlingen i storparten av den vestlige verden. Han uttaler seg som audiograf og høreapparat-selger.

Offer for vår egen dumhet?

Visst pokker!

I forbrukernes hode, spesielt de nye forbrukernes, har det å høre bedre blitt veldig produkt-orientert og ikke prosess-orientert (tjeneste-orientert). Som internasjonal yrkesgruppe, er vi ansvarlig for denne tilstanden. Vår markedsføringsstrategi og forretningsmodell har oppmuntret til dette. Vi har faktisk skylden for vår nåværende situasjon fordi vi ikke har gjort det klart for kjøperne at å høre bedre handler om en prosess – om et produkt som leveres sammen med et godt håndverk og en pågående prosess som har i seg mye mer enn bare teknisk vedlikehold. Jeg er redd vi er offer for vår egen dumhet.

Jeg har mange interessante samtaler på nettet: Hvilken retning går vi i? Hva er fremtiden? Jeg tror ikke vi kan si noe med sikkerhet, for det er så mange muligheter. Muligheter som vi nå kjenner til, men også muligheter som vi ikke aner noe om. Etter hvert som teknologien forandres og utvikler seg, vil det dukke opp helt nye muligheter for levering av produkter og faktisk også våre tjenester.

Selvjustering av høreapparater er i ferd med å bli virkelighet. Minst ett selskap gjør seg lar for utprøvinger. I noen akademiske miljøer er det en voksende etterspørsel etter billige høreapparater som man kan justere/tilpasse selv. Etterspørselen er basert på eller begrunnet av ikke bare behovene i lavtlønnsmarkedene i tredje verden, men også av lavtlønnsmarkedene alle andre steder. Men er det etterspørsel etter selvjustering i det bredere kundemarkedet? Muligens ikke akkurat nå, men det var ingen reell etterspørsel etter smarttelefoner da de først ble lansert heller. Hvis selvjustering faktisk blir populært, hva kommer da til å skje med yrkesgruppen vår?

Er det mulig at vi kan komme til å bli bare kropps-mekanikere som bare utfører hørselstester? Vil vi deretter trekke oss tilbake til tinnitus-terapi og lydgeneratorer? Jeg tror ikke det. Selv om selvjustering skulle komme til å bli et stort forretningsområde, vil det fortsatt være mange som ikke vil følge gjør-det-selv trenden. Det vil også være mange som kanskje vil justere selv og deretter se etter profesjonell hjelp. Enten det går i den ene eller den andre retningen, har jeg ingen tvil om at vi på en eller annen måte vil være involvert i prosessen.

Kanskje vi vil fortsette å arbeide på øre-nese-hals-klinikker som ligner de vi jobber i i dag? Imidlertid er det mulig at klinikkene i fremtiden vil være mer beslektet med dagens mobiltelefonbutikker. Nylig kastet jeg ut en kommentar på ett av forumene, om hvordan vi i fremtiden vil kjøpe høreapparater. Det kokte ned til at en butikkselger sa noe sånt som “Høreapparat-avdelingen sier at alt som finnes i det røde produkspekteret, passer for ditt hørselstap, og at de røde produktene er inndelt i 4 prisnivåer som gjenspeiler hvor avansert teknologien er. Hvis du kan være så vennlig å velge utseende og farge, så vil høreapparat-avdelingen justere dem.

Jo mer jeg tenker på det, jo mer jeg tror jeg det godt kan bli slik. Sammensmelting av teknologier flytter høreapparater over fra medisinsk utstyr til forbruksvare. Dette kombinert med hvordan vi opp gjennom årene har vært så dårlige til å sette oss i sentrum av prosessen med å høre bedre, har bidratt til denne situasjonen. Spørsmålene er: Hva skal vi gjøre med det? Bør vi gjøre noe med det? Kan vi gjøre noe med det?

Mine svar er at det er mange strategier vi kan følge. Jeg tror vi bør, men jeg frykter vi ikke kan. Jeg begynner tro at fremtiden for vår yrkesgruppe ligger i hendene på forbrukeren. Forbrukeren, godt hjulpet av og drevet av pågående teknologi-dreininger, vil ha en stor innvirkning på fremtiden til vår yrkesgruppe. Vi kan ikke stoppe dreiningene som skjer innen teknologien. Det vil komme til å skje, og det vil påvirke vår bransje direkte. Spørsmålet er hva vi skal gjøre for å møte den. Jeg tror det er svært viktig at vi tar alle mulige skritt for å plassere oss selv midt i prosessen av å høre bedre.

Hvordan planlegger du å gjøre det i dag, du som jobber med høreapparater?

Geoffrey Cooling

Les også kommentarene lenger nede på siden.

Norsk oversettelse: Stein Thomassen, nov 2013
Link til original: Have we shot ourselves in the foot?

 

Om Geoffrey Cooling

Geoff står bak bloggen Just Audiology Stuff (http://justaudiologystuff.com). Han har jobbet i europeisk høselsbransje i mange år. Først direkte mot kundene, senere som forhandleransvarlig hos en større høreapparat-produsent. Nå jobber han med nettsideløsninger for hørselsklinikker og høreapparatselgere. (Info ajourført 2016-05-16)

11 kommentarer om “Skutt oss selv i foten ?

  1. Ja de har skutt seg selv i foten – hvis de glemmer det menneskelige aspektet. Hørsel er noe mer enn teknologi – det handler om følelser.

  2. Hvor er jeg glad for, nogen sætter ord på, hvad der reelt foregår i selve samarbejdsprocessen.
    … men derfor er der stadig mange uafklarede områder:
    At branchen ikke har fået sat sig selv tilstrækkeligt i centrum tænker jeg så, er en sandhed med modifikationer.
    For mig at se har branchen uheldigvis fået sat sig selv forkert i centrum ved at fokusere på, at produkterne klarer det hele og på forskellige faglige seminarer (i hvert fald i Danmark) vist, at fagfolk i branchen ikke selv magter anvendelse og brug af ekstra udstyr, og vi med høretab regnes derfor ikke som en inkluderet del af det faglige fællesskab.

  3. Interessant kommentar fra Geoffrey Cooling. Han setter ord på noe mange føler.

    Selv ser jeg fram til å selv kunne justere høreapparatene mine. Jeg har ganske mange dårlige erfaringer med at audiografen spør om lyden er for høy, for lav, for lys, for mørk. Jeg svarer til slutt: “Ja, jeg tror det er rett nå!”. Men når jeg kommer ut av det lydtette rommet og tilbake til arbeidsplassen med det vanlige stemmesurret, skjønner jeg at det likevel ikke var rett. Om jeg da kunne justert lyden selv, hadde det ikke vært noen sak. Nei, jeg må bestille ny time. Ventetid: 10 uker.

    Jeg opplever at audiografene og høreapparatprodusentene har inngått en stilltiende avtale om å holde brukeren utenfor. For hvorfor ellers er det ikke produsert enkelt utstyr for å regulere lyden på egne høreapparater?

  4. Mye enig med deg, Aida. Hoveddelen av den økonomiske fortjenesten ligger i avansen på selve høreapparatene, om jeg ikke har forstått feil. Dermed kan det være fristende å kutte ned på tilpasning av apparatene og den rådgivningen som skal sette brukeren i stand til best mulig å utnytte apparatene. Og for meg ser det ut til at fristelsen er blitt for stor for de aller fleste.

  5. Min egen erfaring at at bransjen mener det ikke er nødvendig å sørge for at tilpasningen blir best mulig. En automatisk tilpasning uten kontroll av resultatet er bra nok, virker det som.

  6. Hvor bredt rækker ‘branchen’ ? Er de fabrikanterne, er det de private forhandlere af HA, eller er det også de offentlige audiologiske afdelinger?

  7. Nå tenkte jeg rett og slett på de private ønh-leger og deres audiografer (apparat-tilpassere), som har avtale med det offentlige helsevesen.

  8. Takk for hyggelige kommentarer. Jeg har ikke noen erfaring med det skandinaviske markedet, så en del av tingene dere har tatt opp kan jeg ikke svare på. Jeg har vært involvert i hørselsbransjen i noen tid, og jeg har sett utviklingen av både testing og rehabiliteringsprosesser samt teknologi.

    Jeg ser på markedet og dets skiftende behov som forbrukerdrevet. Jeg tror at vi som yrkesgruppe er nødt til å reagere på påtrykket og endre oss. Jeg forstår at dere har hatt dårlige erfaringer, men jeg tror at audiologisk personell må være i sentrum av hørselsomsorgen. Imidlertid trenger vi å tilpasse oss og forandre oss for at dere skal forbli trygge og fornøyde med det.

    Når det gjelder selvjustering, tror jeg at vi kan og bør tilrettelegge for dette. Jeg føler at vi trolig er de beste til å vise mulighetene klart for dere. Mulighetene innen høreapparatenes verden forandrer og utvikler seg så fort at det er vanskelig for fagfolk å holde tritt. Jeg tror at det er ekstremt viktig at vi bør vurdere og kontrollere selvjusteringene som er gjort, for at dere ikke utsetter dere for fare. Avslutningsvis vil jeg si at dere forbrukere bør og vil ha et ord med i laget i fremtiden. Imidlertid tror jeg at audiologiske fagfolk fortsatt bør være involvert i prosessen.

    Mvh Geoff

  9. Det er kommet spørsmål om hva jeg mener med mine kommentarer til Coolings innlegg. Jeg er også blitt spurt om ikke mine kommentarer skaper distanse mellom brukere og audiografer istedenfor god kommunikasjon.

    Kun 1 av de 13 audiografene som har justert på mine apparater, har forsøkt å finne ut om innstillingene ble slik de var tenkt. Ingen av dem har forsøkt å finne ut om jeg hører bedre etter justeringene (bortsett fra å samtale klart og tydelig med meg inne på det veldig stille kontoret med nakne vegger og tak). For meg betyr dette at nesten alle mine audiografer ser ut til å ikke bry seg om hvorvidt tilpasningen blir best mulig.

    Jeg er klar over at de dårlige historiene kan være egnet til å skape distanse. Jeg er også klar over at av og til må det provoseres for å få til endringer.

    Noen har også minnet meg på at det neppe bare er bransjens feil, all den tid helsevesenet betaler audiografene etter regler som ikke belønner kvalitet og prosess.
    Der må jeg bare si meg enig i at dette er en svært vesentlig og uheldig faktor. Men sett fra den vanlige høreapparat-brukers ståsted er finansierings-ordningen usynlig – og dermed også dens skyld.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *