Steins APD = CASPD ;)

APD medfører at hjernen ikke helt forstår det som ørene hører. APD betyr Auditory Processing Disorder. På norsk blir det lydbehandlingsproblemer, men fagfolkene sier gjerne Auditive prosesseringsvansker. Tidligere var det vanlig å bruke betegnelsen CAPD. C står for Central og viser til at det er hjernen og ikke ørene som forårsaker problemene. APD handler om at hjernen ikke klarer å bearbeide lyder på en normal og god måte. Problemer knyttet til selve ørene (inkl sneglehusets omdanning av lydvibrasjoner til nervesignaler) hører ikke hjemme i APD. 

Hvordan arter ADP seg?

Den tradisjonelle APD-rammede har store problemer med å forstå tale i støy og en del problemer å forstå tale generelt – selv om rentone-audiogrammet (pipetone-hørselstesten) viser normal eller nesten normal hørsel. Men APD kan gi seg utslag i mange ulike symptomer som til forveksling kan ligne på symptomer som er typiske for flere andre problemer, f.eks. ADHD.

Her er en rekke symptomer som APD-rammede kan ha noen eller flere av (selv om rentone-audiogrammet er omtrent normalt):

  • Forstår muntlige beskjeder vesentlig dårligere enn skriftlige.
  • Dårlig til å tolke sarkasme eller annen modifisering av ordene som sies.
  • Vansker med å oppfatte tale i bakgrunnsstøy.
  • Overfølsom for lyd (hyperakusis).
  • Mestrer ikke felles beskjeder, ber om å få ting gjentatt.
  • Urolige i lyttesituasjoner.
  • Mister oppmerksomheten ved språklig formidling, f.eks. når lærer leser høyt.
  • Klarer ikke å høre forskjell på lyder som f/s, g/k, b/p, skj/kj.
  • Uttaleproblemer.
  • Agressiv og utagerende.
  • Begrenset ordforråd.
  • Problemer med å lære å lese og skrive.
  • Vansker med hørselens korttidsminne, men ikke det visuelle korttidsminnet.
  • Uoppmerksom og dårlig hukommelse.
  • Konsentrasjonsproblemer.
  • Sliten etter skoletid – må hvile.
  • Glad i film. Ser gjerne den samme om og om igjen.

Faglig uenighet

Forskere og behandlere er slett ikke enige om hva som skal til for å kalle problemene for APD. De er heller ikke enige om hvilke områder i hjernen som inngår i APD-diagnosen. Og de er slett ikke enige om hvilke tester man skal bruke for å fastslå hvorvidt det er APD som foreligger. Med en slik uenighet er det selvsagt også umulig å bli enig om behandlingsmetoder.

Hvorfor så stor uenighet? Kanskje først og fremst fordi fagfolkene kommer fra ulike fagområder, og hvert fagfelt har sine spesielle fokusområder. En logoped (talepedagog) vil derfor naturlig nok legge noe annet i begrepet APD enn en ørelege.

Min definisjon

For å unngå en alt for ullen forståelse av dette hørselsproblemet, kunne jeg tenke meg å innføre betegnelsen CASPD. Dette begrepet løfter fram at bearbeidingsproblemene har sin årsak i the Central Auditory System – hjernens hørselssystem. Problemet hører altså hjemme i hørselsbanene (nervebanene som bringer lydene fram til hjernens bevisste hørselsområder – hørselsbarken) og deres direkte samspill med andre områder i hjernen (f.eks. hørselsminnet). Selve hørselsnerven (fra sneglehuset og fram til hjernestammen) er heller ikke medregnet, da den inngår i begrepet og diagnosen Auditiv nevropati.

Ordforståelsesproblemer forårsaket av kognitive vanskeligheter, inngår derfor ikke i min definisjon. Ei heller problemer som kommer av generell svikt i oppmerksomhet og/eller hukommelse.

APD-problemene gjelder både talelyder og andre lyder. Men i det daglige er det naturlig nok oppfattelse av talelyder som er desidert viktigst.

Her er en liste over funksjoner som kan være problematiske i hørselssystemet hos en APD-rammet:

  • Hvilken retning lyden kommer fra.
  • Gjenkjenne hva lydene er og hvilken betydning de har.
  • Skille lyder som kommer fra forskjellige kanter.
  • Skille lyder som ligner hverandre, høre om lydene er like eller forskjellig.
  • Gjenkjenne lydenes karakteristiske mønster (sammensetningen av ulike toner).
  • Gjenkjenne lydenes lengde, toneområde og styrke.
  • Oppfatte lydenes riktige rekkefølge.
  • Skille ulike lydkilder fra hverandre.
  • Forstå rask tale eller utydelig tale.
  • Oppfatte forskjell på lydene når høyre og venstre øre hører ulike lyder.

Trolig lenge til man blir enig

Ettersom ingen kommer til å bruke min betegnelse CASPD, kan jeg like godt kalle problemet for APD og tillegge at jeg avgrenser årsaksområdet til å være hjernens hørselssystem (hørselsbanene og de områdene som er direkte tilknyttet dette). Mange fagfolk vil være uenig med meg, men mange vil være nogenlunde enig.

Les også kommentarene som er lenger nede på siden.

Stein Thomassen

Om Stein Thomassen

Kunnskapsformidler. Forelest om plagsom tinnitus og lydintoleranse på Landaasen Rehab siden 2007. Siden 2011 mer og mer opptatt av generell hørselsproblematikk. Brukt høreapparater siden 1999. Utdannet ingeniør (audio- og datateknikk).

17 kommentarer om “Steins APD = CASPD ;)

  1. Dette er kjempeviktig å løfte fram i lyset, tror det er mange mørketall her. Hvorfor fagfolkene er så uenige, har nok mye å gjøre med yrkesfaglig stolthet, og dårlig kommunikasjon fagområdene imellom. Tenk for en ressurs de kunne vært for hverandre i stedet…. ja, man kan drømme ….

  2. Dette med manglende lydforståelse, er det noe som skyldes en generell medfødt defekt, eller kan det ervereves når som helst?

  3. Problemet ser ut til å kunne oppstå hos:
    – små barn med forsinket modning
    – små barn med midlertidig nedsatt hørsel (hyppig betennelse og væske i mellomøret)
    – eldre mennesker
    – personer som har fått hodetraumer (inkl nakkesleng)

  4. I seneste nummer af det danske fag-tidsskrift Tale-Høre-Nyt (medlemsblad for foreningen af tale-hørelærere i folkeskolen) pp 22-26, nr. 1, årgang 35, marts 2014, er en artikel om: «APD er en audiologisk diagnose» forfattet af Anni Mackenhauer og Dorthe Mølgaard på vegne af APD gruppen (http://www.apd.dk).

  5. Enig med dig, Stein. Men i praksis er det svært at adskille auditiv processering fra sproglig processering, der infiltrerer hinanden. Men den «reneste» form for APD, er som du beskriver.

  6. Som gammel serviceingeniør, har jeg erfart at feilbeskrivelser som favner for bredt, gir dårlig effektivitet i reparasjonsarbeidet. Derfor har jeg sansen for en innsnevret eller oppdelt diagnose 🙂

  7. Dette med støyplager og manglende retningshørsel er vel ikke noe nytt for høreapparatbrukere?

  8. Støyplager og manglende retningshørsel er ikke noe nytt for høreapparatbrukere. Men som du vet, er det ikke kun en årsak som kan gi disse symptomene. Og hva hvis du ikke har nedsatt hørsel (i følge audiogrammet) men likevel ikke klarer å oppfatte tale i støy?

  9. Og for noen (minst 3 % av befolkningen) kommer det definitivt an på APD 🙁

  10. British Society of Audiology analyserte i 2011 behandlingsformene som fantes for behandling av APD.
    http://www.thebsa.org.uk/docs/docsfromold/BSA_APD_Management_1Aug11_FINAL_amended17Oct11.pdf
    Deres konklusjon var at det er betydelig uenighet om diagnostisering og behandling, selv om APD har vært på dagsordenen i 40 år.

    Personlig tror jeg det er mye å vinne ved at fagmiljøet samkjører seg, og at man prioriterer å fremskaffe god dokumentasjon av effekten av både diagnostiseringsverktøy og behandlingsmetoder.

  11. For mig er det også fuldstændig ubegribeligt, at man ikke retter blikket mod auditiv stimulation i forbindelse med behandling, når vanskelighederne er på hjernestammeniveau. Det er urimeligt at terpe sprogligt, når der er tale om førsproglige vanskeligheder.

  12. Vigtigt afsnit fra British Society of Audiology dokumentet
    (dessverre på engelsk):

    Music training: Music activates a widespread bilateral network of brain regions (frontal, temporal, parietal and sub-cortical) and taxes timing skills, i.e. temporal processing which is necessary for the resolution of prosodic detail. Prosody (i.e. intonation contours of voice, stress patterns and rhythm) relies on the same neural systems as melodic pitch perception (order of music notes) (Schon et al, 2004). Chermak (2010) suggests that music can be used in basic auditory discrimination training using tones and tone glides, as well as contour, rhythm, meter and timbre. Different instruments and chords can be used for auditory discrimination training, and keyboard cadences can be used for pattern, contour and rhythm discrimination, recognition and identification. Chermak (2010) recognises that evidence based research is necessary to determine the efficacy of music training for the APD population.

    Ligesom det danske JIAS-program nævnes på side 30:
    Other auditory training programs have emerged over the past several years, e.g. Johansen Individualised Auditory Stimulation (www.johansenias.com).

  13. Det lyder utrolig spændende med musik træning. Er det noget specielt musik man bruger eller har det ingen betydning hvilken slags musik man hører – spørger fordi vi her i familien er meget musik glade og pt spiller vi utrolig meget dansk musik som Thor elsker at lytte til og prøve på at synge med på.

  14. Generelt er musik jo godt for sprogdannelse – men specifik er jeg jo optaget af, at man kan behandle en høreforstyrrelse med auditiv stimulation – en musikbehandling. Se link ovenfor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *