Sudden deafness (plutselig hørselstap) – del 3

Hva slags behandlinger benyttes? Hvordan er fremtidsutsiktene?

Plutselig sensorinevralt hørselstap (kalt PSNHT i denne artikkelen) kalles sudden sensorineural hearing loss (SSNHL) på engelsk. I denne artikkelserien fokuseres det på den sensorinevrale typen, altså ikke på plutselig hørselstap generelt.

Det er selvsagt lurt å lest del 1 og del 2 før du går løs på denne.

Hva slags behandlinger benyttes?

Ofte gis ingen behandling, sannsynligvis fordi man har kommet til spesialist for sent. Husk at PSNHT anses som et krisetilfelle.

Hvis behandlingen startes innen de første to ukene etter at PSNHT oppsto, vil om lag 8 av 10 oppleve noe forbedring. Enkelte vil til og med gjenvinne samme hørsel som de hadde før det plutselige hørselstapet. Jo tidligere behandling, jo bedre.

Dersom legen mener at det plutselige sensorinevrale hørselstapet er forårsaket en infeksjon, så kan det bli foreskrevet antibiotika. Pass i så fall på at du ikke får en variant som skader hørselen din.

Hvis legen tror det er problemer med immunforsvaret, vil du sannsynligvis få en medisin som passer for det.

Vanligvis vet man ikke årsaken til at PSNHT har oppstått. Da er det vanlig å behandle med kortikosteroider, feks prednison eller metylprednisolon.

Steroider brukes for å dempe betennelser. Dermed minskes også svellingen som betennelsen medfører. Siden mye av hørselssystemet et innelukket i trange hulrom i skallen, kan svelling medføre store forstyrrelser av hørselsfunksjoner. Dette kan gi både midlertidige forstyrrelser og varige skader.

Steroider gis i form av piller, eller direkte injeksjon i det indre øret. En studie gjort av National Institute on Deafness and Other Communication Disorders (NIDCD) i 2011, viser at prednison-piller er like effektivt som direkte injeksjon.

Det kan godt være at legen setter i gang en 2 uker steroid-kur med påfølgende nedtrapping gjennom en snau uke. Doseringen er som regel en avveining mellom virkning og bivirkning. Mange opplever en forbedring i løpet av et par dager, andre merker lite før der gått en uke eller to.

En rekke andre behandlinger for PSNHT er foreslått. Feks antivirus-medikamenter, medikamenter for å redusere blodpropp eller øke blodsirkulasjonen, hyperbar oksygenbehandling eller innånding gasser å øke sirkulasjonen. Selv om det finnes teoretisk grunner til å vurdere disse behandlingene, har ingen av dem blitt dokumentert som mer virksomme enn steroider.

Siden tid er en kritisk faktor ved PSNHT, skal legen ikke utsette behandling i dagevis i påvente av audiogram, MR, ABR o.l. Her er forresten en begrunnet prioriteringsliste beregnet på både fastlegen og ørelegen. Og her en ajour rapport for leger.

I en del tilfeller blir det nødvendig med ekstra behandling for trykk/dott i øret.

Etter at behandlingen er ferdig, bør pasienten overvåkes gjennom 12 mndr. Høreselstester bør gjøres etter 2 mndr, 6 mndr og 12 mndr.

Hvordan er fremtidsutsiktene?

Selv om nesten alle med PSNHT opplever sterkt trykk i øret og kraftig tinnitus da PSNHT oppsto, blir dette mye bedre med tiden. Men hos noen ender det med at tinnitus-lyden blir et problem som må gripes tak i.

Mange kan også oppleve lyder virke skarpe og forvrengte, som fra en sprengt høyttaler. Også disse symptomene har en tendens til bli mye bedre med tiden.

Man regner med at det berørte øret vil være mer sårbart for hørselsskader enn det friske øret.

Sensorinevralt hørselstap medfører at man hører vesentlig dårligere i støyende omgivelser enn før. Det hjelper ikke spesielt mye at det ene øret er friskt. Å få høreapparat hjelper heller ikke så mye på evnen til å høre i støy. Men det kan fungere bra i mer stille omgivelser. Hvis det er stor forskjell mellom høyre og venstre øre, bør man forsøke såkalte CROS-apparater.

Det finnes ingen rapporter som tyder på økt risiko for å få PSNHT i det andre øret.

Imidlertid gis det ofte følgende 3 anbefalinger til alle som ikke fikk så stor forbedring av behandlingen. Det er jo ikke særlig smart å gamble med hørselen på det gode øret, når man bare har ett godt øre.

  1. Livslangt forbud mot dykking. Det er en høy forekomst av øre-skader ved dykking.
  2. Beskytt hørselsen mot kraftige og langvarige lydnivåer. Barnehage-jobb, byggeplass-støy, konserter, musikk på øret store deler av dagen, nattklubb, elektro-verktøy, motoriserte hage-redskaper, osv utgjør en helt reell fare.
  3. Støybeskyttende øreplugger og øreklokker er billige, tilgjengelige og effektive når de brukes på riktig måte.
  4. Gå til ørelege raskest mulig hvis det oppstår problemer i det gode øret.

Mer

Mer info kommer kanskje med tid og stunder.

Kilder:

  1. http://www.masseyeandear.org/for-patients/patient-guide/patient-education/diseases-and-conditions/sudden-deafness
  2. https://www.uptodate.com/contents/sudden-sensorineural-hearing-loss
  3. https://www.entnet.org/sites/default/files/SHL-talking-points-physicians.pdf

Om Stein Thomassen

Kunnskapsformidler. Forelest om plagsom tinnitus og lydintoleranse på Landaasen Rehab siden 2007. Siden 2011 mer og mer opptatt av generell hørselsproblematikk. Brukt høreapparater siden 1999. Utdannet ingeniør (audio- og datateknikk).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *