Forskere har funnet ut at seniorer har godt av sosial aktivitet.
Dette er dårlig nytt for seniorer med nedsatt hørsel. For det viser seg at hørselsnedsettelse gjør at man reduserer sine sosiale aktiviteter. Fortsett å lese Nedsatt hørsel bidrar til ensomhet!
I min masteroppgave Hørselstap og kommunikasjon har jeg et innledende kapittel om hva forskere sier om denne problemstillingen. Siden dette er viktig og nyttig informasjon både for mennesker med nedsatt hørsel og for de som omgås mennesker med nedsatt hørsel, har jeg lagt den ut som en selvstendig artikkel her på Høretrøbbel.no. Fortsett å lese Hørselsnedsettelse og sosialt samvær
Å få store problemer med hørselen oppleves av mange som en krise. Mennesker håndterer kriser på ulike vis, men felles for mange av dem er at de må gjennom ulike stadier før de er klare til å komme ut av krisen. Fortsett å lese Krisens stadier
Disse 3 spørgsmål kan man med rette stille sig selv, når man overvejer at præsentere sig selv med sit høretab. Fortsett å lese Hvordan tackler du din kommunikation ?
Över en miljon personer i Sverige uppger att de har en hörselnedsättning som påverkar deras möjligheter att samtala med fler än en person. För många leder detta till problem, i arbetsliv och familjeliv samt i umgänget med vänner och bekanta. I denna bok belyser författaren hur en hörselnedsättning påverkar vår förmåga att samtala och vad man kan göra för att få samtalet att fungera igen. Att förändra sitt sätt att samtala så att alla blir delaktiga är en uppgift som kräver solidaritet och engagemang från närstående. Fortsett å lese Bok – Att (åter)erövra samtalet
Når vi er såpass tunghørt at vi ikke klarer å følge med i samtalene i sosiale situasjoner, blir vi da snytt for «lykke-hormoner»?
Torfinn har noe viktig å fortelle oss om dopamin.
Den svenske forskeren Berth Danermark har en del fornuftig å si om dette i sin bok Att (åter)erövra samtalet.
Å stadig vekk ikke kunne henge med i samtalen, gjør oss mer nedtrykte enn mange andre forhold. Derfor er det mye å hente på å lære å håndtere samtalesituasjoner bedre.
Vi hørselshemmede kan selvsagt ta i bruk tekniske hjelpemidler og andre triks som munnavlesning, plassering i rommet o.l. Danermark fremholder at det også er mye å hente på å forandre måten vi deltar i samtalen. Det handler om å skape flyt, eller rettere sagt forhindre at flyten blir brutt.
Vi mennesker har innebygget en motvilje mot alt som bryter flyten i en samtale. Et tog dundrer forbi, en mobiltelefon ringer eller en tunghørt sier hæ?. Dette er typiske ting som ødelegger flyten.
Å si hæ? eller hva sa du? er nesten det samme som å be om at samtalen skal bryte sammen. Det er mye bedre å si jeg fikk ikke med meg hva du sa der. Eller enda bedre: Hvor skal dere på ferie, sa du?. Ved å trene på slike smidige måter som holder samtalen i gang selv om vi går glipp av ord og meninger, kan vi få en flyt som gjør at både vi selv og de vi prater med, opplever samtalen på en mye mer positiv måte. Dermed vil vi lettere delta i samtaler, noe som altså øker hverdagstrivselen.
Mange vil kanskje mene at noen av vanskelighetene med å følge med i samtaler, skyldes at vi har kommet opp i årene og ikke er like «kvikke i toppen». Nei, sier Danermark, forskning viser at hovedproblemet er den nedsatte hørselen.
Stein Thomassen © 2011
Jeg minnes ei stille, forsagt jente som satt på første rad i klasserommet. Fulgte læreren med øynene hele tida, jobbet jevnt og trutt med skolearbeidet hver dag. Jeg husker hun hermet etter hva medelevene gjorde. Så på hvilke bøker de andre tok opp av sekken, slik at hun kunne få tatt opp de samme bøkene. Fortsett å lese Inn i meg er det ingen som ser…..