Vonde ørepropper ?

Sår i ørene

4 dager etter at jeg hadde fått nye propper til høreapparatene mine, hadde jeg fått gnagsår i begge ørene. Proppene var av hardplast-typen og var glatte og fine. Men de trykket litt på begge øremuslingene.
For å løse problemet, skulle proppene sendes inn til produsenten for reklamasjon. 4 uker senere ville jeg få dem tilbake. Men jeg kan jo ikke gå ukevis uten propper, sa jeg. Det endte med at jeg bestilte nye propper (for egen regning) fra en lokal proppeprodusent. Tanken var å bruke disse mens de vonde var inne til reparasjon.
De neste 3-4 ukene brukte jeg høreapparatene minimalt (pga sårene og de vonde proppene).

Nye propper

Så dukket de nye proppene opp. Nå ble det også bestemt at jeg skulle få dem gratis som erstatning for de vonde. På vei hjem ble det svært tydelig for meg at lydbildet var veldig annerledes med de nye proppene. Blant annet var de lyse tonene var nesten borte. Apparatenes innstillinger passet ikke for de nye proppene! Sterkt irritert skyndte jeg meg hjem og fant fram en fil for å tilpasse de vonde proppene til ørene mine. Etter 10 minutter var jeg fornøyd selv om de ikke var helt glatte der jeg hadde filt. Men de trykket ikke lenger, og sårene gjorde ikke vondt.
Siden har jeg aldri hatt ubehag fra proppene.

Konklusjon

Du skal ikke slå deg til ro med propper som er vonde å ha på seg. Stå på helt til du har propper som sitter perfekt. Glem ikke at skifte av propp ofte krever at apparatene må fininnstilles på nytt.

Stein Thomassen © 2010

Om Stein Thomassen

Kunnskapsformidler. Forelest om plagsom tinnitus og lydintoleranse på Landaasen Rehab siden 2007. Siden 2011 mer og mer opptatt av generell hørselsproblematikk. Brukt høreapparater siden 1999. Utdannet ingeniør (audio- og datateknikk).

3 kommentarer om “Vonde ørepropper ?

  1. I dag tok jeg fram de myke proppene som jeg fikk for 4 år siden. Jeg har aldri brukt dem etter at jeg den gang opplevde å høre svært dårlig med dem. I stedet har jeg brukt de harde proppene som jeg måtte file litt på for å unngå gnagsår.
    Dessverre var den ene mykproppens ventilasjonskanal helt tett. Kanalen så mistenkelig ut. Boringen har noen steder blitt alt for stor, virket det som. Var kanalen tett av rusk og rask fra boringen, tro? Ved nærmere undersøkelse viste det seg at det i kanalen var en slags dør som stengte. Det var mulig å dytte den åpen med en nål, men den lukket seg så snart jeg tok ut nålen. Mine forsøk på å få luft til å passere gjennom kanalen, var resultatløse. Ventilasjonskanalen var altså laget slik at den ikke klarte å ventilere.
    Så her sitter jeg altså med en feilkonstruert propp som jeg en gang i tiden måtte vente 3-4 uker på. Og stusser på om jeg skal forsøke å lage propper på egen hånd 😉

  2. Hei, sitter nå med ett par harde skallpropper og ett par myke propper. Har maks ledningstap i tillegg til nevrogent tap, så her trengs det vanvittig lydvolum for å oppfatte lyd. Prøver begge proppetypene med analoge apparater. Merker meg at lyden er annerledes med harde og myke propper. Lyden med harde propper er mer klingende, mens den er mer dempet og mindre bass med myke propper. Leter på nett for å se om jeg finner noe om frekvenser og andres opplevelser med myke vs harde. Vet du om det finnes noen studier eller noen som har skrevet «fagbok i proppologi» for audiografer?

  3. Dessverre er dette et felt jeg vet uhyggelig lite om, B 🙂
    Men tykkelsen på luftekanalen påvirker lyden en god del. Hvis proppen ikke passer 100% i øret, vil det bli en lekkasje som påvirker lyden i samme retning som tykkere luftekanal. Om mykheten i seg selv påvirker lyden, aner jeg ikke.

    Her er et par nettsider som kan være interessante for nysgjerrige som behersker engelsk:

    https://www.truhearing.com/understanding-earmolds-for-hearing-aids/

    http://www.microsonic-inc.com/index2.php?section=49

    https://groups.google.com/forum/m/#!topic/alt.support.hearing-loss/rtsTjb0mH0U

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *