Algoritmer for tilpassing/justering av høreapparat

Oppdatert 02.02.2025.

Bilde av Einsteins formel for energi.
Illustrasjon: Open Clipart Vectors – Pixabay.com

Når høreapparater skal stilles inn for å kompensere brukerens hørselsnedsettelse, må det velges hvilken algoritme som skal brukes.

Det er flere tilpasningsformler (algoritmer) å velge mellom. De fleste høreapparat-produsenter har sine egne algoritmer. Dessuten fins det noen produsent-uavhengige, for eksempel NAL og DSL. Som om dette ikke er nok, finnes algoritmene i ulike versjoner. Som oftest velger audiografen å benytte apparat-produsentens foretrukne algoritme.

Hvorfor algoritme?

Det er svært gode grunner til å bruke en  algoritme når høreapparater skal stilles inn / tilpasses.

Dagens høreapparater er veldig avanserte.

De har blant annet delt opp frekvensområdet i mange smale områder. I hvert område kan lydforsterkningen justeres uavhengig av de andre områdene.

Ved de vanligste typene hørselsnedsettelse er det dessuten nødvendig å forsterke svake lyder mye mer enn mellomsterke lyder, mens veldig sterke lyder ikke trenger å forsterkes. Denne lydstyrke-avhengige forsterkningen (WDRC) kan stilles inn individuelt i de ulike frekvensområdene.

Det er vanlig at et høreapparat deler lyden opp 10-20 frekvensområder. Da er det lett å forstå at det er ganske komplisert å stille inn hvert område korrekt for brukernes individuelle hørselskurver (audiogramme). Derfor har man utviklet algoritmer som beregner hvordan innstillingene bør gjøres i hvert og et av disse områdene.

Dessuten er algoritmene veldig tidsbesparende. Uten algoritmene ville audiografene brukt veldig lang tid på å stille inn apparatene, og de ville ikke klare å hjelpe like mange tunghørte.

Dokumentert resultat

De generiske tilpasningsformlene NAL og DSL har vært gjenstand for mye forskning og er derfor godt dokumenterte, både hvordan de opererer og hvor godt resultat de gir. Apparatprodusentenes algoritmer er «hemmelige», så her er det mer sparsommelig med dokumantasjon på hvor godt de fungerer.

I våre dager er det svært sjeldent at en audiograf hopper bukk over tilpasningsformlene. Men det finnes fremdeles en og annen erfaren som sverger til manuell innstilling av parameterne, og da er det null dokumentasjon på hvordan resultatet vanligvis blir.

Beste algoritme?

Nå skal det sies at resultatet ikke trenger å bli bra bare fordi audiografen bruker en av algoritmene. De ulike algoritmene har ulike filosofier for hvordan innstillingene bør være, og de har ulike måter å beregne innstillingene. Derfor spiller det ganske stor rolle hvilken tilpasningsformel som brukes. For min hørsel og mine Phonak-apparater fungerer DSL v5a Pediatric best.

For svak diskant?

Forskning tyder på at apparatprodusentenes algoritmer som oftest gir betydelig dårligere forsterkning i de lyse tonene enn de ideelt sett burde gjøre. Det antas at dette er fordi førstegangsbrukere av høreapparater typisk er blitt overfølsomme i de lyse tonene (som de knapt har hørt de siste tiårene). Derfor blir de gjerne misfornøyde når de plutselig hører massevis av diskantlyder.

NAL og DSL gir den et mer «ærlig» lydbilde. De har en riktigere forsterkning av lyse toner. Likevel er NAL litt «snillere» enn DSL i de lyse tonene.

Nybegynnere liker som nevnt at diskanten er nedtonet, for det gir et behageligere lydbilde. Men mange erfarne brukere har en tendens til å foretrekke at diskanten fremheves, for da blir taleforståelsen vanligvis bedre.

For nerder kan nevnes at NALs filosofi er at alle oktaver innenfor språklydområdet skal oppfattes som like sterke. Dette kalles loudness equalization. DSL sin filosofi er at lydstyrken for språklyder skal oppfattest som mest mulig likt normal hørsel. Dette kalles loudness normalization.

Nøyaktighet

En bestemt formel har altså en bestemt målsetning for hvordan tilpasningen av høreapparatet skal bli. Men det er jo ikke sikkert at resultatet blir slik det er ment.

Formlene benytter nemlig en del parametre som bare er et gjennomsnitt av hva som er vanlig hos tunghørte. Hvis du avviker litt fra gjennomsnittet, resulterer formlene i litt annerledes innstilling enn du burde ha. Mange av disse parameterne kan måles av audiografen og deretter mates inn i beregningen. Da øker sjansene for at resultatet blir mer korrekt.

For å kontrollere om resultatet ble slik det var ment, kan audiografen foreta en REM-måling (Real Ear Measurement), ofte kalt IG-måling. Det viser seg at det ofte blir et stort sprik mellom hva algoritmen forsøker å oppnå, og hva som faktisk blir oppnådd, særlig i de lyse tonene. Derfor er det anbefalt å alltid foreta REM-måling, og deretter manuelt korrigere hva apparatet faktisk leverer.

Selv om algoritmene (med eventuell REM-korrigering) vanligvis medfører et greit resultat for brukeren, er det ofte nødvendig med manuell finjustering i tillegg.

Ubehagsnivåer

Ofte kan resultatet bli så som så fordi brukerens ubehagsgrenser (hvor kraftige de ulike tonene må være før man synes det er ubehagelig) ikke er målt. Da må algoritmen bruke et gjennomsnitt av folks ubehgsterskler. Men folks ubehagsterskler avviker ofte betydelig fra gjennomsnittet. De fleste lydoverfølsomme har betydelig nedsatte ubehagsgrenser. Mange tinnitusplagede også. Og mange av de som har gått et tiår eller to med nedsatt hørsel.

Det er heldigvis både lett og raskt å måle ubehagsterskler. Men dessverre gjøres det sjelden.

DSL-formelen tar hensyn til ubehagsgrensene og modifiserer MPO (øvre grense for hvor sterk lyd apparatet kan levere inn i øret) slik at du er sikret at ubehagsgrensene ikke overskrides.

Benyttes NAL, må MPO-verdiene legges inn manuelt, noe det ser ut til at mange audiografer ofte hopper over.

Lua i hånda

De fleste høreapparater blir innstilt med apparatprodusentens algoritme. Audiografen kan velge å bruke en annen, men de aller færreste høreapparatbrukere får anledning til å delta i beslutningsprosessen.

De aller fleste apparater blir innstilt med gjennomsnittlige ubehagsterskler. Audiografen kan foreslå å teste ubehgastersklene for å øke sjansene for vesentlig bedre innstilling av apparatene. Men det foreslås svært sjelden, så også der får de aller færreste høreapparatbrukere anledning til å delta i beslutningsprosessen.

Referanser

Følg Høretrøbbel sin blogg
Motta et varsel på epost hver gang en ny artikkel publiseres.

Om Stein Thomassen

Forfatter og foredragsholder. Godt innsatt i tinnitusfagfeltet, og ikke helt bortreist innen hørsel generelt, men er bare en gammel og nesten døv ingeniør med tinnitus. Står bak nettstedet tinnitustips.no, bloggen høretrøbbel.no og spalten Hørsel og teknologi i bladet Din Hørsel. Har skrevet boken Selvhjelp ved tinnitus (solgt 4.000 ex). Jobber nå med oppdatert utgave, samt en bok om nedsatt hørsel.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *