Gullstandarden innen høreapparat-tilpasning – del 1/2.

Tegning av firkant som måles i høyden og bredden.
Illustrasjon: Manfred Steger – Pixabay.com

Av: Geoffrey Cooling

Original: The Gold Standard in Hearing Aid Fittings, 13. april 2019.

Geoffrey Cooling skriver om og for et europeisk høreapparat-marked. Hans synspunkter er derfor ikke direkte relevante for norske forhold. Likevel er mange av hans tanker om tilpasning av hørapparater høyst interessante for oss. Denne artikkelen dreier seg om IG-måling i forbindelse med justering av høreapparater.

Live Speech Mapping og Real Ear Measurements, hvorfor du trenger dem på din høreapparat-reise.

I en nylig samtale med Steve ble det åpenbart at vi ikke hadde tatt et skikkelig standpunkt angående et tema som er viktig for oss. Når jeg ser tilbake på det, vet jeg ikke hvorfor vi ikke har gjort det før nå. Emnet er måling av høreapparater ved hjelp av probe tube (sonde-slange). Det kalles ofte Real Ear Measurements (REM) og Live Speech Mapping. Disse metodene er elementer i verifisering og validering av høreapparatinnstillingene. De er beste praksis, dvs gullstandarden, i høreapparattilpasning. De er en velprøvd strategi for å øke tilfredsheten med høreapparater, og har vært det i mange år. Faktisk, som forbrukerrådgivnings-nettsted, er det virkelig vår jobb å gi deg råd om hva de er, hvilken fordel du vil ha av dem, og hvorfor du bør kreve dem. Vi kan ha sviktet deg inntil nå, men vi bøter på det i dag. La oss snakke om hva de er, hvordan de utføres, og hvorfor du ikke får servicen hvis en høreapparat-tilpasser ikke utfører dem på deg.

Hva har REM og Live Speech Mapping å tilby?

De er former for verifisering og validering av om apparatet leverer slik det er innstilt til å gjøre. La meg forklare forskjellen. Real Ear Measurements er designet for å verifisere at høreapparatene i ørene dine faktisk oppnår målene som er innstilt via algoritmer som Nal og DSL. Disse tilpasningsmålene har eksistert i mange år, og i den kliniske verden er de anerkjent som de aller beste tilpasningsalgoritmene.

I dagens høreapparat-verden er imidlertid ikke alle enige om at Nal eller DSL fremdeles er den beste veien videre. Noen mennesker, som meg, tror at høreapparatprodusenter ofte bruker sine egne algoritmer fordi de kjenner høreapparatene sine best. Med det i tankene trenger vi en test for å se om de ikke-standardiserte algoritmene klarer å levere den talelyden som trengs for å hjelpe folk.

Vi kan ikke bruke REM for å verifisere, fordi alle REM-algoritmer er designet bare for Nal og DSL. Men vi kan validere ved hjelp av Live Speech Mapping, for å sikre at et kontrollert talesignal forsterkes innenfor en pasients hørselskurve. For meg, og det er bare min personlige mening, er live speech mapping det beste alternativet. Det er hovedsakelig fordi jeg ikke nødvendigvis foretrekker Nal eller DSL.

Hvorfor er REM og Live speech mapping viktig?

Disse testene er viktige fordi de verifiserer eller validerer at høreapparatet faktisk gir fra seg den lyden du trenger for å høre bedre. Innstillingene tar hørselstapet ditt i betraktning, og utfører beregningene av den forsterkningen som trengs for deg. Så når vi kjører testene, vurderer de faktisk hva som skjer i øregangen din. Det er ingen gjetninger, ingen blind stoling på at høreapparatene bare fungerer. Det er en klar vurdering av om de leverer eller ikke.

Dette gjør at vi kan gjøre endringer i høreapparatet i sanntid for å sikre at de leverer akkurat det du trenger. Alle studier i bruk av verifisering og validering innen høreapparattilpasning viser dessuten at folk klarer seg bedre og er mer fornøyde med høreapparatene når det er gjort.

De mulige fallgruvene.

Saken er at når vi bruker disse testene, får vi høreapparatene innstilt til de optimale innstillingene for ditt hørselstap. Faktisk kan det være at du ikke liker lyden. Kanskje hater du den, og trenger å få skrudd den ned. Det er helt greit. Jeg vil forklare deg at du ikke får den best mulige opplevelsen, men vi kan hjelpe deg å jobbe mot det under rehabiliteringen. Bare fordi du kanskje ikke liker lyden, betyr ikke det at jeg ikke burde gjøre det. Og alle som bruker den unnskyldningen, snakker tullprat. Fullstendig og foraktelig tullprat.

Hvordan gjøres det?

Begge testprosedyrene gjøres på en lignende måte, vi bruker et sonde-rør (probe tube). Det er en sonde for hvert øre. Først kalibrerer vi sonderørene ved å holde dem foran en høyttaler som spiller kalibreringstoner. Dette trengs ikke gjøres hver gang, bare etter at sonderørene er skiftet. Normalt vil vi bare bruke sonderørene til en person og deretter kaste dem.

Etter kalibreringen ville vi henge sonde-systemet på ørene dine og plassere sonderørene i ørekanalene dine. Vi prøver å få dem til å være 5 mm fra trommehinnen din. For å gjøre dette, må vi vanligvis sjekke posisjoneringen visuelt. Når det er gjort, spiller vi forskjellige test-lyder gjennom høyttaleren for å vurdere hva som skjer. Dette kan gjøres uten å ha høreapparatene på seg, med høreapparatene i ørene men avslått, og med høreapparatene i ørene og påslått.

Resultatene vises visuelt på datamaskinen vår, og vi kan se tydelig hvor forsterkningen bommer på målene. Noen ganger kan det hende at forsterkningen ikke er nok. Noen ganger og i visse ører ser vi at det kan være for mye forsterkning på ett eller flere punkter. Vet du hva, noen ganger er alt helt som det skal. I de senere årene er det faktisk oftere enn ikke at det er mer eller mindre full klaff.

Men saken er at vi vet ikke, og kan ikke vite det, helt sikkert. Så det faktum at mange moderne høreapparater fungerer som de skal i øret, er ingen unnskyldning for ikke å gjennomføre testen. Igjen, alle som sier det, snakker fullstendig tullprat.


Del 2 kommer neste helg.


Oversettelse: Stein Thomassen, januar 2021.

 


Kommentarer?

Har du lyst til å lese eventuelle kommentarer, eller kommentere selv, må du rulle deg litt lenger ned på siden.

Abonnere?

Prateboble med teksten Follow my blog.

Ønsker du å bli varslet hver gang en ny artikkel publiseres? Klikk her for å abonnere på innleggsvarsling.


2 kommentarer til “Gullstandarden innen høreapparat-tilpasning – del 1/2.

  1. Hei Stein!

    Interessant, men litt komplisert artikkel, men det går nok på litt manglende kunnskaper på området.

    Lurer på et par ting:

    1)Du refererer innledningsvis til en samtale med Steve. Hvem er det?
    2)Er «fortellerstemmen» din eller (din?)oversettelse av orginalen(fra engelsk I presume)?

    Mvh
    Kjell C.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *