Hører du dårligere én dag og bedre en annen? Eller kanskje fra en uke til en annen? Da har du såkalt fluktuerende hørsel.

De aller fleste har sannsynligvis erfart hvordan hørselen svekkes ved influensa og forkjølelse. Og hvordan hørselen returnerer til normalen etterpå.

Å være lenge i kraftig støy, f.eks. noen timer nær høyttalerne på festival, gir nedsatt hørsel hos de fleste. Men det er vanligvis bare midlertidig. Etter en dag eller to hører man like godt som før.

Barn får ørebetennelse mye lettere enn voksne. I perioden med ørebetennelse kan hørselen være betydelig nedsatt.

Dette var tre vanlige situasjoner hvor hørselen typisk er nedsatt i større eller mindre grad. Men det finnes tilfeller hvor er mye mer mystisk og uforutsigbart at hørselen svinger.

Ørekanalen og mellomøret.

Det kan være så enkelt som en stor vokspropp i øregangen. Noen ganger tetter den, og du hører betydelig dårligere. Andre ganger tetter den bare delvis, og du hører nesten normalt.

Hos noen kan fluktueringen komme av at øretrompetens lukkemekanisme ikke fungerer skikkelig. Dette kalles ofte tube-dysfunksjon. Øretrompeten er vanligvis stengt, og åpner seg kun et kort øyeblikk av og til for utligne trykket i mellomøret slik at det blir likt som utenfor kroppen.

Hvis øretrompeten ikke åpner seg av og til, blir det gradvis undertrykk i mellomøret. Dette gjør at trommehinnen presses innover og vekk fra sin optimale posisjon, noe som igjen medfører redusert hørsel.

Innimellom klarer øretrompeten ofte likevel å lekke litt luft inn til mellomøret, og da blir hørselen noe bedre. Dessuten kan man i noen perioder ha en bedre fungerende øretrompet enn i andre.

Ved tett øretrompet kan været virke inn. Når det er høyt lufttrykk, hører man kanskje dårligere. Og ved lavtrykk; bedre. Dette vil også merkes når man tar en tur fra dalbunnen og opp i fjellet – og ned igjen.

Hos barn medfører tett øretrompet ofte at det bygger seg opp væske i mellomøret. Blir det mye væske, bidrar også dette til å dempe hørselen. Siden denne væsken ofte ikke er betent, har barnet ingen smerter. Og dermed er det ikke så lett å forstå at barnet har denne tilstanden.

Væskemengden kan endre seg av ulike grunner og dermed gi varierende hørsel. Etter uker til måneder forsvinner gjerne væsken, og hørselen stabiliserer seg på det nivået den var før problemene startet.

Det indre øret (cochlea).

Har man Menières sykdom, er det vanlig å ha fluktuerende hørsel. Det samme gjelder for «kokleær svelling» (Cochlear Hydrops). Ikke bare kan hørselen være sterkt nedsatt under anfallene. Den kan også være varierende mellom anfallene. Og hvert anfall forårsaker gjerne en en viss grad av permanent nedsettelse.

Fistel er et morsomt ord. Men det er neppe like morsomt å ha fistel i det indre øret. Ofte kalles det perilymfatisk fistel. Det betyr at det lekker væske ut fra det indre øret, noe det ikke skal.

Lekkasjen er vanligvis variabel og forårsaker blant annet variabel hørsel. I perioder kan det være tett, og i andre perioder lekkasje. Selvfølgelig er det tett når du besøker ørelegen 😉

Buegangsdehiscence er et temmelig nytt norsk(!) ord Det betyr en sprekk i en av buegangene i ett eller begge balanseorganene. Siden væsken i buegangene står i forbindelse med væsken i cochlea, kan det påvirke hørselen.

Som oftest er det den øvre buegangen som har fått en sprekk på toppen. I stedet for fast skallebein mellom øvre buegang og hjernen, blir det da en fleksibel membran som kan formidle hjernetrykket inn i balanseorganet og videre inn i cochlea. Hvis hjernetrykker varierer, kan også hørselen bli varierende hos noen.

Både fistel og sprekk i balanseorganet kan hos en del mennesker medføre at man blir følsom for værforandringer, altså at hørselen varierer avhengig av lufttrykket.

Annet.

Siden kroppen er en intrikat konstruksjon, vil selvsagt også mange andre ting kunne ha innvirkning på hørselen på en fluktuerende måte.
Du skal alltid gå til lege hvis du ønsker å finne ut hvorfor du har varierende hørsel.