Den hensynsfulle foreleser

Oppdatert 03.05.2024.

Du som er foreleser eller griper ordet på nettmøter og lignende, er du klar over at ditt budskap kanskje faller til jorden før det rekker fram til en del av tilhørerne?

Forelesere kommer i ulike kvaliteter. Noen er gode på å nå fram, andre er mindre gode. Ofte avgjøres det av hvor sugen du er på at alle tilhørerne faktisk skal forstå ditt budskap.

Denne artikkelen fokuserer på hva tilhørere med «treg hørsel» kan ønske av deg.

Treg hørsel

Treg hørsel er nedsatt evne til å oppfatte hurtig og/eller komplisert tale. De fleste som hører dårlig, har treg hørsel. Mange andre også, mange eldre f.eks.

I hørselsfagmiljøet sier man ikke «treg hørsel». I stedet brukes begreper/konsepter som: temporal diskriminering, kokleær synaptopati, frekvensdiskriminering, skjelne-tap, redusert taleforståelse, ordgjenkjenning i støy, avgrenset talebanan og så videre.

Poenget er at den nedsatt hørselens virkemåte medfører at gjenkjenning av ord og setninger går mye langsommere enn hos normalhørende. De aller fleste med nedsatt hørsel har mer utbytte av at du snakker rolig enn at du snakker høyt.

Treg hørsel kan også komme av treg kognisjon, hjernen har blitt tregere til å forstå budskapet som ligger i ordene som er hørt. Hvis det er hjernes hørselsområder som er blitt dårligere til å forstå budskapet som ligger i ordene som er hørt, kalles det APD, auditory processing disorder eller lydbearbeidingsvanske på norsk. Men også andre områder i hjernen kan ha vanskelig for å jobbe med vanlig smidighet, og dermed medføre dårligere evne til å forstå budskapet, enten det er muntlig, skriftlig eller billedlig.

Hva med folk som har nedsatt oppmerksomhetsevne og folk som har redusert hukommelse? Og hva med folk som har fått vanskeligheter med å koble sammen informasjon og trekke slutninger? Vi kan vel si at også disse faller inn under begrepet treg hørsel.

La oss ikke glemme at treg hørsel er en «spektrum-lidelse». Noen har liten treghet, ande har vodsom treghet, og de fleste befinner seg et eller annet sted derimellom.

Treg hørsel er mye vanligere ved økende alder. Snakker du til pensjonister, kan du nok anta at minst halvparten av dem har treg hørsel i betydelig grad.

Sjansene er svært store for at du som foreleser kommuniserer på en måte som gjør ditt budskap til en tapt sak for folk med treg hørsel. La oss ta en titt på hva som kan gjøres for å nå fram til dette publikummet. Gammel vane er vond å vende. Derfor må du sannsynligvis øve en del og stadig bli minnet om de konkrete tiltakene.

Snakk rolig

Det er lettere å forstå folk som snakker i moderat tempo.

Tydelig uttale

Det er lettere å forstå folk som er tydelig i uttalen. Det blir rett og slett flere lydmessige knagger å gjenkjenne ordene på. Bergensere har skjønt dette 😉

Korte setninger

Bruk korte setninger. Folk med oppmerksomhetssvikt og folk med dårlig korttidshukommelse har problemer med lange og intrikate setninger. F.eks. er setninger med innskutte bisetninger med innskutte bisetninger igjen, fullstendig ødeleggende.

Pause mellom setningene

En hensynsfull foreleser har tydelig pause mellom setningene. Et halvt sekund kan passe bra. Ha litt lenger pause når du skifter tema.

Unngå ulogiske pauser

Unngå pauser inni setningene. Unngå å snakke som dette:

God dag det skal bli …………. moro å vise dere til neste år ….…….. kan jeg reise utenlands hvis jeg vil …….….. reise mer enn jeg har kunnet …….….. så skal det bli spennende men det er tøft ………. å være farfar når man er syk og ……… ta medisin ……… liker jeg ………. ikke i hvert fall ……….. ikke når jeg er dårlig ………

Lettfattelige ord

Bruk ord som det er sannsynlig at publikum behersker. Altfor mange forelesere prater langt over hodene på vanlige folk. Ikke alle har en universitetsgrad. Ca 1/3 av den voksne befolkningen har vansker med å forstå avansert språk. Ønsker du at publikum skal ta til seg ditt budskap, eller er du tilfreds med å ha liret av deg noe glupt som mange ikke forstår?

Logiske fremdrift

Ha en logisk fremdrift i pratingen. Ikke hopp fram og tilbake.

Stabil lydstyrke

Mange med nedsatt hørsel er avhengig av at det prates med omtrent samme styrke hele tiden. Snakkes det med spennvidde fra roping til hvisking, kan det være svært utfordrende. Lignende utfordring blir det hvis den som prater, stadig forandrer avstand til mikrofonen, f.eks. noen ganger lener seg helt frem til mikrofonen og andre ganger bakover og vekk.

Fjern forstyrrende lyder

Foreleser du fra et sted med forstyrrende lyder rundt deg, f.eks. skravlende folk, trafikkstøy, vaskemaskinbråk, radio som står på, bråk fra naboleiligheten? Lukk døren, lukk vinduet, sett deg i et annet rom, be folk være stille, osv.

Lager du selv forstyrrende lyder, f.eks. fikle med mikrofonen, tromme i bordplaten, rasle med papir, kremte, osv? Jobb med å kvitte deg med uvanen. Bruk «mute»-funksjonen når du må hoste!

Hvis du foreleser via PC eller Mac, og det er mye forstyrrelser rundt deg, har du veldig mye å vinne på å bruke støykanselleringssystemet Krisp.

Nærleik = kjærleik

Jo nærmere munnen mikrofonen er, jo lettere blir romklang og andre lyder holdt utenfor. Dermed blir det betydelig enklere for folk med treg hørsel å oppfatte hva som sies.

Det ideelle er å ha mikrofonen litt ut på siden av munnviken eller kinnet, se bilde. Men ikke la den berøre skjegget, for da blir det raspe-lyder.

Smilende person med hødebøylemikrofon.
Illustrasjon: Public Domain Pictures – Pixabay.com

En god nr 2 er å ha mikrofonen festet 10-20 cm nedenfor haken. Da bruker man en liten «mygg»-mikrofon som lett klypes fast i plagget, ofte kalt «clip-on»-mikrofon, lavalier-mikrofon, slips-mikrofon. Det er en veldig praktisk løsning.

Ikke bruk PCens innebygde mikrofon. Det varierer en del, men de fleste moderne PCer har en brukbar mikrofon innebygget. Problemet er at den som regel er altfor langt unna. Det gjør at pratingen som fanges opp, er svakere enn den burde vært. Dermed blir pratingen lettere forurenset av romklang og andre lyder i rommet. Og da blir det mye vanskeligere for folk med treg hørsel å oppfatte hva foreleseren sier. Hvis du er tvunget til å benytte PCens innebygde mikrofon, bør du ta i bruk Krisp. Det vil som oftest ta bort noe av romklangen.

IKKE ha mikrofonen foran munnen!

De aller fleste mikrofoner som folk bruker i nettmøter, tåler ikke at det blåses på dem. Da blir det masse støy som drukner mye av hva som sies. Mange tunghørte vet hvor håpløst det er å høre hva flykapteinen sier, for han har mikrofonen nesten inni munnen.

Mange språklyder forårsaker blåsing, f.eks. P, T, F og flere. Du kan selv teste hvilke lyder det er ved å holde håndflaten 2-3 cm foran munnen mens du snakker.
En foreleser som på liv og død må ha mikrofonen foran munnen, dekke til mikrofonen med et velfungerende «katteskinn«. Du har sikkert sett «katteskinn» i bruk når de intervjuer folk ute på kaia i uvær.

«Normaliser» dialekten din.

Litt dynamitt nå for tiden, men det er en kjent sak at noen dialekter er vanskelig å forstå for svært mange. Ønsker du at publikum skal ta til seg ditt budskap, eller ønsker du å stå på din rett til å snakke egen dialekt?

Vurder automatisk teksting.

Microsoft PowerPoint har en funksjon for automatisk teksting av det du sier – mens du snakker. Teksten vises i selve PowerPointen og skal derfor bli med i delingen som tilhørerne ser.

Faktisk fungerer det ganske bra med norsk bokmål. Og ikke så hakkende galt med nynorsk heller. Språkforståelsen blir stadig bedre. Det kan lønne seg å bli kjent med funksjonen, for om noen år mister du kanskje anseelse og tilhørere hvis du ikke behersker dette.

Imidlertid hjelper det lite med automatisk teksting hvis du er av typen som snakker fort og ustrukturert.

Forbilde.

Du kan lære mye av den hensynsfulle foreleseren i denne YouTube-videoen.