Vi som har hørselsproblemer, kan ha stor nytte av å vite litt om APD (Auditory Processing Disorder). Litt fornorsket blir det Auditiv Prosesseringsvanske.
Tidligere kalte man det for CAPD. C sto for Central, noe som understreket at det var snakk om hjernen og ikke ørene. På vanlig hverdagsnorsk kunne vi kalle det hjernens lydbearbeidingsvansker eller hjernens lydtolkingsvansker.
Hjernen – ikke ørene
Det handler altså om hjernes reduserte evne til å gjenkjenne og forstå lydene som ørene har fanget opp. I praksis betyr det som oftest redusert taleforståelse, særlig i støy. Nå er jo dårlig taleforståelse i støy er et velkjent fenomen for de fleste høreapparatbrukere. Det som ikke er særlig godt kjent, er at redusert taleforståelse, spesielt i støy, er et problem hos mange selv om deres audiogram viser omtrent normal hørsel, altså selv om det indre ørets hårceller er ok.
Dersom årsaken til den dårlige taleforståelsen sitter i de såkalte hørselsbanene eller hjerneområder direkte tilknyttet disse (for eksempel lydhukommelse), kaller vi det APD. Hørselsbanene befinner seg hovedsakelig i hjernestammen (underbevisst hørsel) og hørselsbarken (bevisst hørsel).
Selv om det i praksis er den dårlige taleforståelsen det fokuseres på, omfatter APD egentlig alle typer lyder. Hjernens hørselssystem har altså vanskeligheter med å gjenkjenne / forstå / tolke lyder generelt.
Følger
Her er en del symptomer som voksne APD-rammede kan ha noen eller flere av (selv om rentone-audiogrammet kan være normalt):
- Forstår muntlige beskjeder vesentlig dårligere enn skriftlige.
- Vansker med å oppfatte tale i bakgrunnsstøy.
- Vansker med å finne retningen lyder kommer fra.
- Uoppmerksom og dårlig hukommelse.
- Konsentrasjonsproblemer.
- Vansker med hørselens korttidsminne, men ikke det visuelle korttidsminnet.
- Dårlig til å tolke sarkasme eller annen modifisering av ordene som sies.
- Overfølsom for lyd (hyperakusis).
- Urolige i lyttesituasjoner.
- Aggressiv og utagerende.
Stort problem?
Tallene er usikre. Det er forholdsvis kort tid siden det ble noe særlig fokus på APD i fagmiljøet. Og mange med sensorinevral hørselsnedsettelse (den mest vanlige typen hørselsnedsettelse) kan i tillegg ha APD. Dessuten kan symptomene på APD hos seniorer lett forveksles med demens. Lidelsen er vanligere hos eldre enn hos yngre. Sannsynligvis har 10-20% av seniorene en eller annen grad av APD.
De få gangene det er fokus APD, er det nesten alltid i forbindelse med barn. En del barn kan feilaktig ha fått diagnosen ADHD (oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet) fordi mange av symptomene på APD ligner på mange av symptomene på ADHD. Siden nesten all fokus på APD er hos barn, er så godt som ingen fokus på APD hos voksne. Dermed er det usedvanlig sjelden at helsepersonell som voksne møter, vet noe som helst om APD. Åpenbart har vi dermed en situasjon hvor mange kan ha blitt mistenkt for å ha en eller annen grad av demens, mens de egentlig har APD.
Siden det er fullt mulig å ha ADP sammen med andre hørselsproblemer, konsentrasjonsproblemer, kognitive problemer osv, er det selvsagt vanskelig for helsepersonell å stille korrekt diagnose. Dermed kan det også bli vanskelig å gi deg korrekt behandling.
Her til lands er APD ikke offentlig godkjent som diagnose. Men i Danmark har den vært det siden 2006.
APD-testing
Det er som regel svært vanskelig å stille en sikker APD-diagnose. Typisk er det en tverrfaglig vurdering som må til. Og typisk må man først utelukke andre, mer sannsynlige diagnoser.
En av de nødvendige testene er ordforståelse i støy, helst i talestøy. Hjernestamme-audiometri bør også utføres. Dette bl.a. for å utelukke AN (auditiv nevropati), som lett kan forveksles med APD.
APD Gruppen i Danmark anbefaler 4 spesielle tester for effektivt å stille en pålitelig mistanke om APD. Deretter kan det i tillegg være nødvendig med andre spesielle tester.
En helt presis diagnose er i dag svært vanskelig å stille.
Behandling
APD kan ha mange ulike årsaker og kan arte seg på mange ulike måter. Dermed vil det være mange ulike måter å forsøke å bedre tilstanden. Mange får hjelp av trådløst kommunikasjonsutstyr (for eksempel FM-utstyr), bl.a. fordi snakkerens stemme da framstår mye tydeligere i støyen. Spesialdesignede lyttetreningsprogrammer samt regelmessig å spille et instrument ser også ut til å hjelpe mange.
Mer info
Mer info om APD finner du bl.a. på arkivert utgave av www.apd.dk.
En lang leser-kommentar
På Facebook kom det mange kommentarer. Her der den første (og veldig lange):
Hei Stein! Takk for informativ artikkel! Tenkte jeg kunne skrive litt om mine erfaringer 🙂
Jeg bruker høreapparat, har gjort det i mange år, hørselstapet kan nok defineres som ‘moderat’, der hvor det ikke finnes annen støy, enn kun 2 personer som snakker sammen, så går det så fint atte! 😀 Nå er det få steder i dagens samfunn, hvor det i k k e er noen form for støy rundt en. Og da blir min situasjon,mitt hørselstap, helt annerledes. Jeg har nok en del sammenfallende problematikk som de som har APD. Alt dette er ‘greit’ nok, j e g forstår dette og erfarer dette.
Det jeg personlig synes er vanskeligst, er faktisk dette med troverdighet. Noe som igjen antageligvis har sammenheng med dårlig kunnskapsnivå innenfor hørselsrelatert problematikk.
Hvor mange ganger får man slengt etter seg, som en morsomhet: » Du hører det du VIL høre!» Ofte, som et resultat etter at man har snakket i et støyfritt område, hvor samtalen har gått bra, for deretter å være i et mer støyfullt sted, og man er ‘liksom omtrent døv’. Jeg forstår at dette kan være vanskelig for hørselsfriske mennesker å forstå. Noen ganger, gjør man et forsøk på å forklare årsakssammenhenger, men svært ofte, dessverre, så gir jeg opp.
For mennesker som ikke har kunnskap om hørsel osv, så virker det kanskje absurd, at for eksempel jeg blir svært irritert og ukonsentrert, dersom en vannkran drypper, eller annen gjentagende lyd. ‘Jammen…du hører jo så dårlig? Hvorfor hører du d e n lyden, og hvorfor blir du så irritert?’ For meg personlig, så synes jeg det er litt av en utfordring å skulle forklare mitt hørselstap, samtidig som jeg skal forklare at jeg er overfølsom for lyd (hyperakusis). Så ja, dette med at man kan kjenne på/slite med å føle seg troverdig, synes jeg er noe av det vanskeligste.
For en del, har det vært et muntert ‘innslag’ at jeg sjeldent ‘forstår’ hvor lyden kommer ifra. Joda, jeg ‘ser den’ at det kan være rimelig festlig for en del å oppleve at mikrobølgeovnen min piper, og jeg tar telefonen. For ikke å snakke om når mobilen faktisk ringer, h v o r er den? Jeg klarer ikke å finne retningen, kun ut ifra lyd. For meg er det et ‘daglig fenomen’ og slettes ikke morsomt, men jeg har vært heldig og fått gode hjelpemidler, hvilket jeg er glad for.
Noe annet jeg er veldig glad for Stein : Det er dine svært gode og informative artikler ang. hørsel! Tusen takk skal du ha! Ved din informasjon, så har du gjort det enklere for meg å informere mennesker rundt meg om mine problemer. Det er liksom èn ting at jeg sier noe om det, en helt annen ting, er det når de kan lese saklig og informative artikler om emnet. Så..ja…TAKK! 🙂
Flere kommentarer
På Facebook kom det en del flere kommentarer i tillegg til den veldig lange:
Anonym:
Intressant lesing. Hvilke fordeler har det å få den diagnosen, tro?
Stein Thomassen:
Hvis du bor på sykehjem, er 70 år og har et audiogram som er normalt for alderen, kan du regne med at INGEN vil tro at du har et hørselsproblem (for eksempel APD). Dermed vil dine kommunikasjonsvansker mest sannsynlig bli tilskrevet helt andre årsaker, for eksempel demens eller lignende. Da kan du frykte feilbehandlig resten av ditt liv. Kanskje kan du til og med frykte at livet blir kortere.
Anonym:
Det er ikke uvanlig at hørselsskaddede blir sett på som «dumme» osv. Noen som husker eventyret «God dag mann! – økseskaft»?
Stein Thomassen:
I økseskaft-historien (http://runeberg.org/folkeven/094.html) vil vel de fleste mene at den tunghørte gubben er temmelig dum som tror at hans metode kan være brukbar. Hvis vi tunghørte bruker tilsvarende metode (late som vi forstår), er det ikke så merkelig om mange tror vi er litt mindre begavede 🙁
Anonym:
Jepp, man kan bli sett på som ‘dum’..og man kan bli sett på som en ‘hypokonder’,eller en ‘dramaqueen’..som det ene øyeblikket fungerer ok i en samtale med èn person i et stille rom, og vips ‘synes døv’ i neste ‘samtale/ seanse’ med bakgrunnsstøy. Vet ikke helt jeg..av og til så blir jeg i tvil om h v e m som BØR forstå hvem :p Etter lang tid med denne problematikken, så har jeg på en måte funnet min ‘vei’. I ‘gamle dager’, så lekte jeg ofte ‘sisten’…dvs, at den som ikke hadde fått med seg beskjeden/meldingen NÅ…fikk ‘sisten’. 😉 Såå..ja..jo..jeg informerer, forklarer og i enkelte sammenhenger unnskylder jeg meg(dessverre). Uansett..jeg har gjort m i t t ..og henger man ikke med..så blir man ‘sisten’ 😉 Valget med å leve temmelig isolert, har falt meg lett.
Stein Thomassen:
Om du har tradisjonell hørselsnedsettelse OG en betydelig grad av APD uten å vite at du har APD, så vil du kanskje gruble voldsomt på hvorfor du får så dårlig utbytte av høreapparater. Du vil kanskje bil svært usikker på deg selv. De andre med tilsvarende audiogram, klarer kommunikasjon bedre enn deg. Hva gjør jeg feil? Selvbildet kan kanskje svekkes mye av dette. Men hvis du VET at du har APD, kan du lettere forstå situasjonen og lettere akseptere at høreapparater ikke kan hjelpe deg like mye som andre. Dessuten kan du begynne å gjøre de tingene som kan ha positiv virkning på APD, og dermed øke muligheten for å likevel fungere bedre.
Enda flere kommentarer
I ettertid har det kommet enda et par kommentarer. Se nederst på siden.
APD er nå godkjent som en egen diagnose i Norge.
Fra 01.01.2019 kan ICD-10-CM H93.25 benyttes.
Eg har nettopp lest om Apd. Har slitt både med nedsatt hørsel og har Asperger. Slitt veldig med selvbildet og følt meg dum og korka selvom jeg har vanlig IQ. Eg har brukt øreapparat i mange år og likevel er det He? Sliter og med hukommelsen og sinne.