Kan høreapparater gi ytterligere hørselsskade?

Høreapparater forsterker lyder. Det blir altså mer lyd som når fram til trommehinnen. Kan dette være til skade for hørselen? Vi har jo hørt at vi skal beskytte oss mot kraftig lyd og mye lyd. 

Kombinasjonen av styrke og tid

På en industiarbeidsplass skal du ikke utsettes for mer enn 80 dB i gjennomsnitt i løpet av 8 timer. Denne grensen er satt for at de aller fleste skal unngå skade på hørselen selv om de jobber der i mange år.

Hvis lydintensiteten fordobles, altså øker med 3 dB, må du halvere tiden for ikke å øke risikoen for skade. For hver fordobling av intensiteten må tiden halveres. Det betyr at 95 dB i 15 minutter er like trygt som 80 dB i 8 timer.

Sårbare ytre hårceller

Tradisjonelt regnes de ytre hårcellene som den mest sårbare lenken i hørselssystemet når det gjelder kraftig lyd. Ytre hårceller som er satt ut av spill, medfører 50-60 dB forverring av evnen til å høre de aller svakeste lydene. Men evnen til å høre veldig sterke lyder berøres omtrent ikke. Selv om de ytre hårcellene er satt ut av spill, høres kraftige lyder like godt som før.

Hva med de indre hårcellene?

Nyere forskning tyder på at kraftig lyd kan skade synapsene mellom de indre hårcellene og de tilhørende nervetrådene i hørselsnerven. Dette gir seg ikke utslag i et audiogram, men ser ut til å gjøre det vesentlig vanskeligere å høre i støy. Følgelig kalles denne hørselsskaden skjult hørselsnedsettelse.

Her tror forskerne at skade kan oppstå ved vesentlig svakere lydintensitet enn hva som skader de ytre hårcellene.

Og hørselsnerven?

Som om ikke det var nok, har noen forskere nylig fremsatt en teori om at selve hørselsnerven kan skades av kraftig lyd. Det som kan skades er den beskyttende isolasjonen (myelin) som ligger rundt hver nervefiber. Dysmyelinering er betegnelsen på skaden.

Denne skaden gir vesentlig forverring i evnen til å oppfatte raske variasjoner i lyder. Og nettopp dette gjør at man får mye større vanskeligheter med å oppfatte tale i støyende omgivelser.

Hvilken lydintensitet som kan gi slik skade, er uklart.

Høreapparater skader hørselen?

Moderne høreapparater benytter i utgangspunktet WDRC-finessen som forsterker svake lyder mye, mellomsterke lyder halvvegs, og sterke lyder forsterkes ikke (eventuelt dempes). Korrekt innstilt skal øret derfor ikke bli utsatt for kraftigere lyder enn hvis man går uten apparater.

Men de svakere lydene blir jo forsterket, så det må jo bli mer lyd inn til øret? La oss tenke at jeg har 50-60 dB hørselsnedsettelse i området for talelyder. Når vi vet at samtaler pleier å ligge på ca 55-65 dB, er det klart at høreapparatene mine må forsterke lydene en god del for at jeg skal ha en sjanse til å høre hva som sies. Spørsmålet blir om dette egentlig bidrar til en så sterk lyd inn i øret at det øker sjansene for skade.

Hvis forskerne finner beviser for at så lave lydnivåer som ved normal tale, kan gi skjult hørselsnedsettelse vil jeg tippe at det kan bli aktuelt å revurdere retningslinjene for justering av høreapparater.

Gamle analoge høreapparater benyttet meget sjeldent WDRC-lignende teknikker eller enklere versjoner av kompresjon. Men det var relativt vanlig med en justerbar øvre grense for hvor sterke lydnivåer apparatene kunne gi fra seg. Av og til skjedde det at apparatene var stilt inn på en måte som kunne resultere i skadelig mye lyd.

Ulik skadeterskel

Vi skal ikke glemme at hørselens robusthet varierer mye mellom mennesker. Derfor vil det sikkert finnes en og annen som kan ta skade av lydnivåer som er innenfor alle anbefalte grenser.

Om Stein Thomassen

Kunnskapsformidler. Forelest om plagsom tinnitus og lydintoleranse på Landaasen Rehab siden 2007. Siden 2011 mer og mer opptatt av generell hørselsproblematikk. Brukt høreapparater siden 1999. Utdannet ingeniør (audio- og datateknikk).

13 kommentarer om “Kan høreapparater gi ytterligere hørselsskade?

  1. Selv digitale apparater kan risikere at levere et output, der giver risiko for yderligere høreskade…
    Der er derfor god grund til IKKE at købe sine apparater på hylden i discount-butikker – bare én måde at beskytte sig selv.
    Men også i det etablerede behandlersystem skal vi sikre os, at HA er gode produkter og lever op til de kvalitetskrav, der er, ligesom vi skal sikre os, at fagpersonerne indstiller HA rigtigt i forhold til det konkrete høretab.

  2. Denne påstanden har vært en gjenganger i mange år, og har ført til at mange har brukt dette som en unnskyldning for ikke å anskaffe seg høreapparat. De fleste høreapparater har en «støygrense», ikke bare for lyd utefra, men også for hvor sterkt man kan stille inn lyden for å unngå støyskader.

  3. Dette trur eg på, Stein! Særleg dei eldre apparata som tok inn all støy!

  4. Jeg kan ikke tro at jeg får dårligere hørsel med HA mine. Jeg hører ikke på muskk i bilen med HA, grunnen er enkel, HA «skrur» ned volumet. Den demper musikken på en måte. Alt blir forandret. Syntes det blir så rar lyd. Så jeg tar de av og nyter full guffe musikk i bilen 😀

  5. Jo, hvis man virkelig skruer op på visse apparater.
    Et tips er at slå fra når man arbejder eller er i støjende omgivelser, f.eks. tog, bil, værksteder, fester osv.

  6. Når høreapparater er tilpasset korrekt, giver de ikke høreskade.

  7. Man kan sikket ikke utelukke noe som helst – vi er jo sammenskrudd forskjellig alle sammen, men inntil noe annet er bevist så vil jeg tro det er langt flere pr. i dag som har nytte av et HA (eller to) enn antallet som tar skade av de HA’ene som er nye i dag.

  8. Det er godt at det finnes slike som deg. Å forske på individuelle hørselstap er det ikke mange som greier. Det er i hvert fall mye hjelp å få for en hørselshemmet pr. i dag. Pr. okt. 2012 ble jeg CI-operert. Det ble til stor hjelp for meg.

  9. Jeg er ganske overbevist om at mine tinnitusproblemer samt vanskeligheter med å tilpasse meg CI mm skyldes mange år med høreapparat som ble justert høyere og høyere ettersom hørselen gradvis ble svekket (spesielt i diskanten). En slags «catch 22» situasjon. Dette er interessante teorier som man ikke kan avfeie sånn uten videre. Kanskje bør man fokusere mer på mestring av hørselstapet (tegnspråk / bruk av div tolker osv osv), fremfor å kun lindre symptomer.
    Så kan vi se frem til genterapi og den slags når vitenskapen kommer langt nok.

  10. Jeg har påstått i mange år at min tinnitus skyldes «misbruk» av høreapparat i 55 år. Hørselsnerver påvirkes av sterk lydpåvirkning selv om høresentret i hjernen ikke signaliserer det slik til mottakssensorer i øret. Dermed har vi ikke samme forsvar mot støy som hørende har. Audiologer påstår fremdeles at vi må bruke høreapparat for å holde tinnitus «i sjakk»… vel, jeg legger vekk apparater og tinnitus roer seg etter en tid. — Burde være tankevekkende for fagmiljøet hvis flere har samme erfaring.

  11. Jeg bruger bl.a. analoge apparater. Det tager ikke toppen af lyden. Korrekt hvad Anonym-7 skriver.

  12. En høreapparatbruger med tætsluttende øreprop er endvidere bedre beskyttet mod støj end en normalthørende, blot han slukker for sit apparat. Så virker øreproppen som høreværn, f.eks. under plæneklipning, støvsugning og lignende. Denne fordel har man selvsagt ikke ved en ikke tætsluttende øreprop, hvor der må anvendes høreværn ved høreskadelig støj.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *