Av Trond Sjøvoll

Mange hørselshemmede kjenner seg nok igjen i det en dame en gang sa om at hun var hørende når hun sitter hjemme alene og lytter til musikk. Hun var tunghørt når hun snakker med 2-3 andre i stille omgivelser, og døv når hun er ute blant folk i støyende omgivelser.

I denne artikkelen vil jeg fortelle litt om min hørselssituasjon og min jakt på «fremtidens høreapparat» som tar bort bakgrunnsstøyen i støyende omgivelser slik at jeg kan skille mellom tale og støy, og høre nesten like godt som i stille omgivelser.

Jeg var 28 år gammel da jeg i 1985 fikk diagnosen hørselstap og tinnitus. Jeg bodde utenfor Madison, Wisconsin i USA og hadde hugget ved med øks, slegge og jernkile. Da øksa ikke greide å klyve vedkubben satte jeg jernkilen i sprekken og slo til med slegga. Det var et slikt, litt skjevt slag som laget en kraftig lyd som skar seg inn i ørene mine og gav meg tinnitus og hørselstap i diskanten.

Det som skjedde kan sammenlignes med en regnstorm som slår ned kornet på en åker. Følehårene i ørene mine ble slått så hardt ned av den kraftige lyden at de ikke klarte å reise seg igjen, på samme måte som kornet i åkeren kan bli slått ned av så kraftig vind og regn at det ikke klarer å reise seg og svaie i vinden som før.

Øresuset mitt ble litt svakere etter noen uker, men det har aldri blitt borte. Jeg våkner hver 19morgen med en svak sus, som lyden av et tv-apparat som står og suser. Når jeg utsettes for støy eller stress øker tinnitusen i intensitet. Da er det som et fossefall i ørene mine.

I 1985 fikk jeg beskjed om at det ikke fantes høreapparat som kunne hjelpe meg, og det har jeg fått gjentatt i nesten 30 år. For det jeg hører, hører jeg veldig godt. Og den delen av hørselen som jeg har mistet, hvor de ustemte konsonantene (k, t, f, h, p, s) og fuglekvitter og høyfrekvente alarmer ligger, er så ødelagt at et høreapparat ikke kan forsterke den. Dette fikk jeg bekreftet i 2006 da jeg fikk et par høre-apparat som gikk rett i skuffen. De hjalp meg ikke i det hele tatt. De forsterket bare all den støyen jeg ikke trengte, og de ustemte konso-nantene som hjelper til å forstå tale, de hører jeg ikke i det hele tatt.

Det vil si, jeg tror jeg hører disse lydene. Men det som skjer er at jeg leser på munnen og gjetter meg frem til noe som høres sannsynlig ut og innbiller meg at jeg faktisk hørte det som ble sagt. Så hvis du sier «Hun tok på seg i frakken.» og jeg kan lese på munnen din og vet sånn noenlunde konteksten, så oppfatter jeg hva du sier, og tror faktisk at jeg hørte det du sa. Det er fordi hjernen fyller inn det den tror skal være der. Men hvis du sier samme setning uten noen kontekst og jeg ikke kan lese på munnen din ville det jeg faktisk hørte noe slik ut: «*un *o* *å *eg *ra**en«. Og hjernen min ville gå i høygir i et fortvilet forsøk på å gjette seg frem til hva du sa.

Det at jeg hører så godt i bassen har resultert i at jeg og de rundt meg i mange år ikke la særlig merke til hørselstapet mitt, og jeg levde i en fornektelse om at jeg egentlig er sterkt hørselshemmet.

Da jeg bodde i USA skyldte jeg på språket, og tenkte at grunnen til at jeg ikke fikk med meg det som ble sagt var at jeg ikke hadde vokst opp i USA.

Jeg har alltid vegret meg for å snakke på telefon, for det er svært vanskelig for meg å høre tale når den blir mekanisk gjengitt på telefon, radio eller høyttaler. Å høre på radio, spesielt i bil, er helt umulig. Jeg hører et og annet ord, men resten er bare en uforståelig grøt. I sosiale situasjoner med mye støy ble jeg fort utålmodig og irritert, fordi jeg rett og slett ble sliten i hodet av all støyen og av å måtte konsentrere meg så mye for å lytte, lese på lepper, gjette og forstå.

For meg er all lyd rundt meg på hele tiden. Jeg er ofte misunnelig på hørende som kan ignorere de lydene og den støyen som ikke er relevant. Jeg spør ofte samboeren min eller barna mine om de ikke hører den lyden eller det suset. Nei, sier de. Det hadde de ikke lagt merke til, mens jeg har opparbeidet meg en overfølsomhet for lyd som gjør at jeg hører alt på en gang. Jeg kan ikke som samboeren min, ha en samtale med en person i et ganske støyende rom, og samtidig følge med på andre samtaler som finner sted andre steder i rommet. For meg er lydbildet i slike situasjoner som en snøstorm hvor jeg må se på og lytte intenst til den jeg prater med. Jeg leser på munnen mens hjernen min hele tiden gjetter seg frem til det som blir sagt, og jeg sliter med å ikke bli helt overveldet av støyen i rommet.

I mange år trakk jeg meg ut av sosiale situasjoner med mye bakgrunnsstøy, men etter at jeg flyttet til Bergen i 2010 ble jeg «tvunget» til å være mer sosial i støyende sammenkomster med familie og venner. Da begynte jeg å spørre meg selv: «Hvordan kan jeg bli kvitt bakgrunnsstøyen slik at jeg kan høre det som blir sagt, og slik at jeg ikke blir så sliten av all støyen?»

Men veien frem til en løsning har ikke vært lett. Jeg forhørte meg først hos audiograf og på Hjelpemiddelsentralen, men de var først og fremst opptatt av å forsterke lydbildet, og det var fremdeles lite støyreduksjon å hente i høreapparatene som fantes på markedet.

Men jeg gav ikke opp. En ting som frustrerte meg var at jeg ikke kunne prate med samboeren min når vi kjørte bil. Og samtidig så jeg par på motorsykkel, med masse vind og støy rundt seg, som kunne kommunisere med hverandre via mikrofon foran og høyttalere i hjelmene deres. Der må det jo være støyreduksjon med i bildet, tenkte jeg. Jeg besøkte motorsykkelbutikker og pratet med dem om situasjonen min, men fant ikke noen brukbare løsning der. Å kjøre bil med motorsykkelhjelmer på tror jeg ikke hadde vært så populært.

Et annet problem var at vi bor i en liten leilighet, og mens samboeren min så på tv satt jeg bare noen meter unna foran PC-en med vanlige hodetelefoner på. Men jeg, med min superfølsomme hørsel, hørte jo lyden fra TV-en alt for godt selv når den var nesten på det laveste.

Men en dag så jeg en artikkel om hodetelefoner med aktiv støyreduksjon og fant Bose QuietComfort 15 hodetelefoner med nesten 100 % støyreduksjon i en musikkforretning.

Disse hodetelefonene var jo selvsagt ikke laget med tanke på folk i min hørselssituasjon. De er gjerne kjøpt av folk som jobber i åpne kontorlandskap, eller som vil lytte uforstyrret på musikk, eller bruke dem når de er ute og flyr.

Med disse hodetelefonene ble det nesten helt stille rundt meg. Ja foruten øresuset da. Og jeg kunne sitte usjenert ved PC-en og se film mens samboeren min så på TV. Ja de virket så godt at samboeren min måtte komme bort og ta meg på skulderen hvis hun ville si meg noe. Men disse hodetelefonene var jo ganske store, og når jeg enkelte ganger var tøff nok og brukte dem når vi var ute på restaurant eller i 50-årsdager så så jeg jo unektelig ganske teit ut.

Siden disse hodetelefonene fjerner nesten all lyd utenfra brukte jeg dem i slike utesituasjoner sammen med en Comfort Audio mikrofon (DC-10/DH-10) med støyreduksjon som jeg hadde fått fra Hjelpemiddelsentralen. Men dette var fremdeles ikke noen god løsning for jeg følte meg for avskåret fra de jeg skulle være sosial med. Og i kantina på jobb brukte jeg dem ikke. Det var for flaut.

Men i 2013 fikk jeg et par Bose QuietComfort 20 ørepropper, med aktiv støyreduksjon, refundert av Nav gjennom jobben min. Øreproppene fjerner langt fra så mye støy som hodetelefonene, men de fungerer absolutt som støyreduksjon, og jeg bruker dem på fly og på kino for eksempel, og de er jo mye mer diskrete. Jeg kan sitte med dem på i kantina eller restaurant uten å føle meg som en idiot. Med øreproppene blir nok støy fjernet og jeg er ikke så avskåret fra verden som da jeg brukte hodetelefonene.

Øreproppene har dessuten 2 settinger. I den ene modusen blir mesteparten av den monotone bakgrunnsstøyen borte, mens de ikke-monotone lydene, for eksempel tale, slipper gjennom. Dette er en bråkete modus, men med en del av den monotone støyen borte ble det likevel lettere å høre hva som ble sagt, og jeg ble ikke så fort sliten av bråket i kantina, på restauranten, i 50-årsdagen, etc.

I den andre settingen blir det veldig stille. Ikke så stille som med hodetelefonene, men veldig mye lyd forsvinner samtidig som jeg fremdeles kan høre litt av talen til de som snakket rundt meg. Men da måtte jeg virkelig lese på munnen for å få med meg det som ble sagt.

Jeg kaller dette min hvilemodus. Når jeg slår den på går jeg inn i passiv deltakelse/lytting og hviler ørene og hodet mitt en stund. Jeg kan fremdeles få med meg en del av det som blir sagt, men jeg bruker denne modusen mest når jeg føler behov for å hvile ørene og hodet mitt. På den måten kan jeg holde ut i 5-6 timer i et selskap, i motsetning til å bli helt utslitt i hodet etter bare et par timer.

Våren 2015 hadde jeg sett reklame for høreapparat med støyreduksjon og troppet opp til time hos audiografen min og insisterte på å få prøve ut moderne høreapparat som jeg tenkte kanskje kunne gjøre noe for å redusere den slitsomme bakgrunnsstøyen. Audiografen var, i likhet med meg, skeptisk, men villig til å prøve. Vi prøvde først med støpte ørepropper i håp om at jeg kunne få støyen dempet og den talelyden som jeg kan høre rett inn på øret. Men dette gikk ikke noe særlig bra. Støyreduksjonen var ikke avansert nok, og lyden jeg fikk inn var merkbart dårligere enn uten høreapparat, og øreproppene føltes fremmede og ubehagelige.

Så jeg gikk fra Høresentralen med nye høreapparat med åpen propp til utprøving, til tross for at jeg egentlig ikke hørte noen forskjell om jeg hadde dem på meg eller ikke. Hvis jeg skrudde dem opp hørte jeg jo mer av den lyden jeg allerede hørte, men ikke noe særlig mer av det jeg ikke kan høre. Fuglekvitteret og de ustemte konsonantene er jo fremdeles borte. Så jeg hadde mine store tvil om disse høreapparatene, og var redd for at de ville ende i skuffen sammen med de fra 2006 fordi høreapparatteknologien ennå ikke er kommet langt nok til å hjelpe meg.

Men Jeg elsker høreapparatene mine!

Først og fremst i situasjoner hvor jeg kan benytte telespolefunksjonen. Det er så herlig å få lyden til den som taler 10-20 meter fra meg rett på øret! Jeg må fremdeles lese lepper og gjette, men det jeg hører av tale blir ikke dempet og svakt ved å ha reist gjennom luften i rommet eller forvrengt til det ugjenkjennelige gjennom høyttaleranlegget. I stedet får jeg det taleren sier rett fra hans eller hennes munn inn i ørene mine. Og det er så utrolig mye klarere og mindre anstrengende enn å måtte plukke det opp fra andre siden av rommet.

Jeg elsker også det høreapparatene mine har gjort med for meg mht. tinnitus og min overfølsomhet til lyd. Når jeg bruker apparatene mine i støyende omgivelser blir faktisk øresusen min mindre enn om jeg ikke har dem på. Logikken i dette strevde jeg lenge med. Det burde jo være omvendt: Jo mere jeg utsetter meg for støy, jo verre skulle jo øresusen bli. Men jeg har måttet bite i det sure eplet og innrømme at tinnitusen er mildere, både i de støyende omgivelsene, og etterpå. Og jeg må også innrømme at høreapparatene faktisk demper litt på bakgrunnsstøyen, på tross av at jeg har dem skrudd opp litt høyere enn det som er mest behagelig. Så jeg må motvillig innrømme at det er nok noe i det de sier om at hjernen venner seg til bråket og innstiller lydoppfattelsen deretter. Men denne prosessen tok tid. Flere måneder. Så litt tålmodighet må til.

Det tredje måten jeg er blitt glad i høreapparatene mine på er sammen med TV-streamer. Man skulle tro at jeg var fornøyd med hodetelefonene eller ørepluggene som stenger ut lyden fra rommet ellers. Men nå bruker jeg dem bare unntaksvis. For med høreapparatene på og lyden fra min eksterne PC-skjerm overført via TV-streameren får jeg igjen lyden rett på øret. Det gjør at jeg ikke er så plaget av de andre lydene i rommet, fra min samboers TV for eksempel, som jeg var før.

Ja det føles som jeg med disse hjelpemidlene har fått tilbake evnen til å skille ut hovedlyden fra de andre lydene. Hovedlyden oppfattes nå inni øret, mens de andre lydene (bakgrunnsstøyen) oppfattes som der ute i rommet. På den måten kan jeg se på et program på PCen uten å være så forstyrret av de andre lydene i rommet, og samtidig føler jeg meg ikke avskåret fra fellesskapet i rommet slik jeg gjorde tidligere.

Så etter 30 år som hørselshemmede var jeg endelig blitt høreapparatbruker, men jeg var jo ikke kommet særlig lenger når det gjaldt å bli kvitt bakgrunnsstøyen i støyende omgivelser slik at jeg kunne høre hva folk sa.

Inntil nå. For nå kan jeg meddele at jeg har «funnet opp» Fremtidens Høreapparat.

Høsten 2015 fikk jeg Roger pen fra Phonak: peke-mikrofonen som averteres som «markedets smarteste mikrofon». Men med mine høreapparat og Roger streamer og Roger pen var jeg ikke særlig imponert. Det var riktignok litt bedre å sitte i et støyfullt rom når jeg kunne peke med Rogerpennen slik at jeg fikk talen rett inn på øret, men støyen i rommet var jo fremdeles der.

Men når jeg kobler mine Bose ørepropper til Roger Pen streameren 1) og peker med Roger pennen får jeg redusert bakgrunnsstøyen samtidig som jeg får talen til den jeg peker på rett inn i ørene på en utrolig klar måte. Ja, noen ganger er stemmen til den jeg peker på så sterk at jeg må skru ned lyden på Roger streameren. Og bakgrunnsstøyen høres ut som den er forflyttet til rommet ved siden av, mens jeg kan snakke med og lytte til den personen jeg peker på som om det bare var oss i rommet.

Det er mange ledninger og tilbehør med mine støyreduserende høreapparat, men på samme måte som mobiltelefonene har blitt mindre og kraftigere, så er jeg helt sikker på at fremtidens høreapparater vil inkludere både effektiv støyreduksjon og gode pekefunksjoner.

For høreapparatbrukere som ikke kan ta av seg høreapparatene og bytte dem ut med ørepropper er det i de fleste tilfeller mulig å ta på seg Bose hodetelefoner over høreapparatene. Jeg vil anbefale folk å teste ut løsninger som kanskje kan passe for dem, slik at de også kan få muligheten til å høre tale i meget støyende omgivelser.

—————————-
1) Man må kjøpe en liten 3,5 mm til 2,5 mm ledning for å få til denne koblingen. Hos Clas Ohlson, f.eks.

© 2016 Trond Sjøvoll

Kommentarer

Kommentarer fra Facebook da artikkelen ble publisert:

1. Så flott at du har forsøkt deg frem til noe som kan fungere for flere av oss. Hele artikkelen som ligger her og som inkluderte bilder gjorde den lettere å forstå.
2. Det er bra at du har funnet noe som fungerer for deg, og at du har dokumentert dette slik at andre kan prøve det også. Vi må prøve oss fram og finne ut det som fungerer best for hver av oss.
3. Tusen takk for god hjelp; både ved å lage denne artikkelen, og forklare den i detalj for meg. Dette er akkurat det jeg, og sikkert mange av oss, trenger. For å fikse tilværelsen, både sosialt og på jobb. Bose propper og Rogerpenn – en genial løsning! Kommer langt med dette.
4. Veldig god og informativ artikkel på mange ulike vis 🙂