Flere ganger har jeg hørt og lest at høreapparater er dårlige til å håndtere bassengformet hørselstap. Som gammel elektronikkingeniør har jeg alltid hatt vanskelig for å forstå dette.
Riktignok kunne jeg se for meg at økonomiske hensyn medførte at apparatprodusenter ikke ønsket å lage høreapparater spesielt beregnet på en litt uvanlig hørselsnedsettelse. I hvert fall i gamle dager.
Men i våre dager?
Nå har vi digitale apparater med mange bånd og kanaler. Dermed burde det være en smal sak å håndtere bassengtap. Både forsterkning (pga nedsatt høreterskel) og kompresjon (pga recruitment-fenomenet) skal være kurant å håndtere dersom apparatene kan justere begge disse parameterne innenfor flere separate toneområder / frekvensbånd (helst 8 eller flere).
Selvsagt kan det være problematisk hvis du er blitt tildelt et apparat med få frekvensbånd. Men da har du i grunnen fått et apparat som ikke egner seg til bassengtap.
Bassengformet hørselskurve?
Når du er tunghørt i mellomtone-området men ikke i bassen og diskanten, sier vi at du har bassentformet hørselskurve. På engelsk ville vi sagt cookie-bite, U-shape eller pool. Her er min hørselskurve da jeg var 35:
Denne typen hørselsnedsettelse er vanligvis medfødt og ofte arvet. Typisk er det slik at bassengformen utvikler seg med årene til å bli flatere samtidig som nedsettelsen blir stadig større. Her er min hørselskurve som 50-åring:
Hvis du ikke tok hørselstester gjennom skolegangen, oppdaget du kanskje ikke hørselsnedsettelsen din før du kom i 30-40-årene.
Referanser:
- en.allexperts.com/q/Hearing-Aids-3747/2008/10/buy-wrong-hearing-aid.htm (arkivert utgave)
- www.hearingdirect.com/blog/what-is-cookie-bite-hearing-loss.html (arkivert utgave)
Kommentarer
Her er kommentarer fra da artikkelen ble diskutert på Facebook:
Anonym:
Spændende indlæg – og hvordan kan man så fremstå som en, der ved, man har brug for et HA med mange bånd, når man skal audiologisk behandles?
Hvilke ting har du fået snakket med din audiograf om, siden du nu selv indstiller dine HA?
Jeg er helt enig, det må man kunne få lov til – i hvert fald i et vist omfang, men i Danmark er den øvelse ikke helt så let.. Måske nogen frygter, de mister deres arbejde?? De argumenterer i hvert fald, at selv ingeniører kommer og beder audiograferne om hjælp, efter at ingeniørerne selv har prøvet til…
Stein Thomassen:
Høreapparatbrukere med bassengtap vil sjelden kunne vite om apparatene deres er egnet for bassengtap. De må stole på at audiografen har plukket ut et «basseng-vennlig» apparat.
De andre tingene du nevner, kommenterer jeg i et annet innlegg: Justere Høreapparatene selv?
Flere kommentarer
Et drøy år senere kom det flere kommentarer:
Anonym:
Hei! Jeg har medfødt bassengtap som har utviklet seg raskt de 2 siste årene etter overgang til nytt apparat. Spesielt er det bassen og diskanten som er endret på disse to årene. Jeg har Phonak Virto apparater.
Liker å følge med på kurvene mine i audiogrammet. Finnes det «blanke» audiogrammer noe sted der man kan plotte inn kurvene sine og på den måten gi de ulike farger utifra måletidspunkt?
Hva med apparatet mitt, Phonak virto i øret, er dette en god løsning? Føler jeg ikke har fullt utbytte av apparatene mine per idag. Sliter med å finne den riktige audiografen og de gode innstillingene.
Stein Thomassen:
Det finnes blanke audiogrammer, men jeg har dessverre ikke oversikt over hvor. Gjør du noen søk på internett, finner du sikkert noe du kan bruke.
Jeg er ikke utdannet audiograf og har heller ikke detaljkunnskap om de ulike apparatmodellene som er på markedet. Men mitt inntrykk er at det ikke spiller særlig stor rolle om du har i-øret-apparater eller bak-øret-apparater hvis nedsettelsen ikke er alt for stor. Det er viktigere at modellen du har, er egnet for bassengtap, vil jeg tro. Jeg vil også mene at det mest kritiske ofte er hvorvidt apparatene er korrekt innstilt.
Når det gjelder å slite med å finne riktig audiograf, skal jeg ikke repetere meg selv men heller si at det norske systemet for hørselsomsorg har et stort forbedringspotensial.
Anonym:
Hei, takk for nyttig innlegg for oss med bassengtap. Jeg har hatt høreapparater i sju år og er nå i midten av trettiårene. Jeg har alltid stolt blindt på de audiografene jeg har gått til og regnet med at de har plukket ut det høreapparatet som passer best til mitt type hørselstap, men i det siste har jeg begynt å lure på om det er tilfelle. Jeg har kun brukt GN resound apparater fram til nå, og har egentlig vært fornøyd med det fram til de siste årene, hvor jeg har begynt å registrere at jeg reagerer veldig mye mer på lyder som normalt hørende ikke synes er så plagsomme (barnegråt/hyl og sirener er gode eksempler). Det kan være at apparatene mine er feil innstilt, men etter å ha vært hos audiograf i fjor for å prøve å rette opp i dette, så synes jeg ikke at det har blitt noen forbedring. Du skriver at før i tiden var det ingen produsenter som ønsket å lage høreapparater for «uvanlig hørselsnedsettelse». Finnes det noen som lager apparater som egner seg spesielt godt for bassengtap i dag?
Stein Thomassen:
Jeg har tidligere gjort et og annet halvhjertet forsøk på å finne ut mer om bassengtap og egnede høreapparater. Dessverre har jeg hittil funnet svært lite informasjon. En uttalelse som ofte går igjen, er «De fleste høreapparattilpassere møter bassengtap så sjelden at de ikke får mulighet til å skaffe seg relevant erfaring med tilpasning av høreapparater for denne gruppen».
Anonym:
Jeg har basengtap m.m.
Synes audiologi- bransjen minner om «Keiserens nye klær», «Positiv thinking» og Placebo.
Den første hørelege jeg var hos sa at «Dette har jeg aldri sett før og jeg forstå det ikke». Han sa at det ikke lages høreapparater for dette. Ny hørelege og audiolog var meget optimistissk. Jeg fikk meg et apparat til 20 tusen kroner betalt av det offentlige som jeg for fram og tilbake og prøvde og justerte. Det ligger i skuffa hjemme. Er blitt skeptisk til at «Bukkene skal passe havresekken» –nå ble det mange metaforer, beklager det- men jeg blir rasende hvis noen vi utnytte og lure syke mennesker.
For øvrig tror jeg at jeg ville hatt mer nytte av et gammeldags hørerør. Men det ville nok ha vakt uønsket oppmerksomhet i sosialse sammenhenger.