Oppdatert 16.02.2025.

Høreapparater skal kompensere for skadene som har oppstått i hørselen. Det viktigste er å oppnå best mulig taleforståelse.

Siden lyttemiljøene kan være alt fra soverommets stillhet til en livlig pubs høylydte babbelstøy (ofte med bakgrunnsmusikk), har høreapparatene en krevende jobb å utføre. Den desidert viktigste faktoren for god lyd, er hvor godt apparatene blir innstilt for akkurat min individuelle hørselsskade. Derfor er audiografen utrolig viktig. Hvilken produsent apparatet kommer fra, er svært underordnet i våre dager (i motsetning til for 30 år siden).

Nesten automatisk

I våre dager stilles apparatene inn ved hjelp av et dataprogram. På bakgrunn av mitt audiogram forsøker programmet å automatisk stille inn en rekke parametre som tilsammen skal gjøre at apparatene leverer lyd inn i ørene mine på en måte som er mest mulig riktig for akkurat meg.

Tilpasningsprogrammet kan resulterer i godt innstilte apparater dersom visse forutsetninger er tilstede. Her kommer audiografen inn i bildet. Det må gjøres noen målinger som må legges inn i programmet. Det er også nødvendig å foreta noen vurderinger og kompromisser, og da trengs audiografens kunnskap.

I tillegg er det som oftest nødvendig at audiografen gjør noen manuelle finjusteringer.

Typiske hørselsskader

Hørselen kan skades på mange ulike måter. Her konsentrerer jeg meg bare om de to vanligste hørselsnedsettelsene: støyskade og aldersbetinget. Hos folk over 50 er det ganske vanlig å ha begge deler samtidig. Disse to typene inngår i kategorien sensorinevralt / nevrogent hørselstap.

I både aldersrelatert og støyrelatert hørselsnedsettelse befinner skaden seg hovedsaklig inni cochlea (sneglehuset / det indre øret øret). Litt mer presist er det skade på de såkalte hårcellene (sanseceller med hårlignende utvekster). Det er ca 20.000 hårceller inni cochlea. De jobber med å oppfatte lyder i et stort toneområde som spenner fra den dypeste bass til den lyseste diskant.

Det er to ulike typer hårceller: de ytre og de indre. Det ytre er veldig sårbare for kraftig lyd og alder. Når de yter hårcellene i et toneområde er satt helt ut av spill, blir det 50-60 dB nedsettelse i dette toneområdet. Når de er bare delvis skadet, blir nedsettelsen mindre.

For de fleste som har aldersrelatert eller støyrelatert hørselsnedsettelse (eller begge deler), er det de ytre cårcellene som er skadet i en eller annen grad i det toneområdet hvor nedsettelsen er. I aldersnedsatt hørsel er det de lyseste tonene som er mest berørt, mens i støyskadet hørsel er det toneområdet mellom 3.000 og 5.000 Hz som er mest skadet.

I begge tilfeller blir evnen til å høre svake lyder svekket i de berørte toneområdene. Men evnen til å høre sterke lyder er omtrent like god som før. Det blir derfor temmelig ubehagelig å bare forsterke lyder på samme måte som volumkontrollen på TVen. De sterke lydene blir da rett og slett forsterke, fordi både svake og sterke lyder forsterkes like mye av volumkontrollen.

Høreapparater er ganske gode til å kompensere for denne problemstillingen fordi de forsterker på en spesiell måte som kalles WDRC (wide dynamic range compression). Da forsterkes svake lyder mye, mens mellomsterke lyder forsterkes litt, og veldig sterke ikke forsterkes i det hele tatt.

Utfordringer for apparatene

Men hørselsnedsettelsen medfører også andre ting. Det blir vanskeligere å :

1. følge med på raske endringer i lydbildet (tenk hurtigsnakkere)
2. skille tone-nyanser fra hverandre (tenk dårligere gehør)
3. forstå hvilken retning lydene kommer fra
4. skille tale fra støy
5. en del andre vanskeligheter.

Høreapparater kan ikke kompensere for nr 1 og 2, men de kan til en viss grad avhjelpe nr 3 og 4.

Konklusjon

Dagens høreapparater er mye bedre i stand til å avhjelpe nedsatt hørsel enn for 25 år siden. Men hørselen er typisk skadet på flere ulike måter, og apparatene kan bare kompensere for noen av disse.

Derfor er det ekstra viktig at apparatene stilles inn optimalt for akkurat min spesielle hørselsskade. Jeg vil jo gjerne ha den hjelpen jeg faktisk kan få, siden det er andre ting apparatene ikke kan hjelpe meg med. Jo mer skadet hørselen er, jo vanskeligere oppgave har høreapparatene. Og da er det spesielt viktig at audiografen stiller inn apparatene best mulig.