Når hørselsnedsettelsen er i bassen og du hører godt i diskanten, kalles det reverse-slope hearing loss (RSHL) på engelsk. På norsk vil vi ofte kalle det for bass-tap.
Det er sjelden at folk har denne typen hørselstap. Neppe flere enn 2 – 4.000 her i landet.

Ofte tar det lang til før folk med RSHL tenker at de trenger høreapparat. Som regel har de ikke særlig store problemer med å høre hva folk sier. Språket vårt har ikke så mye meningsbærende lyder i bassen. Men spør du dem om oppvaskmaskinen er påslått, må de gjerne sjekke om lampen lyser, eller føle om maskinen vibrerer. For de hører lite til basslydene som oppvaskmaskiner pleier å lage.

Mange har hatt bass-tap siden de var unge, og dermed blitt veldig vant til å klare seg uten basslyder. Men de er veldig avhengige av de lyse tonene, selv de tonene som er lysere enn hva vi vanligvis regner som nødvendig for å forstå tale.

Mulige årsaker.

Her er ulike ting som KAN være årsak til bass-tap:

• Genetisk (arvelig), f.eks.:
  – Wolframs syndrom (bl.a. feilfunksjoner i hjernestamme).
  – Mondini dysplasi (bl.a. underutviklet cochlea).
• Meslinger.
• Vannkopper.
• Virus.
• Buegangsdehiscence (hull i balanseorganet).
• Perilymfatisk fistel (lekkasje av væske fra det indre øret).
• Forhøyet hjernetrykk.
• Spinalbedøvelse.
• Annen bedøvelse.
• Plutselig hørselstap (sudden deafness).
• Otosklerose (forkalkning på mellomøre-knoklene).
• Menieres sykdom.
• Endolymfatisk svelling (endolyphatic hydrops).
• Annet.

Utfordringer ved bass-tap.

Akkurat som ved de fleste andre hørselstap, har folk ulike grader av dette. Noen har det i mild grad, og noen har det i sterk grad. Og noen har det et sted der i mellom. Naturlig nok vil det gjerne være annerledes å håndtere et sterkt bass-tap enn et mildt. Heldigvis er milde utgaver vanligere enn sterk nedsettelse. Men det betyr dessverre at ørelegene og audiografene har enda mindre erfaring med å hjelpe folk med kraftig nedsatt bass-hørsel.

Hvis nedsettelsen har kommet raskt, oppleves det selvsagt annerledes enn hvis den har kommet krypende gjennom mange år. Og mest sannsynlig trengs det forholdsvis ulike måter å hjelpe i disse to tilfellene.

Men hva hvis man får bass-tap som barn? Er det verre eller bedre enn å få det som voksen? Det gir i hvert fall ulike utfordringer.

De som får bass-tap allerede som små barn, utvikler en taleforståelse som baserer seg meget sterkt på lyse toner. Man kan si at deres taleoppfattelse bygger hovedsaklig på konsonantene i språket vårt. Dessuten er språklydenes overtoner viktig for dem.
Hva da, når de med årene får dårligere diskant-hørsel?

De som får bass-tap i voksen alder, har lenge vært vant til å forstå tale ved hjelp av et bredt tonespekter. De har neppe gjort seg avhengige av språkets overtoner. Selvsagt har oppfattelse av konsonanter vært viktig, men de har også støttet seg til vokaler og er dermed ikke like flinke til å forstå tale som har mistet sine bass-lyder.
Hva da, når de kanskje ganske brått får dårligere bass-hørsel? Og hva når de med årene får dårligere diskant-hørsel?

De fleste øreleger og audiografer har hatt begrenset mulighet til å høste matnyttig erfaring med RSHL. Denne typen hørselsnedsettelse er jo forholdsvis uvanlig. Og de alvorligste tilfellene er særdeles sjeldne.

En vanlig hørselstest (pipetone-test) kan i noen tilfeller gi litt misvisende resultater. Det kan du lese om i Når du hører dårlig kun i bassen. Og praktisk talt ingen høreapparater er designet spesielt for å takle RSHL. Men det får vi snakke om i en senere artikkel.

Inspirasjonskilde: https://hearinglosshelp.com/blog/the-bizarre-world-of-extreme-reverse-slope-hearing-loss/