Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) har nettopp presentert en internasjonal standard for tilpasning av høreapparater.

Mange tror at tilpasning av høreapparater bare dreier seg om å få høreapparat-proppene til å passe perfekt til øregangene. Men ordet tilpasning omfatter mye mer. F.eks. er det uhyre viktig at elektronikken i høreapparatene blir stilt inn til å forsterke lyder på den spesielle måten som passer best for akkurat din hørselsnedsettelse.

Dagens høreapparater er bitte små datamaskiner som har en hel rekke smarte triks for bearbeiding av lyd. For eksempel kan de forsøke å filtrere bort støy slik at det blir lettere å høre hva folk sier. Å finne ut hvilke slike smarte funksjoner du bør nyttiggjøre deg, er også en del av tilpasningsprosessen.

Siden 2010 har det vært en europeisk standard for tilpasning av høreapparater. Den het CSN EN 15927 – Tjenester som tilbys av høreapparattilpassere.

Ny standard.

Nå foreligger den første internasjonale standarden for tilpasning av høreapparater. Den kalles ISO 21388 – Akustikk – Høreapparattilpasning (HAFM), og bygger på den europeiske.

I tillegg til den gamle europeiske standarden har det selvsagt eksistert faglige råd om hvordan tilpasning helst bør gjøres. På engelsk ble de ofte kalt best practice. Et eksempel er Washington University School of Medicine sin Guidelines for hearing aid fitting for adults fra 1998.

Brukermedvirkning.

Et vesentlig punkt i den nye standarden er at klienten (den hørselshemmede) skal sikres stor medvirkning i tilpasningsprosessen. Dette er noe som bl.a. Ida Institute har vært en pådriver for. I den europeiske standarden var dette ikke spesielt godt ivaretatt, sier Nikolai Bisgaard som har deltatt i utarbeidelsen av den nye internasjonale standarden.

Kanskje har brukermedvirkning ikke vært så høyt prioritert i Norge heller? Den typiske informasjonen som sykehusenes høresentraler har på sine nettsider, strør ikke akkurat om seg med ord og vendinger som «sammen utarbeider vi…» og «din deltakelse i prosessen er viktig …«.

Modne brukere?

Jeg er glad for viljen til å involvere høreapparat-brukerne i større grad. Forskning viser visstnok at brukere som medvirker i tilpasningsprosessen, er mer fornøyd med resultatet. De aksepterer i større grad sine høreapparater og bruker dem mer.

Samtidig er jeg usikker på om majoriteten av brukerne har tilstrekkelig kunnskap til å få noen stor uttelling av medvirkningen. Uten et visst minimum av kunnskap om lyd, akustikk, hørsel, forsterkning, høreapparatteknikk og lignende kan det være vrient å formidle og motta informasjon som er viktig for korrekt tilpasning og bruk av høreapparater.

Kanskje ligger det en stor gevinst og venter på de som tar seg bryet med å lære seg litt om lyd, akustikk, hørsel, forsterkning, høreapparatteknikk og lignende?

I audiopedagog Birgitte Notø Nesjes masteroppgave (fra 2016) pekes det på at eldre som har fått høreapparat, «hadde behov for ytterlige oppfølging og informasjon. Disse behovene knyttet seg blant annet til informasjon om eget hørselstap og konsekvenser av hørselstap, hvorfor bruke høreapparater, tilbakemelding på egen oppfattelsesevne, hørselstekniske hjelpemidler og håndtering av høreapparater.«

Beskrivelse av standardene.

Standardiseringsfolk lager alltid en overordnet beskrivelse av standardene. Her er hva de sier om den nye internasjonale og om den gamle europeiske.

ISO 21388 – Akustikk – Høreapparattilpasning (HAFM).

Dette dokumentet gjelder for helsepersonell som tilbyr høreapparattilpasning som skal gi fordeler for klientene.

Tildeling av høreapparater er avhengig av høreapparattilpasserens kunnskap og praksis, for å sikre riktig tilpasning og tilstrekkelige tjenester til fordel for den hørselshemmede klienten.

Dette dokumentet spesifiserer generelle prosesser for høreapparattilpasning, fra klientprofil til oppfølging ved hjelp av administrering, organisering og kontroll av høreapparattilpasning i alle ledd.

Dekumentet spesifiserer også viktige forutsetninger som utdanning, fasiliteter og systemer som er nødvendige for å sikre forsvarlige tjenester.

Fokuset i dette dokumentet er tjenestene som tilbys til de fleste voksne klienter med nedsatt hørsel. Det anerkjennes at visse grupper med hørselstap, for eksempel barn, personer med andre funksjonshemninger eller personer med implanterte apparater, kan trenge tjenester utenfor rammen av dette dokumentet.

Dette dokumentet gjelder generelt for luftledningshøreapparater og for det meste også for benledningsapparater.

Hørselstap kan være en konsekvens av alvorlige medisinske tilstander. Høreapparattilpassere kan ikke diagnostisere eller behandle slike tilstander. Når høreapparattilpassere hjelper klienter som søker hørselrehabilitering uten forutgående medisinsk undersøkelse, forventes det at høreapparattilpasseren er oppmerksom på symptomer på slike tilstander og henviser til riktig medisinsk behandling.

Hoveddelen av dokumentet spesifiserer høreapparattilpasnings-kravene og -prosessene.

I tillegg er det gitt flere informative vedlegg. Passende utdanning av høreapparattilpassere er viktig for å utføre høreapparattilpasning.

• Vedlegg A definerer kompetansen som kreves for høreapparattilpasnings-prosessene.
• Vedlegg B tilbyr en anbefalt læreplan for utdanning av høreapparattilpassere.
• Vedlegg C er et eksempel på et passende lokale for høreapparattilpasning.
• Vedlegg D gir veiledning om henvisning av klienter til medisinsk eller annen spesialistundersøkelse og behandling.
• Vedlegg E er en anbefaling om at viktig informasjon må utveksles med klienten under høreapparattilpasningsprosessen.
• Vedlegg F er en omfattende terminologi-liste som gir definisjoner av de vanligste begrepene relatert til høreapparattilpasning.

Det er meningen at disse vedleggene skal være til hjelp for de som ønsker å utføre høreapparattilpasning av høyeste kvalitet.

CSN EN 15927 – Tjenester som tilbys av høreapparattilpassere.

Denne europeiske standarden gjelder tjenestene som tilbys av høreapparattilpassere i deres forsøk på å gi klientene fordeler.

Standarden spesifiserer prosessen med å levere høreapparat fra første klientkontakt til langtidsoppfølging. Den definerer også krav til utdanning, fasiliteter, utstyr og etiske retningslinjer.

Et kvalitetssikringssystem med det overordnede målet å sikre kundetilfredshet og dekke elementene i tjenesten, er også en viktig del av kravene.

Standarden fokuserer på tjenestene som tilbys til de fleste klienter med nedsatt hørsel. Enkelte grupper av hørselshemmede, som barn, personer med andre funksjonshemninger eller personer med implanterte apparater, kan trenge tjenester utenfor rammen av dette standarden.