Når overgangen mellom det indre ørets sanseceller (de såkalte hårcellene) og hørselsnerven er skadet, kalles det kokleær synaptopati.
Navnet kommer av at det skjer i cochlea (det indre øret), og at det er synapsen (overgangen) mellom sansecelle og nervecelle som har fått skade (patologi).
Denne skaden medfører at det blir mye vanskeligere å høre i støy.
Usynlig – men vanlig
Dessverre avsløres denne skaden ikke ved vanlig hørselstesting, altså testing med rene pipetoner. Du kan altså i praksis ha dårlig hørsel selv om en vanlig hørselstest viser helt normal hørsel. Derfor kalles den ofte for «skjult hørselsnedsettelse«.
Det finnes flere utgaver av skjult hørselsnedsettelse, for eksempel APD (auditiv prosesseringsvanske).
Nå mener forskere (bl.a. Charles Liberman) at kokleær synaptopati ser ut til å være mye vanligere enn man hittil har vært klar over. Dessuten virker det som at skaden kan oppstå ved lavere støynivåer enn hva som hittil har vært ansett som skadelig. Dermed er det sannsynligvis svært mange som har dårlig hørsel pga denne skaden.
Tradisjonelle støygrenser
Fram til nå har fagfolk ment at hørselsystemets svakeste ledd er de såkalte «ytre hårcellene» (det finnes både indre og ytre hårceller) i det indre øret. Når de ytre hårcellene er skadet, blir vi dårligere til å høre svake lyder. Derfor vil en vanlig hørselstest med pipetoner oppdage hvilke toner vi hører dårligere enn hva som er normalt – og dermed konkludere med at de ytre hårcellene for disse tonene er skadet.
Gjennom årene har mankommet fram til at lyder som er svakere enn ca 85 dB, ikke er skadelig for de aller fleste mennesker selv om de utsettes for dette lydnivået 8 timer pr dag, 5 dager i uken gjennom mange år.
Men det handler ikke bare om hvor sterk lyden er. Det er også helt vesentlig å tenke på hvor lenge den varer. Hvis lydstyrken blir 3 dB sterkere, har den dobbelt så stor evne til å skade. Derfor skal man ikke utsette seg mer enn 4 timer for en lyd på 88 dB. Eller 2 timer hvis den er 91 dB. Eller 1 time hvis den er 94 dB. Osv, osv.
Riktignok tåler vi mer i bassen og enda mer i den dypeste bassen. Derfor har man innført en målemetode som som tar hensyn til dette. Den kalles A-veiing eller A-filtrering. Fagfolkene snakker derfor om 85 «dB(A)» i stedet for bare 85 dB.
Hittil har man tenkt at når hørselen er skadet av støy, så er det de ytre hårcellene som erblitt skadet. Og at de er mest sårbare innenfor toneområdet rundt 4.000 Hz (4 kHz). Ørelegen og audiografen kan derfor se på audiogrammet (altså hørselskurven som tegnes opp ved en vanlig hørselstest) og fastslå om den nedsatte hørselen er pga støy.
Nå ser det ut til at det trengs en skikkelig opprydding i det tradisjonelle synet på støyskade, for koleær synaptopati oppstår ved støynivåer som vi hittil har tenkt på som uskadelige.
Slik arter kokleær synaptopati seg
Når synapsen mellom hårceller i det indre øret og nervefibre i hørselsnerven er skadet, medfører at lyder mister sin presise «form». I stedet blir de dratt ut i tid – hjernen hører at de varer lenger enn de egentlig gjør. Dette medfører at lyder glir over i hverandre tidsmessig.
Et ord som symaskin vil ikke lenger være like tydelig oppdelt i sy-ma-skin, men i stedet oppfattes omtrent slik det blir hvis 5 personer skulle forsøke å si symaskin samtidig men være litt ute av takt, altså litt overlappende og upresist. Og dermed vanskeligere å gjenkjenne ordet.
Hvis det i tillegg er en del støy i nærheten som også blander seg inn i ordet, er det lett å forstå at det blir veldig mye vanskeligere å gjenkjenne ordet.
Kokleær synaptopati påvirker ikke styrken på lydene man hører. Svake pipetoner oppfattes fremdeles like lett som før, og det samme gjelder sterke pipetoner. En vanlig hørselstest tester bare hvor svake pipetoner du kan høre. Og det foretas sjelden annet enn vanlige pipetone-test. Dermed er det naturligvis svært få som vet at de har kokleær synaptopati.
Hvor lett kan det oppstå?
Kokleær synaptopati ser ut til å kunne oppstå allerede ved lydnivåer som er svakere enn den tradisjonelle støygrensen. Det ser ut til at synapsene, altså overgangen mellom indre hårceller og tilhørenede nervetråder, kan skades allerede ved 75 dB hos en del mennesker.
Skaden ser ut til å kunne bli delvis reparert av seg selv i løpet av en ukes tid, men det blir uansett en viss skade som blir varig. Dessuten kan de berørte nervetrådene ende opp med å dø helt i løpet av et års tid selv om de ikke utsettes for flere kraftige lyder gjennom dette året.
Behandling?
Selv om det er snakk om permanent skade som vi i dag ikke kan reparere, er det lyspunkter. Det ser faktisk ut til at såkalte nevrotrofiner muligens kan fungere som medisin i mange tilfeller. Imidlertid er det en utfordring å finne praktiske måter å levere denne medisinen til det indre øret. Den som klarer å ta fram et medikament eller en metode som fungerer i praksis og er uten betydelige bivirkninger, kan nok regne med både berømmelse og rikdom.
Hva bør gjøres?
Tradisjonell hørselstesting (pipetone-testing) kan ikke oppdage kokleær synaptopati. Det er derfor behov for andre test-metoder. Testing av hvor god man er til å kjenne igjen ord i støy, later til å være en relativt godt egnet metode. Dette kalles taleaudiometri i støy eller ordgjennkjenning i støy. Et veldig forenklet eksempel på en slik test finner du hos www.hørselstesteren.no.
Taleaudiometri i støy er dessuten egnet til å avsløre andre typer skjult hørselsnedsettelse, for eksempel APD (auditiv prosesseringsvanske) som jo ikke avsløres av en vanlig pipetone-test. Det antas at 10-25 % av pensjonistene kan ha APD.
Siden kokleær synaptopati og APD berører en svært stor del av den eldre befolkningen, burde taleaudiometri i støy være fast rutine for alle over 60.
Forresten, egentlig burde taleaudiometri i støy være standard ved alle hørselstestinger, uansett alder. Vi har jo en veldig støy-utsatt generasjon som vokser opp nå. Musikk på øret mesteparten av din våkne tid gir nesten garantert kokleær nevropati etter noen år. Og sannsynligvis tradisjonell skade på de ytre hårcellene.
Dagens støygrense på 85 dB(A) ser ut til å være alt for dårlig egnet for å beskytte mot kokleær synaptopati. Myndighetene bør etter hvert få øynene opp for at grensen må senkes betydelig – kanskje helt ned til 75 dB(A).
Bruk av støydempende propper på ulike musikkarrangementer og i andre støyende omgivelser er mye viktigere enn vi hittil har tenkt. Og kanskje bør du skaffe deg en støymåler på smart-telefonen din.
Og så bør du selvsagt melde deg inn i både Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) og Norsk forening mot støy. Begge jobber for et mindre støyende samfunn.
Kilder
Kokleær synaptopati:
Dan Schwartz: Uh Oh! Here Comes Noise-Induced Cochlear Synaptopathy …And It Just May Up-End Everything We Know About Hearing Conservation: http://thehearingblog.com/archives/3755
Sharon Kujawaabc & Charles Liberman: Synaptopathy in the noise-exposed and aging cochlea: Primary neural degeneration in acquired sensorineural hearing loss: https:// www.deepdyve. com/lp/elsevier/synaptopathy-in-the-noise-exposed-and-aging-cochlea-primary-neural-j9UA0MVk00 (ikke lenger tilgjengelig)
Sharon G. Kujawa, PhD: Cochlear Synaptopathy – Interrupting Communication from Ear to Brain: https://www.audiologyonline.com/articles/20q-cochlear-synaptopathy-interrupting-communication-20946
Lijuan Shi, Ying Chang, Xiaowei Li, Steve Aiken, Lijie Liu, & Jian Wang: Cochlear Synaptopathy and Noise-Induced Hidden Hearing Loss: https://www.hindawi.com/journals/np/2016/6143164/
Tradisjonell støyskade:
Stanley Gelfand: Essentials of Audiology (3rd edition), chapter 17 (Effects of Noise and Hearing Conservation): https://openlibrary.org/books/OL22849639M/Essentials_of_audiology
Sansetap.no: Støyskader: https://www.sansetap.no/diagnoser-og-tilstander/diagnoser-horsel/stoyskader/
APD
Quaranta, Coppola, Casulli, Barulli, Lanza, Tortelli, Capozzo, Leo, Tursi, Grasso, Solfrizzi, Sobbà & Logroscino: The Prevalence of Peripheral and Central Hearing Impairment and Its Relation to Cognition in Older Adults: https://www.karger.com/Article/FullText/371597
Taleaudiometri
Nordlandssykehuset: HiSTtaleaudiometri: https://docplayer.me/10101240-Hva-er-hist-taleaudiometri.html