Oppdatert 13.11.2024 (se i bunnen av artikkelen).

De siste 10 årene har det dukket opp stadig mer forskning på demens og hørselstap. Lancet-rapporten om demens ble publisert juli 2017. Den finnes i norsk oversettelse.

På grunnlag av rapporten har det blitt vanlig å si at forskning viser at ubehandlet hørselstap gir 9% økt risiko for å få demens. Noen sier rett ut at forskning viser at bruk av høreapparater reduserer risikoen for å bli dement. NRK har sagt det slik: «Hører du dårlig bør du skaffe høreapparat – ellers risikerer du å bli dement«.

Er det egentlig grunnlag for å trekke slike konklusjoner?

Lancet-rapporten har beregnet at de som har hørselstap, har 9% større risiko for å utvikle demens. Men sier rapporten at nedsatt hørsel faktisk forårsaker økt risiko for å bli dement?

Rapporten anbefaler også at hørselstap behandles. Dette fordi de antar at behandling av hørselstapet muligens kan fjerne den økte risikoen. På sett og vis antyder rapporten at det bare er ubehandlet hørselstap som gir en 9% risikoøkning. Men sier rapporten egentlig at ubehandlet hørselstap faktisk forårsaker økt risiko for demens?

Hvor mye er 9% økt risiko?

Er en risiko-økning på 9% mye? På person-nivå er det neppe så mye å bli engstelig for. Kun ca 11% (11 av 100) av 80-åringene har demens. 9% økning i risikoen gjør at det i stedet blir ca 12% (12 av 100 ).

Hva sier studien om hørselstap og bruk av høreapparat?

Selv om forfatterne mener å ha påvist en klar sammenheng mellom demens og hørselstap, passer de på å minne om følgende:

1. «Mekanismen (årsakssammenhengen) som ligger til grunn for at nedsatt kognisjon er forbundet med perifert hørselstap (tradisjonelt hørselstap) er fortsatt ikke klarlagt, og det er heller ikke fastslått om korrigering, for eksempel høreapparater, kan forhindre eller forsinke demens-debuten.» (side 8)
   Forfatterne sier altså at de ikke vet hvordan det henger sammen. De sier også at det ikke er påvist at høreapparater kan forhindre eller forsinke demens.
2. «Eksperimentell evidens (bevis) for hvorvidt bruk av høreapparat kan motvirke noen av disse negative effektene er ikke tilgjengelig. Eventuell intervensjon (behandling) vil kreve flere tiltak enn å bare foreslå for folk at de bør bruke høreapparat, fordi bare et mindretall av alle som lider av hørselstap blir enten diagnostisert (hørsel-testet) eller behandlet, og selv når høreapparater er forskrevet, er det mange som ikke bruker dem.» (side 8)
   Forfatterne sier her at det ikke er påvist at høreapparater faktisk har noen innvirkning.
3. «Mengdene av data varierer, slik at estimatene for hørselstap er mindre stabile enn de tilsvarende for hypertensjon (høyt blodtrykk), røyking og diabetes, fordi vi benyttet færre studier som bidrag til de estimatene (beregningene) som er presentert.» (side 10)
   Forfatterne sier altså at grunnlaget for å vise sammenheng med hørselstap er svakere enn for andre faktorer. 

Grunnlaget for Lancet-rapporten

Lancet-rapportens konklusjoner om hørselstap og demens, bygger på 3 studier.

• Hearing Impairment and Incident Dementia and Cognitive Decline in Older Adults: The Health ABC Study som ble publisert våren 2016.
• Auditory threshold, phonologic demand, and incident dementia som ble publisert høsten 2012.
• Hearing Loss and Incident Dementia som ble publisert vinteren 2011.

The Health ABC Study (2016)

Forfatterne rapporterer at «hørselshemning har en sammenheng med økt risiko for å utvikle demens hos eldre».
(«Hearing impairment is associated with increased risk of developing dementia in older adults.»)

Men allerede innledningsvis minner de om følgende:

• «Randomiserte studier trengs for å fastslå hvorvidt behandling av hørselstap kan utsette demens-utvikling hos eldre.»
  («Randomized trials are needed to determine whether treatment of hearing loss could postpone dementia onset in older adults.») (side 1)
  De sier altså at de foreløpig ikke vet om høreapparat kan utsette demens.

Senere sier de også:

• «Personer med hørselshemning, særlig de med moderat/betydelig hørselshemning, kan kanskje ha utbytte av å bruke høreapparat, selv om virkningen av høreapparat på begynnende demens er ukjent.»
  («Persons with hearing impairment, particularly those with moderate/severe hearing impairment, may benefit from using a hearing aid, although the effect of hearing aid use on incident dementia is unknown.») (side 4)
  De sier altså at de ikke vet hvilken virkning høreapparat har på begynnende demens.
  
• «Hvorvidt hørselshemning er er markør eller en årsak til demens og kognitiv hemning, gjenstår å finne ut av.»
  («Whether hearing impairment is a marker or a cause of dementia and cognitive impairment has yet to be determined.») (side 5)
  De sier altså at de foreløpig ikke vet om hørselshemning forårsaker demens.
  

Auditory threshold, phonologic demand, and incident dementia (2012)

Jeg har ikke sett denne rapporten, kun et kort sammendrag. Her er hva forfatterne konkluderer med:

«Denne studien har funnet en sammenheng mellom høreterskler (resultatet av en vanlig pipetone hørselstest) og demens og kognitiv svekkelse gjennom en 17-årsperiode. De underliggende mekanismene (årsakssammenhengene) for denne sammenhengen er uklare og kan muligens være:

• at et forstadium av demens gir seg utslag på høreterskler
• at høreterskler virker inn på kognitiv vurderingsevne
• at høreterskler virker inn på kognitiv svikt
• at det finnes en sykdoms-/skade-tilstand som er felles for begge»

(«This study has found an association of auditory threshold with dementia and cognitive decline over a 17-year period. The mechanisms underlying this association are unclear and may include a prodromal effect of dementia on auditory threshold, an effect of auditory threshold on cognitive assessment, an effect of auditory threshold on cognitive loss, or a shared etiologic pathway between both.»)

Hearing Loss and Incident Dementia (2011)

Forfatterne av denne studien sier de ser en klar sammenheng mellom nedsatt hørsel og risiko for demens hos eldre. Men de sier også at det er uklart hvordan ting henger sammen. Og de advarer mot å trekke forhastede konklusjoner.

1. «Hvorvidt hørselstap er en markør for demens i et tidlig stadium, eller faktisk er en modifiserbar risikofaktor for demens, krever flere studier.»
   («Whether hearing loss is a marker for early stage dementia or is actually a modifiable risk factor for dementia deserves further study.») (side 2)
   Forfatterne sier altså at det kreves mer forskning før man kan si at hørselstap forårsaker økt risiko for å bli dement.
2. «Inngrep som kunne utsette starten av demens med bare ett år, ville medføre 10% reduksjon i den globale utbredelsen av demens i 2050. Dessverre finnes det ingen kjente inngrep som for tiden har en slik virkning/effektivitet.»
   («Interventions that could merely delay the onset of dementia by one year would lead to a more than 10% decrease in the global prevalence of dementia in 2050. Unfortunately, there are no known interventions that currently have such effectiveness.») (side 2)
   De sier i grunnen at vi i dag ikke kjenner til noen måte å redusere risikoen for demens med 10%.
3. «Det fremkom ingen beviser som antyder at selvrapportert bruk av høreapparater var forbundet med en reduksjon i risikoen for å få demens.»
   («There was no evidence to suggest that self-reported hearing aid use was associated with a reduction in dementia risk.») (side 4)
   De sier altså at de ikke kan si at bruk av høreapparater reduserer risikoen for å bli dement.
4. «Følgelig forblir det ukjent hvorvidt hørselsråd og strategier for hørsels-rehabilitering kan ha en virkning på kognitive svekkelse og demens. Det trengs flere studier for å finne ut av dette.»
   («Consequently, whether hearing advices and aural rehabilitative strategies could have an effect on cognitive decline and dementia remains unknown and will require further study.») (side 7)
   De sier altså at de ikke vet om ubehandlet hørselstap gir økt risiko for demens.
5. «Det må utøves varsomhet når resultatene fra vår studie skal generaliseres. Dette fordi deltakerne var frivillige personer med høy sosio-økonomisk status. Videre bekreftelse av våre resultater må gjøres i større studier som omfatter mer representative og samfunnsbaserte deltakere.»
   («Caution must be applied when generalizing the results of our current study because the BLSA is a volunteer cohort of subjects of high socioceconomic status. Further confirmation of our results will need to be performed in larger studies using more representative, community-based samples.») (side 7)
   Forfatterne sier i grunnen at studien deres ikke er representativ for folk flest. Og at man derfor må være forsiktig med å trekke konklusjoner.

Min konklusjon

Jeg konkluderer med at denne Lancet-rapporten om demens ikke gir grunnlag for å hevde at bruk av høreapparat kan motvirke eller forsinke utvikling av demens. Den gir også et for dårlig grunnlag til å hevde at nedsatt hørsel faktisk forårsaker økt risiko for å få demens.

Min forståelse er at det foreløpig ikke finnes pålitelig forskning som beviser at bruk av høreapparat faktisk kan motvirke eller forsinke utvikling av demens.

Foreløpig er det også usikkert om hørselsnedsettelse faktisk kan forårsake kognitiv svekkelse, men det er i hvert fall sannsynlighet for en slik årsakssammenheng.

Jeg er ikke alene om min forståelse av disse tingene. Nicholas Reed, audiologisk assistent-professor ved Johns Hopkins School of Medicine, sier omtrent det samme i AudiologyOnline sommeren 2019. Det gjør også legene Michael S. Harris, Karl Doerfer og Aaron C. Moberly i en artikkel i JAMA Otolaryngology – Head Neck Surgery sommeren 2019.

Oppdatering 03.10.2024 og 13.11.2024

Canadian Audiologist – 6 sept 2024

06.09.2024 publiserte Canadian Audiologist en artikkel kalt The Risks of Explaining Hearing Loss as a Potentially Modifiable Risk Factor for Dementia. I artikkelen redegjør forfatterne Kathy Pichora-Fuller og Paul Mick grundig om manglende bevis for følgende to påstander:

• Nedsatt hørsel forårsaker økt risiko for å bli dement.
• Hørselsrehabilitering (f.eks. bruk av høreapparater) medfører redusert risiko for å utvikle demens.

HHTM – 2 okt 2024

02.10.2024 bragte Hearing Health & Technology Matters (HHTM) en forelesning av Dr. Jan Blustein. Tittelen er Communicating Clearly and Ethically about Hearing Loss, Cognitive Decline and Dementia. Der tar hun blant annet opp ulike misvisende markedsføringer av koblingen mellom demens og nedsatt hørsel. Hun forklarer også statistiske begreper som det så ofte refereres til.

Forelesningen varer 1 time, er tekstet på engelsk (og har full transkripsjon på engelsk).

ENT & Audiology News

27.09.2024 publiserte ENT & Audiology News en kommentar-artikkel av Kevin J Munro og Piers Dawes. Tittelen var Commentary: dementia, hearing loss, and the danger of professional rabbit holes. Forfatterne luftet noen oppklarende kommentarer og spørsmål relatert til Lancet-komminsjonens 2024-rapport. Konklusjonen deres er at man skal passe seg for dagdrømmerier når det gjelder årsak-virkning, og når det gjelder hvorvidt høreapparatbruk har en betydelig rolle å spille i reduksjon av utvikling av demens.

Kommentarer

Har du lyst til å lese kommentarer, eller kommentere selv, må du rulle deg litt lenger ned på siden.