Lancet-rapporten om demens 2017

Lancet-rapporten om demens og hørselstap.

Illustrasjon av statistikk for hørselstap og demens.

De siste 10 årene har det dukket opp stadig mer forskning på demens og hørselstap. Lancet-rapporten om demens ble publisert juli 2017. Den finnes i norsk oversettelse.

På grunnlag av rapporten har det blitt vanlig å si at forskning viser at ubehandlet hørselstap gir 9% økt risiko for å få demens. Noen sier rett ut at forskning viser at bruk av høreapparater reduserer risikoen for å bli dement. NRK har sagt det slik: «Hører du dårlig bør du skaffe høreapparat – ellers risikerer du å bli dement«.

Er det egentlig grunnlag for å trekke slike konklusjoner?

Lancet-rapporten har beregnet at de som har hørselstap, har 9% større risiko for å utvikle demens. Men sier rapporten at nedsatt hørsel faktisk forårsaker økt risiko for å bli dement?

Rapporten anbefaler også at hørselstap behandles. Dette fordi de antar at behandling av hørselstapet muligens kan fjerne den økte risikoen. På sett og vis antyder rapporten at det bare er ubehandlet hørselstap som gir en 9% risikoøkning. Men sier rapporten egentlig at ubehandlet hørselstap faktisk forårsaker økt risiko for demens?

Hvor mye er 9% økt risiko?

Er en risiko-økning på 9% mye? På person-nivå er det neppe så mye å bli engstelig for. Kun ca 11% (11 av 100) av 80-åringene har demens. 9% økning i risikoen gjør at det i stedet blir ca 12% (12 av 100 ).

Hva sier studien om hørselstap og bruk av høreapparat?

Selv om forfatterne mener å ha påvist en klar sammenheng mellom demens og hørselstap, passer de på å minne om følgende:

  1. «Mekanismen (årsakssammenhengen) som ligger til grunn for at nedsatt kognisjon er forbundet med perifert hørselstap (tradisjonelt hørselstap) er fortsatt ikke klarlagt, og det er heller ikke fastslått om korrigering, for eksempel høreapparater, kan forhindre eller forsinke demens-debuten.» (side 8)
    Forfatterne sier altså at de ikke vet hvordan det henger sammen. De sier også at det ikke er påvist at høreapparater kan forhindre eller forsinke demens.
  2. «Eksperimentell evidens (bevis) for hvorvidt bruk av høreapparat kan motvirke noen av disse negative effektene er ikke tilgjengelig. Eventuell intervensjon (behandling) vil kreve flere tiltak enn å bare foreslå for folk at de bør bruke høreapparat, fordi bare et mindretall av alle som lider av hørselstap blir enten diagnostisert (hørsel-testet) eller behandlet, og selv når høreapparater er forskrevet, er det mange som ikke bruker dem.» (side 8)
    Forfatterne sier her at det ikke er påvist at høreapparater faktisk har noen innvirkning.
  3. «Mengdene av data varierer, slik at estimatene for hørselstap er mindre stabile enn de tilsvarende for hypertensjon (høyt blodtrykk), røyking og diabetes, fordi vi benyttet færre studier som bidrag til de estimatene (beregningene) som er presentert.» (side 10)
    Forfatterne sier altså at grunnlaget for å vise sammenheng med hørselstap er svakere enn for andre faktorer. 

Grunnlaget for Lancet-rapporten.

Lancet-rapportens konklusjoner om hørselstap og demens, bygger på 3 studier.

 

The Health ABC Study (2016).

Bildet av toppen av rapport om hørselshemning og demens.

Forfatterne rapporterer at «hørselshemning har en sammenheng med økt risiko for å utvikle demens hos eldre».
(«Hearing impairment is associated with increased risk of developing dementia in older adults.»)

Men allerede innledningsvis minner de om følgende:

  • «Randomiserte studier trengs for å fastslå hvorvidt behandling av hørselstap kan utsette demens-utvikling hos eldre.»
    («Randomized trials are needed to determine whether treatment of hearing loss could postpone dementia onset in older adults.») (side 1)
    De sier altså at de foreløpig ikke vet om høreapparat kan utsette demens.

Senere sier de også:

  • «Personer med hørselshemning, særlig de med moderat/betydelig hørselshemning, kan kanskje ha utbytte av å bruke høreapparat, selv om virkningen av høreapparat på begynnende demens er ukjent.»
    («Persons with hearing impairment, particularly those with moderate/severe hearing impairment, may benefit from using a hearing aid, although the effect of hearing aid use on incident dementia is unknown.») (side 4)
    De sier altså at de ikke vet hvilken virkning høreapparat har på begynnende demens.
  • «Hvorvidt hørselshemning er er markør eller en årsak til demens og kognitiv hemning, gjenstår å finne ut av.»
    («Whether hearing impairment is a marker or a cause of dementia and cognitive impairment has yet to be determined.») (side 5)
    De sier altså at de foreløpig ikke vet om hørselshemning forårsaker demens.

 

Auditory threshold, phonologic demand, and incident dementia (2012).

Bildet av toppen av nettside om hørselshemning og demens.

Jeg har ikke sett denne rapporten, kun et kort sammendrag. Her er hva forfatterne konkluderer med:

«Denne studien har funnet en sammenheng mellom høreterskler (resultatet av en vanlig pipetone hørselstest) og demens og kognitiv svekkelse gjennom en 17-årsperiode. De underliggende mekanismene (årsakssammenhengene) for denne sammenhengen er uklare og kan muligens være:

  • at et forstadium av demens gir seg utslag på høreterskler
  • at høreterskler virker inn på kognitiv vurderingsevne
  • at høreterskler virker inn på kognitiv svikt
  • at det finnes en sykdoms-/skade-tilstand som er felles for begge»

(«This study has found an association of auditory threshold with dementia and cognitive decline over a 17-year period. The mechanisms underlying this association are unclear and may include a prodromal effect of dementia on auditory threshold, an effect of auditory threshold on cognitive assessment, an effect of auditory threshold on cognitive loss, or a shared etiologic pathway between both.»)

 

Hearing Loss and Incident Dementia (2011).

Bilde av rapport om høreapparat og demens.

Forfatterne av denne studien sier de ser en klar sammenheng mellom nedsatt hørsel og risiko for demens hos eldre. Men de sier også at det er uklart hvordan ting henger sammen. Og de advarer mot å trekke forhastede konklusjoner.

  1. «Hvorvidt hørselstap er en markør for demens i et tidlig stadium, eller faktisk er en modifiserbar risikofaktor for demens, krever flere studier.»
    («Whether hearing loss is a marker for early stage dementia or is actually a modifiable risk factor for dementia deserves further study.») (side 2)
    Forfatterne sier altså at det kreves mer forskning før man kan si at hørselstap forårsaker økt risiko for å bli dement.
  2. «Inngrep som kunne utsette starten av demens med bare ett år, ville medføre 10% reduksjon i den globale utbredelsen av demens i 2050. Dessverre finnes det ingen kjente inngrep som for tiden har en slik virkning/effektivitet.»
    («Interventions that could merely delay the onset of dementia by one year would lead to a more than 10% decrease in the global prevalence of dementia in 2050. Unfortunately, there are no known interventions that currently have such effectiveness.») (side 2)
    De sier i grunnen at vi i dag ikke kjenner til noen måte å redusere risikoen for demens med 10%.
  3. «Det fremkom ingen beviser som antyder at selvrapportert bruk av høreapparater var forbundet med en reduksjon i risikoen for å få demens.»
    («There was no evidence to suggest that self-reported hearing aid use was associated with a reduction in dementia risk.») (side 4)
    De sier altså at de ikke kan si at bruk av høreapparater reduserer risikoen for å bli dement.
  4. «Følgelig forblir det ukjent hvorvidt hørselsråd og strategier for hørsels-rehabilitering kan ha en virkning på kognitive svekkelse og demens. Det trengs flere studier for å finne ut av dette.»
    («Consequently, whether hearing advices and aural rehabilitative strategies could have an effect on cognitive decline and dementia remains unknown and will require further study.») (side 7)
    De sier altså at de ikke vet om ubehandlet hørselstap gir økt risiko for demens.
  5. «Det må utøves varsomhet når resultatene fra vår studie skal generaliseres. Dette fordi deltakerne var frivillige personer med høy sosio-økonomisk status. Videre bekreftelse av våre resultater må gjøres i større studier som omfatter mer representative og samfunnsbaserte deltakere.»
    («Caution must be applied when generalizing the results of our current study because the BLSA is a volunteer cohort of subjects of high socioceconomic status. Further confirmation of our results will need to be performed in larger studies using more representative, community-based samples.») (side 7)
    Forfatterne sier i grunnen at studien deres ikke er representativ for folk flest. Og at man derfor må være forsiktig med å trekke konklusjoner.

 

Min konklusjon.

Jeg konkluderer med at denne Lancet-rapporten om demens ikke gir grunnlag for å hevde at bruk av høreapparat kan motvirke eller forsinke utvikling av demens. Den gir også et for dårlig grunnlag til å hevde at nedsatt hørsel faktisk forårsaker økt risiko for å få demens.

Min forståelse er at det foreløpig ikke finnes pålitelig forskning som beviser at bruk av høreapparat faktisk kan motvirke eller forsinke utvikling av demens.

Foreløpig er det også usikkert om hørselsnedsettelse faktisk kan forårsake kognitiv svekkelse, men det er i hvert fall sannsynlighet for en slik årsakssammenheng.

Jeg er ikke alene om min forståelse av disse tingene. Nicholas Reed, audiologisk assistent-professor ved Johns Hopkins School of Medicine, sier omtrent det samme i AudiologyOnline sommeren 2019. Det gjør også legene Michael S. Harris, Karl Doerfer og Aaron C. Moberly i en artikkel i JAMA Otolaryngology – Head Neck Surgery sommeren 2019.


Kommentarer?

Har du lyst til å lese eventuelle kommentarer, eller kanskje kommentere selv, må du rulle deg litt lenger nede på siden.

Abonnere?

Prateboble med teksten Follow my blog.

Vil du bli varslet med en gang nye artikler publiseres? Det tar jo ofte litt tid før vi legger dem ut på Facebook. Klikk her.


2 kommentarer til “Lancet-rapporten om demens 2017

  1. Selvfølgelig har jeg lyst til at kommentere.

    Uanset hvor gode HA eller CI vi får, så er der ingen audiologisk behandling, der giver os normal hørelse tilbage.

    Hvis høretab giver demens, så må alle med høretab derfor have demens, uanset om det høretab er audiologisk behandlet eller ej.

    For mig at se sker der en sammenblanding og forkert brug af begrebet demens ift cognitiv decline.

    Det er heller ikke påvist, at forekomsten af demens er større blandt døve tegnsprogsbrugere, så i princippet må det handle om tilgængelighed til kommunikation og deltagelse. Men i nogle af de første amerikanske studier omkring sammenhæng mellem høretab og demens blev det påstået, at jo større høretab jo mere demens.
    Det er en påstand, vi ikke har set i de senere års undersøgelser om emnet.

    Nogle HA producenter har direkte reklameret med, man skulle anskaffe sig HA nu og forebygge Alzheimers.
    De har dermed ikke engang forstået, der er forskellige typer af demens.
    Det handler derfor også om uheldig og uhensigtsmæssig markedsføring, hvilket er utrolig synd, fordi det kan medføre, at nogen vil tage endnu længere tid om at få gjort noget ved deres høretab, fordi de ikke ønsker at vise, de kunne være én af os i denne befolkningsgruppe – som har høretab.

    Det er rigtig synd.

  2. Bruk av begrepet demens er ikke entydig. Tror at vi hørselshemmede blir oppfattet som demente fordi vi misforstår og dermed oppfattes som vi ikke husker og ikke forstår.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *