Auditiv nevropati

Noen ganger får vi inntrykk av at auditiv nevropati (AN) er det samme som APD (Auditory Processing Disorder). Da har vi misforstått. Eller så har de som forklarte oss begrepene, misforstått. Eller vi har blitt vitne til den uenigheten som råder i fagmiljøet, kanskje særlig når det gjelder APD.

Auditiv nevropati kalles auditory neuropathy spectrum disorder (ANSD) på engelsk. For 10 år siden brukte man ofte betegnelsene auditory neuropathy (AN) som indikerte skade på nerver i hørselsystemet, og auditory dys-synchrony som indikerte at lydene var usynkroniserte (ute av takt med hverandre).

Hvordan arter auditiv nevropati seg i praksis?

Det er ulike grader av lidelsen, og det er store individuelle forskjeller. Noen kan fungere nesten som normalhørende, andre kan være funksjonelt døve.

Vanligvis gjør AN at man ikke like lett klarer å fange opp hva de forskjellige ordene er. Dermed blir der vanskeligere å forstå hva folk sier.

Noen med AN forteller om ”skurr på linjen”. Dette gjør det selvsagt vanskeligere å oppfatte hva som sies. Hvis det i tillegg er forstyrrende lyder i omgivelsene, blir det selvsagt mye verre.

Hos andre kan lydene som ørene fanger opp, være tidsforsinket i forhold til hverandre og/eller i forhold til de ulike toneområdene som lydene har.

Dessuten kan man ha andre hørselsproblemer i tillegg til AN.

Hvordan ser de vanlige hørselstestene ut for personer med AN?

Det er typisk at pasienten har et relativt normalt rentone-audiogram, altså at pasienten kan høre svake pipetoner nesten like godt som normalhørende.

Men de skårer dårlig på testing av ordforståelse, en test som normalt ikke utføres så ofte. De har altså vanskelig for å skille likelydende ord fra hverandre selv om det vanlige audiogrammet ser helt normalt ut.

Hadde det vært vanlig å utføre testing av taleforståelse, særlig i støy, ville mange med AN blitt oppdaget mye tidligere.

Hva er skadet?

Auditiv nevropati er funksjonell skade / dysfunksjon på de indre hårcellene (de ytre hårcellene er velfungerende) og/eller hørselsnerven og/eller overgangen (synapsen) mellom disse. Med funksjonell skade mener vi at generering og/eller overføring av nervesignaler fungerer upålitelig, gjerne på en måte som forsinker overføringen i varierende grad.

Nevropati er sykdommer som angriper nervecellene. Nevropati oppstår når isolasjonen (myelinet) som ligger rundt nervenecellene, blir borte. Normalt isolerer myelinet nervecellene, slik at de kan sende signaler på en effektiv måte. Men uten myelin går det betydelig dårligere.

Egentlig er det kanskje litt misvisende å inkludere de indre hårcellene i nevropati-begrepet, for de er egentlig ikke nerveceller i vanlig forstand. De indre hårcellene er sanseceller som omdanner fysiske signaler til nervesignaler.

Hvordan får man auditiv nevropati?

AN kan være medfødt, det kan oppstå ved fødselen eller utvikle seg i løpet av livet. De fleste forskere mener at det er mer enn én årsak til at enkelte får denne hørselsvansken.

Omtrent hvert tiende spebarn som har fått påvist sensorinevral hørselsnedsettelse, har auditiv nevropati.

Hvordan tester om man har auditiv nevropati?

  • Taleforståelse (taleaudiometri) både i stille og i støy (kun førskolealder og oppover)
  • Impedansemålinger (tympanometri, stapediusefleks)
  • Hjernestamme-audiometri (ABR)
  • Otoakustiske emisjoner (TEOAE)

Sammenblandes med APD?

Symptomene på auditiv nevropati ligner til forveksling på symptomene på flere varianter av APD (Auditory Processing Disorder) (Auditiv ProsesseringsDysfunksjon). Dermed er det mulighet for å få feil diagnose. Før diagnosen APD fastsettes, skal man derfor gjennom de testene som med rimelig sikkerhet vil avsløre om man egentlig har auditiv nevropati.

ADP kan arte seg på mange ulike vis. Det er fullt mulig å ha både auditiv nevropati og APD samtidig.

Behandling?

Behandling og oppfølging av tilstanden auditiv nevropati vil være svært individuell.

Det finnes ikke noen kur som reparerer auditiv nevropati.

Hos ca 8 av 10 med auditiv nevropati er skaden lokalisert til hårcellene og/eller overgangen mellom hårceller og hørselsnerven. Siden CI virker ved å stimulere nervecellene som er tilkoblet hårcellene, hopper CI bukk over de skadede hårcellene. Dermed kan mange med AN dra nytte av CI.

Høreapparat kan være et alternativ for enkelte, særlig hvis de også har en vanlig hørselsnedsettelse i tillegg.

Trådløse mikrofonsystemer som sender lyden direkte fra taler til høreapparat/CI, kan hjelpe mange i undervisningssituasjoner.

Kilder:

Oslo Univeristetssykehus,

HLF, https://www.hlf.no/globalassets/brosjyrer/auditiv_nevropati_brosjyre.pdf

Om Stein Thomassen

Kunnskapsformidler. Forelest om plagsom tinnitus og lydintoleranse på Landaasen Rehab siden 2007. Siden 2011 mer og mer opptatt av generell hørselsproblematikk. Brukt høreapparater siden 1999. Utdannet ingeniør (audio- og datateknikk).

En kommentar om “Auditiv nevropati

  1. Tusind tak, nu tror jeg faktisk det meste er faldet på plads for mig og det er ved at gå op for mig hvor uheldig min søn er. Han har udover auditiv neuropati og apd også lettere nedsat hørelse og jeg kan huske at jeg både var glad men også let overrasket da sygehuset valgte i januar at give ham høreapparater – for jeg havde jo hørt at det ikke virkede på apd, men udefra det du har sat ind så kan det bruges til auditiv neuropati, og det sat sammen med hans lettere hørenedsættelse giver pludselig mig en lidt bedre forståelse for hvorfor sygehuset gør som de gør og hvorfor det ser ud til at virke på min søn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *