Hva er nødvendig for barn med nedsatt hørsel?

Tips for barn med nedsatt hørsel.

Jane Madell og Carol Flexer holdt en presentasjon på AGBell’s første internasjonale konferanse i Madrid.

De snakket om hvor viktig hørselssansen er for å utvikle hjernens evne til å tolke lyder. Og de fortalte om forskning som bekreftet deres erfaring fra behandling av barn i USA.

Her er deres tips om hva som trengs for at et barn med nedsatt hørsel skal lykkes (i USA).

Tips 1)

Tidlig identifikasjon, altså hørselstesting av nyfødte. Da kan barna få apparat (høreapparat eller CI) etter 3-4 måneder. De som ikke testes som nyfødte, får det vanligvis ikke før de er 1,5 år.

Tips 2)

Barna må få apparater tidligst mulig. Og apparatene må være skikkelig justert. Det er ikke nok å bare få høreapparat eller CI. Man må også forsikre seg om at barna hører svake tale.

90% av det små barn lærer, lærer de ved å overhøre det som sies rundt dem. Og for å overhøre samtaler, er det nødvendig å høre svak tale. Jo bedre du hører, jo bedre lærer du.

Med apparater trenger barn å høre innnenfor det området som på engelsk stadig oftere kalles speech string bean (tale-brekkbønne).

“Tale-brekkbønnen” er en slektning av den mer kjente “tale-bananen“. Veldig grovt sett er tale-brekkbønnen overkanten av tale-bananen, eller sagt på en annen måte: bananskallet i bananens indre bue. Du må nesten forstå talebananen for å forstå tale-brekkbønnen.

Ved normale og svake talestyrker bør de ha god til ypperlig taleforståelse i stille omgivelser og i støyende omgivelser.

Hyppig testing vil vise om de får godt utbytte av apparatene. Hvis et barn ikke hører godt nok med høreapparater selv om de er optimalt innstilt, må CI vurderes.

Fjern-mikrofoner bør brukes allerede fra spebarn-stadiet. Til og med babyer trenger å høre.

Tips 3)

Apparater må brukes hele dagen. Forskning viser at barn som bruker apparater 10 – 12 timer per dag, gjør det bedre enn barn som bruker apparater mindre.

Tips 4)

Audiopedagogisk behandling / systematisk hørselstrening bør inkludere hele familien. Forskning gjort av Geers og andre, viser at barn som bruker kun muntlig språk, har bedre taleoppfattelse, taleevne, og leseferdigheter, enn barn som bruker tegnspråk.

Oppdatering: Dette tipset har skapt sterke reaksjoner, se kommentarene i bunnen av denne siden.

Tips 5)

Støtte fra familien er avgjørende. Barn er sammen med familien sin mer enn de er på skolen. Familien kan gi ypperlig språkstimulering. Behandlere må hjelpe hele familien til å lære det som er nødvendig for at de skal kunne være barnets beste språk-forbilde.

Tips 6)

Barn trenger et rikt språkmiljø. De trenger mer enn bare å vite navnet på gjenstander. De trenger inngående snakking om ting som skjer rundt dem. Se på denne skoen. Hvem sin sko er det? Hva skal vi gjøre med denne skoen? Hvor er den andre skoen som hører sammen? Hva er skoen laget av? Hvor er dine sko? Bruker alle sko? Bruker hunder sko? Jeg liker denne skoen. Jeg har lyst til å ha den på. Og så videre.

Tips 7)

Barn trenger massevis av muligheter til å lære. De trenger å dra til steder: parken, biblioteket, museet, dyrehagen, og så videre. Jo flere steder de besøker, jo flere muligheter er det til å snakke om ting.

Barn trenger bøker. Vi bør bør absolutt lese for dem minst 15 minutter hver dag. Jane’s standard-gave til babyer er bøker – med en beskjed om at foreldrene må lese massevis av bøker for babyen.

Babyer trenger også musikk. Syng for babyen! Ikke bry deg om du har god eller dårlig stemme, babyer bryr seg ikke om det. Dikt opp sanger som handler om det du gjør, for eksempel “Jeg vasker opp, vasker opp, vasker opp. Jeg vasker opp et glass, og det er fullt av såpe.”

Tips 8)

Barn trenger opplæringsopplegg som er fleksible og kan tilpasses slik at barnet lettere kan lykkes.

Det viktigste er å bruke fjern-mikrofon i alle undervisningssituasjoner, og gjerne i sosiale situasjoner som lunsj og pauser.

Barn trenger å bli plassert slik at de hører best mulig. De må også få lov til å flytte seg rundt for å høre bedre.

Audiopedagoger må være tilgjengelig for å bidra til bedre læring på skolen. Ha fokus på språkbruken i undervisningssituasjoner. Bruk språkterning for bidra til bedre språkutvikling.


Kilde:
https://hearinghealthmatters.org/hearingandkids/2019/what-does-it-take-for-a-child-with-hearing-loss-to-succeed/


Mer.

Har du lyst til å kommentere, eller bare lese hva andre har kommentert, må du rulle deg et stykke lenger nede på siden.

Oppdatering: Etter å ha lest kommentarene, kan jeg tenke meg at du veldig gjerne vil lese oppfølger-artikkelen Døve og tunghørte barn trenger språk.

Vil du bli varslet når nye artikler publiseres? Klikk her.

Bilde av et brev som er på vei til en postkasse.

7 kommentarer til “Hva er nødvendig for barn med nedsatt hørsel?

  1. “Audiopedagogisk behandling / systematisk hørselstrening bør inkludere hele familien. Forskning gjort av Geers og andre, viser at barn som bruker kun muntlig språk, har bedre taleoppfattelse, taleevne, og leseferdigheter, enn barn som bruker tegnspråk”
    Men har ikke forskning også vist at barn som får lære seg tegnspråk fra starten utvikler får bedre SPRÅKFORSTÅELSE og -UTVIKLING?
    Man kan gjerne få god tale oppfattelse, taleevne og leseferdigheter, og oppføre seg om en “papegøye”, men FORSTÅR de da språket UTEN anstrengelse?

  2. Enig med deg, Vigdis.
    Min forståelse er at det er uenighet innad i fagmiljøet, slik det er med mange områder i mange ulike fagmiljøer.

  3. Nå kjenner jeg at dere krenker faktisk tegnspråkbrukere ! Jeg vet at tegnspråkbrukere egentlig har gode lese og skriveferdigheter dersom de får tegnspråksstimulering fra fødselen og tidlig stimulering i skriftspråk . Jeg har sett noen tunghørte som ikke bruker eller lite tegnspråk sliter dessverre med lesing/skriving. Husk på at det er ca 20 % av hørende barn som har lese-og skrivevansker, og at 4% av dem er dyslektiker. Vi må også regne med det samme hos hos hørselshemmede.
    Per idag er det flere og flere tegnspråkbrukere som tar masteroppgaver og noen tar også doktorgrad.
    Jeg har lest flere forskninger til de som er imot tegnspråk og ser at flere av dem er dessverre manipulering.

  4. Det er beklageligvis vanskelig å unngå at noen føler seg krenket.

    Innlegget refererer til hva 2 behandlere mener er best for hørselshemmede barn. Og de sier at forskning støtter deres syn.

    Det er særlig deres tips nr 4 som er provoserende. Men vi får ikke vite hvor stor forskjell det skal være. Kanskje er det ubetydelig. Og ganske sikkert finnes det forskning som ikke underbygger deres syn.

    Ved en senere anledning håper jeg å kunne formidle noen som har et annet syn på det som påstås der. Om noen har tips om slikt, tar jeg gjerne imot.

    Forøvrig synes jeg det er mange nyttige tips som presenteres.

  5. Å hjelpe meg 😅 Tidlig og god tilgang til språk er det som er avgjørende ift språklig og kognitiv utvikling. Hvilket språk man bruker er underordnet.

    Jeg antar man har sammenlignet hh barn med hørende foreldre som ikke kan særlig Ts.

    Hvis jeg ikke husker helt feil, så står det i denne nye boka forskning som viser at døve/hh barn med døve foreldre leser bedre enn døve/hh barn med hørende foreldre. Det viser at det er tidlig tilgang til språk som er avgjørende:
    https://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Pedagogikk/Generell-pedagogikk/Barn-med-nedsatt-hoersel

  6. Nå er jo sikkert vi som selv er hørselshemmede, og som har et enormt stor nettverk av andre hh, farget av egne erfaringer rundt oss selv og de vi kjenner. Det er liten tvil om at flere av mine venner som er hh og ikke har tegnspråk som et av sine språk, i godt voksen alder, sliter mer psykisk enn de som er tospråklige. Det er god nok grunn til at jeg alltid anbefaler foreldre til hh barn å gi dem mulighet til å få Ts fra tidlig alder.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *