Om jeg har fått forklart hva mitt audiogram betyr? Hørselsdiagram, sa du? Sammen med hørselstesten? En kurve som viser hvor dårlig jeg hører? På et ruteark?

Nei, det kan jeg i hvert fall ikke huske.

Noen av de mange høreapparatbrukerne jeg har møtt, forteller at de aldri har fått vite hva audiogrammet deres betyr. Enkelte mener faktisk de aldri har sett sitt eget audiogram.

Audiogram ?

Her ser du audiogrammet til Lisa.

Det ble tegnet av audiografen som utførte en hørselsmåling på henne. Audiogrammet viser hvor mye dårligere Lisa hørte på testen, sammenlignet med normalhørende.

Røde rundinger gjelder for høyre øre, blå kryss for venstre.

Jo lenger ned på rutearket kryssene og rundingene er, jo dårligere hørte hun. skalaen til venstre viser hvor mange dB dårligere enn normalhørende.

Jo lenger mot høyre  kryssene og rundingene er, jo lysere tone ble testet. Og tall-skalaen øverst viser hvilken tone som ble testet. Tonene angis i Hz i stedet for C, D, E osv. Det er en oktav mellom hvert tall på skalaen. Diagrammet favner derfor 8 oktaver. Alle som har spilt piano eller keyboard, vet hva oktav er.

Talebanan ?

Her ser du talebananen – eller rettere sagt audiogrammet med talelydene inntegnet. Talelydene sprer seg i et bananlignende område.

Vi ser hvor i toneområdet de ulike talelydene ligger, og vi ser hvor sterke de er. Husk at dette er et gjennomsnitt. Noen snakker med svært svak stemme, andre med sterk stemme. Noen har lyder som er dratt nedover mot bassen, og andre drar de samme lydene oppover i diskanten.

Forklaring av audiogrammet

Nå er det mye lettere å se hvilken virkning Lisas nedsatte hørsel har på hennes evne til å høre hva folk sier. Som du ser, er Lisas hørselstap i diskanten så stort at hun ikke har en sjanse til å oppfatta s-lyder. Også f-, k- og p-lyder klarer hun i grunnen ikke å høre (så sant det ikke snakkes ganske kraftig. Og g-lyder er på grensen. Hun kan be folk snakke høyere, så hjelper det litt. Men det er jo grenser for hvor høyt folk gidder å snakke.

Ikke tro at talebananen gir deg hele forklaringen på hvilke talelyder du ikke kan høre. Er du nysgjerrig på hva jeg sikter til, ta en titt på Formanter.

Audiografen fortalte selvsagt Lisa alt dette (untatt formanter da) og enda mer:

• Hører bra i bassen (de dype tonene).
• Hører dårligere jo lysere tonene er.
• Trolig lettere forstår hva menn sier enn kvinner.
• Verre å oppfatte de lyse tonene med venstre øre enn høyre.
• Har lett hørselsnedsettelse i mellomtone-området på begge ører.
• Har moderat nedsettelse i diskanten på høyre øre.
• Har alvorlig nedsettelse i diskanten på venstre øre.
• Ofte kan misforstå ord med f- og s-lyder (flott/slått, sår/får, traff/trass, rist/rift, osv).
• Problemer med å forstå hva som sies når det er mye støy eller andre snakker samtidig.
• Oftere tar feil av hvilken retning en lyd kommer fra.
• Ikke lenger forstår så godt de som snakker fort.
• Tinnitusen (øresuset) som Lisa fortalte at hun hadde, i grunnen er helt naturlig hos mange som har nedsatt hørsel.

Høreapparater

Så kom Lisas audiograf inn på hvorfor høreapparater kunne være smart.

• Høreapparater ville være til stor hjelp for å høre bedre.
• Høreapparater ville greit kunne takle denne hørselsnedsettelsen (men likevel ikke gi normal hørsel).
• Tinnitusen trolig ville bli mindre merkbar med høreapparater.
• Høreapparater vill være viktig for sosialt samvær og daglig trivsel og dermed livskvaliteten.

Ikke nok med det, Lisa fikk disse tingene forklart på lettfattelig, jordnært norsk. Og hun fikk skikkelige svar når hun spurte om ting hun ikke hadde forstått.

Kun halvparten?

Hvor vanlige er at audiografen viser fram audiogrammet til pasienten?
Og hvor vanlig er det at audiografen forklarer hva audiogrammet betyr?

Er det egentlig noen vits å forstå sitt eget audiogram?

Nylig holdt jeg et par foredrag for tunghørte seniorer. Til sammen var det ca 100 tilhørere.

• Omtrent 50, altså halvparten, hadde sett sitt audiogram.
• Men bare 10, altså laaaaangt under halvparten, hadde fått forklaring på hva audiogrammet betyr!

Nå kan jo være at en god del av seniorene har litt dårlig hukommelse. Men siden jeg viste fram bilde av et audiogram, vil jeg tro at de fleste som har fått sitt audiogram fremvist av audiografen, ville klare å huske hvorvidt de har sett sitt audiogram.

Så legger jeg godviljen til, og sier at audiografen selvsagt forklarte audiogrammet samtidig med at det ble vist fram. Dermed sitter jeg igjen med at ca halvparten av de tunghørte tilhørerne mine ikke har fått noen forklaring på hva audiogrammet betyr.

Det ene foredraget var i indre Telemark, det andre var i Akershus. Bildet som tegnet seg, var svært likt begge steder.

Kommentarer

Det kom mange kommentarer da denne artikkelen ble diskutert på Facebook:

1. Jeg er aldri blitt forklart audiogrammet. Kjøpte en bok selv og satte meg inn i saken dengang det var aktuelt for meg.
2. Har aldri fått sett eller blitt forklart noe om audiogrammet. Fikk beskjed om å putte apparatet i øret og så trøkt ho på noe på pc, og thats it. Har tatt hørselstest hver 3 mnd i flere år men har ikke fått forklart mitt audiogram eller fått sett det. Er de ikke pliktig til å forklare hvorfor og hva som skjer med hørsel? Min audiograf er ikke interessert i å forklare noe som helst. Så var jeg på mestringskurs på Briskeby og hadde med audiogram dit. Der fortalte de og tolket audiogrammet, fortalte hvordan det sto til med hørselen, hvor stort hørselstap og hvor svikten lå i bassen. Fikk også vite der at man kunne kreve å få sine utskrifter av audiogram. Nå jeg har fått alle.
3. Jeg har fått informasjon av audiografen at jeg er heldig stillet, siden min lille hørselsrest ligger i «talefrekvensområdet»… (Hører «ok» med høreapparat på ett øre -døv på det andre -god nytte av SmartLink).
4. I en facebookgruppe som har 1.500 medlemmer, er det kun en håndfull som har fortalt at de ikke er blitt forklart audiogrammet. Det utgjør mindre enn 1/2 %. Selvsagt har mange av gruppens medlemmer ikke sett innleggene som forteller om manglende forklaring av audiogrammet. Dermed kan de ha unngått å fortelle om slikt. Likevel kan vi trolig konkludere med at manglende forklaring er forholdsvis sjeldent.
5. Audiogrammet er jo utgangspunkt for behandlingen. Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å tilpasse høreapparat uten å kommunisere rundt dette. Det er helt nødvendig med en forklaring for å kunne gi mine brukere en realistisk forventning, og fortelle hva jeg som audiograf forventer.
6. Veldig interessant å lese det dere skriver. Føler jeg får en mye bedre forståelse for hvordan ting oppleves for min sønn. Skulle bare ønske det var mere forståelse i familen og barnehagen. Opplever at mange tenker: han har høreapparat så da er det ikke noe problem da….