Mars 2017 ble Thomson et al’s studie «Hearing loss as a risk factor for dementia: A systematic review» publisert i Laryngoscope Investigative Otolaryngology. Den har fokus på hørselstap og demens, og ble utført av Rhett Thomson, Priscilla Auduong, Alexander Miller og Richard Gurgel.
Studien er en såkalt metastudie, altså en studie som forsøker å sammenholde resultatene fra flere andre studier.
Studiens hovedkonklusjon.
«Selv om hver av studiene som inngår i vår studie, benyttet litt ulike metoder for å vurdere deltakerne, viste hver av dem at hørselstap har en sammenheng med økt hyppighet av demens hos eldre.»
(«While each of the studies included in this study utilized slightly different methods for evaluating participants, each of them demonstrated that hearing loss is associated with higher incidence of dementia in older adults.«)
OBS.
Legg merke til at konklusjonen bare sier at det er en eller annen sammenheng mellom hørselstap og demens. Den sier ikke at nedsatt hørsel forårsaker demens. Konklusjonen sier heller ingen ting om at bruk av høreapparater har en gunstig virkning på demens.
Videre i rapporten nevnes bl.a. at:
- 6 av de 17 undersøkte studiene fant ingen reduksjon i kognitiv svekkelse hos de som brukte høreapparat. Bare 3 av de 17 hevdet at høreapparater reduserte kognitiv svekkelse.
- Bare 7 av studiene målte og tok hensyn til depresjon. Siden depresjon er en kjent risikofaktor for utvikling av demens, vil studier som ikke tar hensyn til demens gi en mindre pålitelig indikasjon på at hørselstap er en uavhengig risikofaktor for demens.
- For å finne ut mer om hvordan hørselstap og demens henger sammen, er det nødvendig med flere studier som tar hensyn til variabler som kanskje kan virke forstyrrende inn på resultatene, og studier som fokuserer på årsakssammenhenger.
2017-studien til Thomson et al vurderte 17 andre studier. Lancet-rapporten 2017, som jo også er en metastudie, vurderte kun 3.