Hører du dårligere én dag og bedre en annen? Eller kanskje fra en uke til en annen? Da har du såkalt fluktuerende hørsel.
De aller fleste har sannsynligvis erfart hvordan hørselen svekkes ved influensa og forkjølelse. Og hvordan hørselen returnerer til normalen etterpå.
Å være lenge i kraftig støy, f.eks. noen timer nær høyttalerne på festival, gir nedsatt hørsel hos de fleste. Men det er vanligvis bare midlertidig. Etter en dag eller to hører man like godt som før.
Allmennleger vet litt om alt. Derfor kan det ofte være så som så med hva de vet om nedsatt hørsel og høreapparater.
Her er noen eksempler på «oppmuntrende» ord som enkelte amerikanske leger har gitt til sine tunghørte pasienter.
De fleste med nedsatt hørsel kan få en bedre hørselssituasjon. Det store flertallet trenger ikke annet enn godt tilpassede høreapparater. Moderne høreapparater har vært gjennom en rivende utvikling de siste 25 årene.
I Norge er det gratis å få høreapparater. Og hvis man ikke er fornøyd med hvordan høreapparatene fungerer, er det svært ofte teknisk mulig å få dem justert slik at man hører bedre.
Norske myndigheter har spyttet inn en del millioner i utvikling av norsk talegjenkjenning. Det har båret frukter, men hørselshemmede har dessverre ikke fått noen merkbar glede av det ennå.
Fram til 2015 sponset myndighetene utvikling av datamaskinbasert system for å oversette tale til tekst, også kalt talegjenkjenning. Men så fant de ut at de ikke ville mer.
Oppdatert 04.10.2024.
Der hvor mennesker møtes, blir det vanligvis mye babbel-støy. Ofte er det også bakgrunnsmusikk.
Alle disse omgivelseslydene gjør det vanskelig for mange å høre hva folk sier i sosiale situasjoner selv om de takler det greit når de har dem på tomannhånd.
Og hva er vitsen med å omgås andre mennesker hvis du ikke hører hva som blir sagt?
I slike tilfeller tenker jeg på hvor vanvittig underkommunisert «skjult hørselsnedsettelse» er.
Matthew Hall, Wyatte Hall, og Naomi Caselli, publiserte våren 2019 en forskningsartikkel kalt «Deaf children need language, not (just) speech» («Døve barn trenger språk, ikka bare tale«). De har også publisert en folkelig kortversjon på bloggen Acadeafic, både skriftlig (us english) og på tegnspråk (ASL).
Der betviler de forskeren Geers’ konklusjoner om at barn som bruker kun muntlig språk, får bedre taleoppfattelse, taleevne, og leseferdigheter, enn barn som bruker tegnspråk.
Se Tips 4 i blogginnlegget Hva er nødvendig for barn med nedsatt hørsel?