Av: Geoffrey Cooling
Original: Best Practice Hearing Care & Self Fit Hearing Aids, A Contradiction?
Geoffrey Cooling skriver om og for et europeisk høreapparat-marked. Hans synspunkter er derfor ikke direkte relevante for norske forhold. Likevel er mange av hans tanker om beste praksis hørselsomsorg og selvjusterende hørapparater høyst interessante for oss.
Fortsett å lese Best praksis hørselsomsorg og selvjusterende hørapparater – en selvmotsigelse?
Når du hører dårlig i mellomtone-området kalles det basseng-tap. Men det er kanskje mer beskrivende å si basseng-hørsel eller hengekøye-audiogram. På engelsk kalles det cookie-bite hearing loss.
Basseng-tapet kan etter hvert blir så stort (dypt) at du får vanskeligheter med å forstå hva folk sier. Da vil du sannsynligvis skaffe du deg høreapparater. Men hvilke apparater er best?
Når hørselsnedsettelsen er i bassen og du hører godt i diskanten, kalles det reverse-slope hearing loss (RSHL) på engelsk. På norsk vil vi ofte kalle det for bass-tap.
Det er sjelden at folk har denne typen hørselstap. Neppe flere enn 2 – 4.000 her i landet.
Hører du dårligere én dag og bedre en annen? Eller kanskje fra en uke til en annen? Da har du såkalt fluktuerende hørsel.
De aller fleste har sannsynligvis erfart hvordan hørselen svekkes ved influensa og forkjølelse. Og hvordan hørselen returnerer til normalen etterpå.
Å være lenge i kraftig støy, f.eks. noen timer nær høyttalerne på festival, gir nedsatt hørsel hos de fleste. Men det er vanligvis bare midlertidig. Etter en dag eller to hører man like godt som før.
De fleste med nedsatt hørsel kan få en bedre hørselssituasjon. Det store flertallet trenger ikke annet enn godt tilpassede høreapparater. Moderne høreapparater har vært gjennom en rivende utvikling de siste 25 årene.
I Norge er det gratis å få høreapparater. Og hvis man ikke er fornøyd med hvordan høreapparatene fungerer, er det svært ofte teknisk mulig å få dem justert slik at man hører bedre.
I mer enn 5 år hadde jeg justert høreapparatene mine selv.
Så skjedde noe uventet.