Mens talelyder befinner i et toneområde som spenner over litt mer enn 4 oktaver (ca 250 Hz til ca 5.000 Hz), dekker musikklyder nesten 10 oktaver (ca 20 Hz til ca 16.000), altså hele det hørbare toneområdet hos unge normalhørende.
Dette får konsekvenser for hvordan høreapparatbrukere opplever musikk.
Instrumentenes toneområder
Ulike instrumenter spenner som oftest over ulike toneområder (frekvensområder). Siden folk med hørselsnedsettelse vanligvis har størst skade i de lyse tonene, vil noen instrumenter lyde temmelig ulne for de fleste som hører dårlig. Hvor godt kan høreapparater kompensere for dette?
Nedenfor ser du hvilke frekvensområder som er typisk for ganske mange instrumenter.
Høreapparatenes forsøk på å kompensere
Ganske mange høreapparater ikke klarer å forsterke toner som er lysere enn ca 5.000 Hz (= 5 K), for de er først og fremst beregnet for å oppfatte tale.
Dessuten er sjekker en hørselstest så godt som aldri hvordan din hørsel er for dypere toner enn 125 Hz. Dermed vil ørets eventuelle skader i bassen ikke bli kompensert av høreapparatene. Dette får i så fall negativ betydning for opplevelsen av musikkens bassområde.
Den skadede hørselen har typisk også mistet mye av evnen til å oppfatte svake lyder. Heldigvis kan apparatenes WDRC-funksjon avhjelpe dette på en forholdsvis bra måte.
Men den skadede hørselens reduserte evne til å oppfatte raske endringer i lydbildet, kan apparatene gjøre lite med.
Det samme gjelder hørselens svekkede gehør og reduserte evne til å skille nærliggende toner fra hverandre.